Skidretten blomstret på Otta i 1960- og 1970-årene. Barn og unge i hopetall møttes til ukentlige gatelangrenn Synna brua. Skiaktiviteter hører likevel mer heime i skisporet. Ildsjeler fra Rondane skiklubb og Otta Lions Club satte dermed i gang dugnad for å skaffe Otta ei lysløype.

Av Ola Tamburstuen, Otta

40 personer deltok i lysløypedugnaden en oktoberhelg i 1969. Her er seks av dem, fra venstre: Edvin Bråtå, Per Bakke, Ivar Hammervold, Ola Tamburstuen, Theodor Andersen og Per Erik (Pelle) Hedlund. Foto: Gudbrandsdølen.

Og arenaen ble fortsatt Synna brua – på Kyte- og Blekaøya.  Høsten 1969 ble grunnarbeidet utført. Lysløypa bestod av 42 lyspunkter, og var over 1800 meter lang. Otta Lysløype ble åpnet i januar 1970. Gatelangrennene hadde fått sin avløsing og Ottafolk si løype for trim på kveldstid.

En av ildsjelene bak tiltaket var Ola Tamburstuen, som her skriv om arbeidet fram til lysløypa sto ferdig.

Lysløypa på Kyteøya - Blekaøya
På 1960-tallet var det stor aktivitet på skifronten her i Ottaområdet. Rondane Skiklubb var drivkraften for både ski og friidrett på Otta, med blant annet Norgesmesterskap i terrengløp på Myrmoen i 1964.

Det ble arrangert “gatelangrenn” for både liten og stor, med start og innkomst ved dengang Bråtås Handel (huset til Magnhild og Edvin Bråtå). Deltagelsen var overveldende, rekorden var 120 løpere på ett renn. Det ble arrangert gatelangrenn hver uke, når forholdene lå til rette for det.

Vi hadde i lang tid sett etter muligheten for ei lysløype i Ottaområdet, men bebyggelse, veier og jernbanen gjorde det vanskelig å få lagt til rette for en kupert lysløype. Det ble da enighet om å forsøke å få til ei lysløype på “Kyteøya - Blekaøya”, som oss sa.

Lysløypekomité ble satt ned. Grunneierne, Jon Kyte og Ola Blekastad, var veldig positive, det var ja i første ord. Håkon Rustand, som var stasjonsmester på Otta, ble drivkraften og pådriver for at det ble lysløype.

Stolper fra jernbanen
Rustand skaffet tilveie cirka 50 stolper fra jernbanen. Jernbanen var på den tiden under elektrifisering, så det ble ledige stolper i forbindelse med dette. Stolpene fikk vi gratis. De ble hentet fra Harpefoss i sør til Dovre i nord. Håkon Haugen stilte opp og kjørte alle stolpene gratis. På Dovre stasjon var vi så uheldige å knuse et vindu i “Kongevognen”, som sto på et sidespor, mens vi lasta stolper. Men Rustand ordnet opp i dette.

Elektrisk fra Eckhoff og Moen
Vi måtte ha to km med ledning, og dette ordnet dengang telegrafbestyrer  Wilhelm Eckhoff. Det resterende elektriske utstyret fikk vi rimelig fra Otto Moen, som i sin tid var en av de beste skiløpere Otta har hatt. Det var stor dugnadsinnsats, med  serveringer fra Olga Killi og Gerd Tamburstuen. Lysløypa ble åpna en kald januarlørdag i 1970 av ordfører Ola Dahl.

I dag er lysløypa en saga blott etter at den havnet på Sandbumoen. Den kunne også i dag, med blant annet flere nye familier på Kytejordet, fortsatt vært et fint trim- og aktivitetstilbud for liten og stor. 

Denne artikkelen er første gang publisert i Synnabruposten nr. 2 2002.

..____________________________________________________________________