Innholdet i avisa Laagen under krigen

Bjarne Fredriksen oppsummerer hva avisa Laagen brakte av stoff fra 1941 til 1945 – under okkupasjonsårene – med papirrasjonering og streng pressesensur. Avisa var underlagt nazimyndighetenes kontroll og redaktøren var pålagt å skrive slik makthaverne ønsket.

Av Bjarne Fredriksen, Otta

Det er underlig å lese avisa når jeg sitter med fasiten.

Forsider om krigens gang

Forsiden er nesten uten unntak viet krigens gang, sett fra tysk side. I tillegg er det diverse taler, opprop og arrangerte begivenheter som involverer Terboven eller Quisling. Det blir lagt stor vekt på germanernes fellesskap og storhet nå og i fremtiden. I begynnelsen ”seirer Tyskland på alle fronter”. Inne i avisen får alle ministre, eksempelvis Fretheim, Riisnes, Lie, Lunde og Skancke boltre seg, pluss lagledere av alle slag: blant andre Brynhildsvoll, Lundesgård og Klevenberg. NS-propagandaen var

Laagen 26. april 1945

Propagandaen endrer karakter
Med Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 forandrer propagandastoffet karakter. Kampen mot bolsjevismen/kommunismen blir det altoverskyggende. Det er leserbrev fra norske soldater på Østfronten (blant annet Leningrad, Don, Rostov, Kuban og Malgobek), deriblant fra Sverre Ryen.

Dette er krig på liv og død. Tragisk er det å lese de stadige ”Vår sønn falt på Østfronten i kamp for den sak han trodde på”. Samtidig står det om oppsetting av minnestøtter over dem som falt i kampen mot tyskerne i 1940.

Før Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941 har avisen en god del pent å si om amerikanske politikere. Nordmenns nære forhold til USA var sikkert medvirkende til at Laagen hadde flere reportasjer om landsmenn på andre siden av Atlanterhavet. ”Vanlige” nyheter fra Nord-Amerika fortsetter krigen ut.

Referater og oppskrifter
Nesten hver dag har avisen mange gode råd om hvordan man kunne utnytte alle spiselige vekster til matlaging; hvordan benytte fisk, husdyr og villdyr til siste trevl. Forslagene og oppskriftene er tydelig ført i pennen av folk (kvinner) som har svært godt rede på mat.

Journalistisk er ikke Laagen mye å skryte av. Å mene noe, måtte man vel være tilbakeholden med. For øvrig består innholdet av referatsaker fra fylkesting, møter i herreds-/kommunestyrer, pluss forordninger –  altså bestemmelser om hvordan folk måtte te seg.

Lite fra Sel og Heidal
Nyheter fra Sel og Heidal er det mildt sagt lite av, bortsett fra én: en reportasje og to bilder fra ungdomslagsstevnet på Otta våren 1941. Ellers omtaler avisen saker som OKB, følger av Tesse-utbyggingen ble behørig referert, også tanker om tamrein i Rondane og intervjuer med ordfører Juel Hanssen, Pål Nuvstad og Tor Tofte.

Ellers er det mest småhistorier om gardbrukere som for 60–70 år siden undret seg over hvor det var blitt av sauen deres. Kanskje hadde jerven forsynt seg? Helst var det nok lausbikkjer! Kaldt om vinteren var det, og om sommeren var det mye blåbær.

Og videre: Selsmyrene burde røyklegges mot sensommerkulde, stor påsketrafikk i 1941 og 1942, losjemøter – der det ble sunget om Gud og konge, samt mangel på tobakk og kaffe – mesteparten ført i pennen av Nico (Nils Oddvar Haugaløkken).

Knapt reklame

Salgsreklame/annonser fra forretninger i Norddalen fantes knapt, kun åpningstider for tannleger og advokater – og naturligvis tid og sted for NS-møter/foredrag og appeller. Men hushjelper, gardskarer, stallgutter, serveringsjenter og gravedder var det behov for, pluss at folk utover i 1943 og -44 gjerne ville bytte ting.

Laagen 16. oktober 1944.

Selv om dansefester og julemoro ikke var tillatt, var det mange teater- og revyforestillinger, diverse musikere viste sine kunster – også lokale, og det var tivoli på Otta.

Nederlagstanker hos nazistene
Etter El Alamein og Stalingrad er piffen gått ut av Laagens førsteside og propagandatalene. Kommunistiske terrorbander er på farten i Norge og dreper sivile; det samme gjør engelske raid.

Nederlagstankene er klart til stede hos Terboven og Quisling.

Mens både norske og tyske soldater fryser på Østfronten, setter Hitler sin lit til nye våpen der han forskrekket opplever de alliertes bombing av tyske byer.

Ingenting om tyskerne
Men – var det tyskere på Otta, i Rosten, på Dombås eller for den saks skyld i Heidal?

Ikke ei linje eller et bilde har Laagen om okkupasjonsmaktens soldater. Var det forbud mot å skrive om hvor soldatene var stasjonert?  Det var ellers velkjent hvor forlegningene var, blant annet gjennom Deutsche Zeitung in Norwegen.

Det står ingenting om hva soldatene på Otta foretok seg, men det står litt om svartebørs, ulykker, vær og føre, kjøttpriser, at folk i dalen ikke har oppdaget hvilken fortreffelig matfugl kråka er, idrett, generator-knott, årsmøte i sanitetsforeningen og en og annen appell.

Hjemmefronten stoppet avisa
Hele førstesida 8. mai viser bilde av Håkon 7. og kronprinsparet med teksten: ”Norge er igjen fritt”. Samme ettermiddag stoppet Hjemmefronten avisa.

Den aller siste utgaven av Laagen på frigjøringsdagen 8. mai. Fra starten i 1923 og gjennom hele krigen ble avisa redigert av Ivar Høvik, men han forlot avisa dagen før frigjøringen. Den siste avisa ble redigert av Sigurd Skogheim, noe den bar preg av.
Faksiimile fra boka "I døgnets tjeneste" av Kristian Hosar.

Denne artikkelen ble første gang publisert i sin helhet på selhistorie.no 02.09.2012.

____________________________________________________________________