100 år siden jernbanen Otta – Dombås ble åpnet
Otta stasjon 5. desember 1913. Ikke så mange hadde møtt opp da åpningstoget kom til Otta denne desemberdagen for 100 år siden. Været var heller ikke det beste. I togsettet var det blant annet to sovevogner og en salongvogn. På stasjonsbygningen sees reklameskilt for forskjellige virksomheter som på denne måten reklamerte for sine tjenester. Foto: H.H. Lie, hentet fra Norsk Jernbanemuseums årbok 2013. Otta har tradisjon for å feire jernbanen, og i år feirer vi nok et jernbanejubileum. I disse dager er det 100 år siden Otta–Dombåsbanen ble åpnet. Jubileet ble markert lørdag 7. desember med et eget veterantog. Jernbaneverket i samarbeid med NSB, Norsk Jernbanemuseum, Dovre og Sel kommuner inviterte på togtur Otta – Dombås –Otta, slik det ble gjort i 1913. Av Per Erling Bakke, OttaJubileumsturen er den tredje 100-årsfeiringen av jernbanen på Otta. Den første var i 1954, da Otta var ett av stedene langs Dovrebanen som feiret den første jernbanen i landet: Hovedbanen Christiania – Eidsvoll som ble åpnet i 1854. Den neste var for bare 17 år siden, da vi feiret at jernbanen kom hit i 1896. Jernbanen la grunnlaget Utviklingen skjedde raskt. Alt ved århundreskiftet var det etablert tre hoteller i tillegg til skysstasjon. Postkontor, telefonselskap, apotek, bank, bokhandel, bergverk og steinindustri var etablert, og handelsmenn startet sine landhandlerier. I 1908 ble Sel egen kommune, med både lensmann og distriktslege som hadde kontor og bolig på Otta. Grunneiere solgte eller bygsla villig bort tomtegrunn. Østlandske Stenexport etablerte seg og kjøpte opp store arealer som i sin tid ble solgt videre til boligtomter. Jernbanestasjonen med sine mange ansatte, ble stedets største arbeidsplass. Med dette var det skapt et godt grunnlag for framtidig vekst og utvikling av stasjonsbyen. Ett kart fra omkring århundreskiftet viser kvartalsstrukturen med regulerte breie gater. En byggmester betegnet framveksten den gang slik: Fra stasjonsby til by Artikkelen fortsetter nedenfor bildet. Otta – DombåsbanenDombås stasjon 5. desember 1913. Ett hundretalls personer hilste åpningstoget da det kom til Dombås. Flagg var heist og det ble holdt taler og hvor banen ble ærklært offisielt åpnet. Dagen etter var banen i full drift. En rutetabell fra dette året viser at hurtigtog mellom Otta og Dombås, med tre stopp underveis, brukte 1 time og 46 minutter. Foto: H. H. Lie, hentet fra Norsk Jernbanemuseums årbok 2013. Arbeidet startet 1909 Høsten 1911 var linjen planert helt fram til Laurgard. Planen var at stasjonen på Sel var tenkt lagt i skråningen opp for Laurgard, men den ble av geografisk årsak flyttet lengre sør, på grunn under Øygarden. Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Sidespor var anlagt til Østlandske Stenexport sitt lagerhus som sees i høyre bildekant. Bedriften anla omkring 1917- 1918 taubane fra bruddet ovenfor Lalm og over åsen og ned til lagerhuset. Herfra gikk transporten med klebertalkum videre med tog. Sel mistet togstopp for persontog i 1965, men på grunn av stor godstrafikk var stasjonen betjent fram til 1975. I forgrunnen Sell Hotell. Det sto tidligere i Rosten der det var brukt under anleggstida. Hotellet var blant annet brukt av turister som kom med toget og som overnattet der før ferden gikk videre til seterpensjonatene på Høvringen. Bygningen ble revet i 1970-årene. Foto: Carl Normann. Arbeidet i Rosten bød på store utfordringer i form av fjellsprengning. Her ble sprengt ut tre tuneller med en samlet lenge på 385 meter. Banen var bygd for 15 tonns akseltrykk. Det var imidlertid ikke den ”gamle bana” sør for Otta, den var bare for 12 tonn. – og ble ferdig 1913 2000 døler feiret på Otta
I Bygdebok for Vågå og Sel, bind 4, dokumenterer Ivar Teigum ut ifra egne studier en nøye beretning over de som arbeidet på bana gjennom Sel: ”Under dei fem anleggsåra 1909–13 kan det ha vore så mange som 250–300 mann sysselsette til kvar tid med jernbaneutbygginga gjennom Sel kommune. I 1910 finn vi 75 mann buande i Selsverket krins, på Sel og i Rostgrenda til saman litt over 190, på Otta om lag 25. Med utgangspunkt i folketeljinga frå 1910 reknar vi med at 288 personar til saman på teljetidspunktet* var direkte sysselsette i anlegget”. Teigum konkluderer med at i avdeling 1 Sel, i årene 1910–1914 fordelte arbeidstakerne seg slik: 20,6 prosent hadde Sel som heimkommune, 33,3 prosent kom fra andre kommuner i Gudbrandsdalen, mens de resterende 46 prosent var fra andre steder i landet. Av svenske arbeidere var det bare en håndfull i Sel. *Tellingsdagen var 1. desember, og arbeidet var gjort i løpet av to uker.Følgebrevet, stemplet januar 1911, viser at Otta - Dombåsbanen, avdeling 1, (Sel) hadde kontor på Otta under anleggstida. Av følgebrevet går det fram at anlegget hadde portofrihet for sending av pakkepost til en av sine ingeniører bosatt på Laurgard.Bodde på gardene På Villa Westend på Otta ble det leid ut husrom til to jernbaneingeniører, den ene hadde familien med. På Sygard Loftsgård bodde en ”distriktskasserer ved Jernbanen” og på Nyhusom to ”jernbanekontorister”, den ene med kone og ett barn. På gardene videre nordover hadde mange av anleggsfolket fått seg husrom, enkelte hadde også her med seg ektefelle. Således bodde på Nordre Kleivrud (Øien) fem arbeidere, derav én med ektefelle. På Midtre Kleivrud bodde det en familie på fem, både far og to sønner arbeidet på anlegget. På Hole bodde det seks, og på Geitsida var det bosatt sju anleggsarbeidere. Også Ulmo, Smedstuen, Tollefstuen, Botten, Moen og Skjenna huset flere. På Stampen og Garden huset de fem hver, likedan på Ulvolden, av dem én svenske. Fyll og spetakkel
Fest for anleggsfolket ”Festen for anleggsarbeiderne på Otta–Dombåsbanen i går ble meget vellykket. Et par hundrede deltagere samlet seg på Otta stasjon og fulgte med toget, som kl. 11.30 avgikk til Dombås. En masse folk var fremmøtt så vel på Otta stasjon som ved de andre stasjoner oppover. Lillehammer Musikkforening spilte ved hver stasjon. Ved ankomsten til Dombås ønsket ingeniør Worsøe arbeiderne velkommen til festen og uttalte håpet om, at den måtte bli vellykket. Deretter holdt overingeniør Dag et foredrag om det avsluttede arbeid ved banen, og ga samtidig oversikt over banens kostnader. Tilslutt bragte han en takk til dem, som hadde holdt ut med dette arbeidet helt til slutten. Banedirektør Darre Jensen ønsket deretter på hovedstyrets vegne velkommen til festen og uttalte håpet om, at banen ville bli til nytte og glede for distriktet. Derpå frambar han en takk til ingeniørene, som hadde levert tegningene til banen, til kontorpersonalet, oppsynsmennene og ikke minst til arbeiderne. Han hadde sjøl vært jernbanemann i 20 år, så han hadde mange gode venner blant jernbanearbeiderne. Også arbeidernes hustruer bragte han en takk. Det var ofte et vanskelig verv, mente han, å være en jernbanearbeiders hustru. Til slutt utbragte banedirektøren et 3 x 3 hurra for den nye bane. Ved togets avgang fra Dombås fulgte det med ca. 900 mennesker, som alle skulle delta i festen. Ved ankomsten til Otta var det med festdeltagerne visstnok henimot et par tusen mennesker på føttene." Fest på Solvang En smuk høitidelighet Åpningen av Otta–Dombåsbanen fant sted fredag (5. desember). Ekstratoget som var oppsatt i anledning av åpningen gikk fra Kristiania torsdag kveld ved 23-tiden og kom til Lillehammer ved 5-tiden om morgenen. Her ble toget stående, mens de reisende oppholdt sig i sovevognene til ca. kl. 09.30 da det gikk oppover dalen med de innbudne her fra byen. I de makelige førsteklasses kupeer rullet man forbi den ene stasjon efter den annen. Toget stoppet bare ved enkelte stasjoner for å ta med de respektive ordførere som var innbudt til åpningen. På Otta var flaggene heist, været var imidlertid dårlig, ca. 50 personer var møtt opp på stasjonen. På Dombås var møtt fram ca. 100 personer. Nærmest stasjonen var flagg heist og foran stasjonsbygningen var talerstol reist, pyntet i norske farger med baldakin over. Banedirektør Darre Jensen ga en kort oversikt over banens historie. Statsråd Urbye brakte kongens beste ønsker for distriktene som vil bli berørt av banen og uttalte hans håp om at de forventninger disse stiller til banen må gå i oppfyllelse. (Statsråden fortsatte) Når vi taler om den nasjonale betydning av et anlegg som dette, så skal vi også huske dens betydning av at det øker landets vernekraft, om faren skulle true oss. Etter å ha takket alle som hadde arbeidet med anlegget, erklærte han banen for åpnet. Ved middagen referte Amtmannen følgende telegram fra Kongen: Sandringham 5.12.13 Efter Middagen servertes kaffe avec og man tilbragte en Times tid i hyggelig Samvær, indtil Toget ved 6 ½-tiden satte sig i Bevegelse nedover igjen. Festen var slut. Ordførerne steg av – den ene efter den anden paa Stationene nedefter. Snart begynte det at tømmes i Kupeene. Men alle var begeistret over turen” Tog og bil avløser hestetransporten Toget og bilen tok etter hvert over kommunikasjonene og det gamle skysstellet og skysstasjonene i Gudbrandsdalen fikk etter hvert sin avløsning. Det var blitt ei ny tid. Kilder: Denne artikkelen ble første gang publisert i Norddalen 12. desember 2013 og er republisert på Selhistorie.no 14. desember 2013. selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo |