Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på selhistorie.no

"Fra fortid til framtid"

Selsverket

selhistorie.no bringer lokalhistorie fra Selsverket. Selsverket ligger rett nord for Otta i Gudbrandsdalen.

selhistorie.no/forsiden

Verking minnes lensmannslivet i nabokommunen

Ola Ulvolden kom frå Selsverket.

I 1945 kom verkingen Ola Ulvolden over ei annonse frå det 9. politikompani – Rikpolitiet, som skulle ta inn nye elevar. Han søkte, og kom inn. Det vart starten på eit spennande liv som lensmann i Vågå.

Det toppa seg i 1968, da han skulle pågripe ein innbrotstjuv og vart skote på med pistol. – Akta dig, ropte den svenske innbrotstjuven og skaut mot lensmannen.

Les artikkelen

 

Syver Ulvolden en institusjon på Selsverket og Mysuseter

Syver Ulvolden døde 2. januar 2012. Med det er en instutusjon på Selverket og Mysuseter borte. Gardguten fra Ulvolden la ytterligere mål under plogen før han overlot garden til neste generasjon, og som altumuligmann på Mysueter er det mange som har mye å takke Syver for.

Han var opptatt av lokalhistorie og bidro sjøl med artikler fra Mysuseter og Selsverket, blant annet fra kopperverkets tid og om garden, skogen, seter og seterlivet og mosetaking i fjellet. Syver var også en verdifull lokalhistorisk kilde i en rekke artikler, både her på selhistorie.no, i Sel Historielags bøker "Gåmalt og nytt frå Sel" og i en rekke andre sammenhenger.

Rolf Ulvolden trakk historiske selværer fram i lyset

VERKINGEN og ottaværen Rolf Ulvolden var lokalhistorisk engasjert og tok flere initiativ som vi kan huske han for etter at han døde 21. februar. Han stod i spissen for å få reist en byste av verkingen Paul Botten-Hansen ved Sel kirke, og han var sentral i arbeidet med å få Pillarguri på sokkel ved Grand. Rolf Ulvolden bidro også med artikler i Historielagets bøker.
............................................Les artikkelen

Rolf Ulvolden under arbeidet med å finne en stein til bysten av Paul Botten-Hansen på Selsverket.

Bjørkly Kafé for turister, bygdafolk og lojserende

SELSVERKET: Nederst i Verkensbakkom, like ovenfor der Mysusetervegen tar av fra E-6, ligger Bjørkly, huset til familien Barhaugen.

Her dreiv Mathias og Kari Barhaugen kafé og overnattingsvirksomhet i 1950-årene.

Medbrakt mat på Kaffestuggu på Stampen

PAPIRHUSET: I papirhuset på Stampen på Selsverket møttes karene ved langbordet og kjøpte seg kaffe hos Kari Stampen, mat hadde de med fra heime.

Det ble drukket mye kaffe mens de ventet på at kornet ble malt.
......................................Les artikkelen
Kaffestugu var i Papirhuset, huset til høyre i forgrunnen. Bildet er fra 1917.

Historien om Stampen og stampingen ved Ula

STAMPET VADMEL: På 1600-tallet ble det anlagt kobberverk ved Stampen ved Ula på Selsverket, og på 1800-tallet var det både mølle, stamping og sagbruk i drift på Stampen. (05.09.2009)

Engebret Ulvolden minnes krigspåsken 1945

PÅSKEN: I påsken 1945 ble Engebret Ulvolden og to karer fra Skjenna og Mo beordret av SS og Gestapo til å dra til Rondane Fjellstue og vente der. – Det viste seg at vi skulle innover i høgfjellet til Mjølrakkhaugom for å kjøre fram et flyslepp som Nilseng og kameraten hans Frøysland hadde måttet røpe, forteller Engebret i sleksboka "Ulvolden på Selsverket". (02.04.2009)

Setervegen til Mysuseter ble ferdig i 1887 

ULDALEN: 18. juli 1887 klokka fire på ettermiddagen var det åpningsfest for setervegen gjennom Uldalen, fra Selsverket til Mysuseter. Inngangsprisen til festen var ei krone, og det møtte 33 personer. Overskuddet på kr 15,54 gikk til veganlegget.

Før kjerrevegen ble bygd kunne en ikke kjøre før etter nyttår. Da hadde isen lagt seg på Ula, og en kunne kjøre på isen. (17.01.2009)

Drev omførselshandel med dragkjerre langs landevegen

SKREPPHANDLER: En form for omsetning av varer fram til slutten av 1930-årene var såkalt omførselshandel. Skrepphandlere gikk fra gard til gard og bød fram varene sine. Det var gjerne små artikler til husholdningsbruk som var lett omsettelige og ikke så tunge å bære med seg. Harald Bråthen fra Selsverket dreiv slik handel. (06.04.2008)

Tatere og vegfolk passerte gjennom bygda

VEGFARENDE: I trettiåra var det mange tatere og andre vegfolk som fór rundt i bygdene. Taterfølgene var årvisse. Hver vår og utover sommeren og høsten kom storfamilier med mange unger kjørende med hest og kjerre, og slo seg ned på Tatersletta sør for Ulvolden på Selsverket. Der holdt de som regel til et par-tre dager. (31.03.2008)

Fireåring fra Ulvolden alene mot mitraljøsene

FLYANGREP: Jeg kastet meg ned og lå stille til flyene var rett over meg. Så løp jeg igjen. Da satte haleskytterne i gang mitraljøsene. Det sprutet jord omkring meg, og etter at jeg hadde kastet meg ned, traff prosjektilene bakken tett inntil kroppen min på alle sider, til og med mellom beina mine. Dette forteller Arne Ulvolden om den dramatiske situasjonen fra aprildagene 1940. (12.03.2008)

Bygging av ny vei i Verkensbakkom

ARBEIDSLØSHET: I slutten av 1920-årene var stikkingen av ny vei i Verkensbakkom utført, men ikke alle grunneierne var villig til å gi fri grunn til veien slik kommunen forlangte for å gi støtte. Det var da man gjorde et genialt trekk i ei tid med stor arbeidsløshet. (27.02.2008)

Var gardskar og sveiser i Skjena før krigen

GARDSKAR: Som sekstenåring begynte Oskar Rønningen (f. 1921) som gardskar på Skjenna, på oversida av dagens E-6 nord for Selsverket. Der var Gunvald Formo en god arbeidsgiver. En gang var han med Gunvald og satte opp et lite sagbruk oppe ved den gamle Ultungveien. De brukte ei gammal, ustyrlig merr til tømmertransporten, og en gang havnet merra på ryggen under kjøringen. Da var kniven god å ha, skriv Oskar. (06.02.2008)

Verking ble universitetsbibliotekar og litteraturkritiker

Paul Botten-Hansen (f. 1824) ble født utenfor ekteskap og vokste opp hos sine besteforeldre på Botten på Selsverket. Etter Pauls død i 1869 skriver professor Ludvik Daa i boken ”Vidar” hvor skuffet Paul ble da Henrik Ibsen ga ut boken Peer Gynt. Han jobbet selv med stoffet, men da det var hans beste venn, Ibsen, fikk han tilgivelse. (23.01.2008)

Samlet ski til engelske soldater (3)

SVERIGE: Jeg traff en Oslo-kar som fortalte at de engelske soldatene på Gjetsisetra hadde tenkt seg over til Sverige, og at det var igangsatt innsamling av ski til soldatene. Det skriver Oskar Rønningen i artikkelen ”Sel og Mysuseter aprildagene 1940”. (07.01.2008)

Ryktene svirret på Mysuseter (2)

FRONTLINJE: På Mysuseter gikk det rykter om at tyskerne holdt på å samle mannfolk som de skulle sende foran seg gjennom en frontlinje som engelske og norske styrker hadde etablert i Rosten. Det skriver Oskar Rønningen i artikkelen ”Sel og Mysuseter aprildagene 1940”.

Dramatisk melketur til Otta (1)

 FLYALARM: ”Jeg hadde så vidt fått levert melka da flyalarmen gikk. Nærmeste tilfluktsrom var kjelleren under Otta Kooperative, så jeg sprang dit. De første bombene falt nesten før vi kom inn i kjelleren”. Det skriver Oskar Rønningen i artikkelen ”Sel og Mysuseter aprildagene 1940”. (02.01.2008)

Ny artikkelserie fra Krigen

KRIGSSERIE: selhistorie.no bringer en ny artikkelserie fra aprildagene 1940, denne gang skrevet av Oskar Rønningen opprinnelig fra Selsverket. (02.01.2008)

Magnus Berg

– billedhuggeren med de «sterkt rystende hender»

Av Rolf Ulvolden, Otta

Sel kommune kan være stolt av en kar som Magnus Berg fra Selsverket. På 1600-tallet ble han en anerkjent kunstner fra sin base ved Kongens hoff i København. Med sine sterkt rystende hender skar han ut de fineste arbeider i elfenben.

Historielaget sikrer seterhistorien øst for Selsverket

Av Kjell Arne Bakke, Oslo

Sel Historielag har dokumentert alle setrene øst for Selsverket: Kirstidalssætra, setrene på Mysusæter, i Ultunga, Pungsetrene, setrene på Kampen og Hamnsætrin. Enda lengre inn i fjellet var setrene i Musvoldalen, Gamalsætra og Bjørnhollia seterstul.

Historiske glimt fra Selsverket

Av Syver Ulvolden, Selsverket

Når en skal skrive om Selsverket er det naturlig å begynne med Sel kobberverk som ble etablert i 1624, etter at brukeren på Ulvolden, Hallvard Ulvollen, hadde funne ei kobberåre på Rustom. Han var opphavet til at smelteverket ble bygd ved Ula. Kobberverket satte sitt preg på kretsen. Skolekretsen Selsverket går fra Formo og Formofetten i nord til Bekken og Øien i sør.

I dette området var alle eiendommer krongods, og oppsitterne var leilendinger som  betalte avgift til Kronen. Kobberverket på Selsverket ble anlagt 20 år tidligere enn kobberverket på Røros. Driften varte fram til 1789, da storflommen ødela anlegget. Under en auksjon på Bræe i 1743 fikk leilendingene kjøpt eiendommene og ble sjøleiere.

Les artikkelen

Les mer om Syver Ulvolden

Selsværket poståpneri

Av Per Erling Bakke, Otta

2. november 1896 flyttet Selsværket poståpneri til Otta jernbanestasjon, og endret samtidig navnet til Otta poståpneri. Fire dager tidligere hadde toget som åpnet jernbanestrekningen Tretten - Otta rullet oppover dalen.

Les artikkelen

Ulvolden på Selsverket

1596 -1996

Av Kjell Arne Bakke

og Per Erling Bakke

Dette er ei bok om garden, menneskene og dagliglivet i Ulvoldenslekta på Selsverket i Sel.

Les mer om boka

Ulvolden gard på Selsverket

I dag holder Otta turistsenter

til på deler av den gamle garden.

Les mer om dagens Ulvolden og turistsenteret her.

______________________________________________________________________________________________________________________

selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.

Organisasjonsnummer 990 783 624

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 8. januar 2012.

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo