Eldste bebodde hus Synna brue

selhistorie.no/forsiden

Av Per Erling Bakke, Otta

Ottheim ble opprinnelig bygget som hotell. Men da jernbanen kom i 1896, ble stasjonen lagt på nordsida av Ottaelva. Så Ottheim ble leiegård, og har gjennom tidene huset mange Ottaværer. Harald Randens hus er sammen med banevakterboligen i dag det eldste bebodde huset Synna brue.

Gamle hus har gjerne sin egen historie. Det har også Ottheim, huset til familien Randen  i Ottheimsalléen. Da Harald Randen kjøpte det i 1962 flyttet han i et hus som var bygd først i 1890-årene. I dag er det, foruten den tidligere banevokterboligen, det eldste bebodde huset Synna brue.

Skulle vært hotell

Det var framføringen av jernbanen i 1896 som skapte utviklingen av stasjonsbyen Otta. Grunnlaget for nye virksomheter var gode, spesielt innen handel, hotell og skysstrafikk. Gardbrukerne Knud Loftsgaard og Hans K. Breden så straks mulighetene. De ville bygge hotell.

Knud hadde nok areal å ta av på nordsida av Ottaelva –  på Sygard, men var det der jernbanestasjonen kom til å bli? De satset på sørsida – på Ottbragden. Hans var óg eier av Nedre Tho, og det ble til at de flyttet et hus fra garden og tømra det opp på Ottbragden. Det sto ferdig lenge før noe dampende lokmotiv rullet mot Otta.

Men det ble aldri noen jernbanestasjon Synna brue, og dermed heller intet hotell på Ottheim. ”Hotellet” ble seinere solgt til Ola Johannessen Ottbragden, grunneier og bruker på Ottbragden.

Noen av stasjonsbyens første gründere

Hotellplanene ble likevel ikke lagt på is. Det ble satset på nytt, denne gang på ”rette” sida av elva. Grand hotell ble bygd  på Sygard Loftsgård rundt 1896, og hotelleiere var nettopp herrene Knud Loftsgaard og Hans K. Breden.

I 1903  ble Otta Dampsag & Høvleri etablert i Bredebygden, og hvem andre sto bak foretagendet enn nettopp Knud Loftsgaard og Hans K. Breden? De hadde for anledningen slått seg sammen med O. Blekastad.

Knud Loftsgaard (1843-1916)  var som eier av Sygard, den største grunneieren i området. Han kom derfor til å stå for salg av store deler av garden.Den dannet grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet i stasjonsbyen fra 1890-årene og framover.

Sjøl dreiv han skysstasjon og butikk på garden. Ellers var han engasjert i bygdas styre og stell, blant annet var han med i herredstyret i det gamle Vaage herred. Etter at Grand hotell brant i 1909 ble skysstasjonen på Sygard utbygd, og ble etter hvert til det ”nye” Grand.

Hans Breden (1850-1914) fikk med tida tre garder å holde styr på. På Nordre Bredevangen, som lå under Nordre Breden, dreiv han foruten skysstasjon og butikk, også posthus og bakeri. Under Nedre Tho lå det rettigheter til kleberdrift, og Hans dreiv således kleberbrudd i Tholia med flere ansatte. Etter at det gikk skeis med hotellplanene på Ottheim, dreiv han vistnok med handel og utleie der ei tid.

Marcello én av 26 beboere

Med jernbanen fulgte mange nye innflyttere. Folketellingen i 1900 viser at Ottheim bestod av to leiegårder. I sidebygningen bodde en banemester ved jernbanen, i alt ni familiemedlemmer. I hovedbygningen bodde ytteligere to jernbanefamilier og fem losjerende, i alt 17 personer.

Av de losjerende var det en stasjonsbetjent og en ” Pudser ved jernbanen”. Pusserens navn var Martin Haugen, født i Kongsberg 1879, seinere kjent som Marcello Haugen.

Utskilt fra Ottbragden i 1924

Selger: Jakob Skotte, kjøper: fiskehandler Julius Andersen.

”Den frasolgte parsell, ca. 6 mål, støter mot øst til gjerdet mot Bredebygdveien langsmed jernbanelinjen og er for resten omgitt av Ottbragdens Indmark hvorfra den i nord og vest er skilt ved gjerder. Mot syd går delet mellom parsellen og Ottbragden efter rett linje mellom de i dag nedsatte merkestene, den ene i parsellens østkant ved Bredebygdveien, den andre i vest ved gjerdet mot Ottbragden. Fra parsellens nordøstre hjørne har parsellens eier rett til gangsti over Ottbragdens indmark ned til Otta elv. Hovedbølets eier har rett til gangsti over parsellen. Parsellen har  ingen rettighet i skogen. Parsellen har ingen rettighet i gårdens fjellstrekning. Parsellen er bestemt til byggetomt Otheim.”

Slik lød teksten fra skylddelingsforretningen på Ottbragden 21. juni 1924. Av garden ble seks mål innmark fradelt og solgt, og i matrikkelen ble den ført som gardsnr. 209, br.nr. 4. Ottheim.

Boligtomter fradelt

I 1939 skiftet Ottheim eier. Eiendommen ble solgt til Henrik Sedell. Han og kona, Petra, flyttet da inn i sidebygningen. Tidligere holdt de til  ”Nea lina”, der de dreiv kafé og losjivirksomhet på Bondeheimen.

I årenes løp er tomter blitt fradelt og bebygd, og eiendommene har i ettertid naturlig nok skiftet eiere. Anton Stenersen var den første som bygde på Ottheim etter at han fikk fradelt tomt i 1934. I begynnelsen av 1950-årene ble ytterligere tre boligtomter fradelt og bebygd (I. Austin, E. Grøneng, H. Køhn).

Fra leiegård til generasjonsbolig

1950 kjøpte Johan I. Haugen fra Kleivsletten i Ottdalen hovedbygningen på Ottheim. Den fradelte eiendommen fikk navnet Bjørgum og gitt gardsnummer 209 bruksnummer 45. Etter mange års utleie solgte han i 1962 til dagens eier, Harald Randen. 

Under arbeidet med å restaurere huset viste det seg at at veggstokkene var sinkelafta, en gammel laftemåte som viste seg å være like bra som vanlig lafting. I veggstokkene ble det også funnet splinter fra sprengning, trolig fra brusprengningen krigsvåren 1940. Hadde huset vært av reisverk hadde de relativt store splintene neppe stoppet i veggen.

Det 110 år gamle Ottheimhuset er  betydelig restaurert og utvidet, og er blitt en fin og velholdt generasjonsbolig. Eiendommen ligger i Ottheimsalléen 2.

1958 kjøpte Jorunn Lereggen (Holen) sidebygningen. Til og begynne med ble den leid ut til bolig. I 1996 ble eiendommen solgt. Det vel 100 år gamle huset hadde tjent si tid, og her bygde Egil Nilsen sin enebolig  – Ottheim gardsnummer 209, bruksnummer 4. Eiendommens adresse er Ottbragdgata 3.

I dag kjenner vi det gamle Ottheim som del av et godt og fredelig boligområde, bestående av seks eiendommer beliggende mellom Ottbragdgata og Brugeilen (Bredebygdveien).

Gjennomgangsbolig

Folk hadde ikke så store krav til bostandard før i tida. Det viktigste var å ha et sted å bo, og på Ottheim var det plass til mange. I det toetasjes huset bodde til enhver tid fire til fem familier, mens huseier bodde i sidebygningen, på tre rom. Husholdningene var tildels store, fra  to-tre til fem unger i familiene. Leilighetene var gjerne på to og tre rom. I enkelte tidsrom bodde det også generasjons-familier på Ottheim.

Når det gjaldt det sanitære, var det naturlig nok utedo og vassbrunn på gardsplassen. Klesvasken foregikk ofte på fri gard, med ”tullarfjøl”. Med tida bedret dette seg etter at det ble lagt inn vatn.

Ottheim ble som regel et midlertidig stoppested, til folk greidde å skaffe seg eget hus eller leilighet med bedre plass og standard.

Født og oppvokst Synna brue

Fra 1890-tallet, og mer enn 60 år inn i forrige århundre, har det bodd mange familier og enkeltpersoner på Ottheim. Mange Ottaværer, såvel utflyttede som fastboende, er født og hatt sin barne- og ungdomstid Synna brue.

Forresten, hvem av dagens beboere kan skryte av å være født Synna brue?

Kilder:

Nord- Gudbrandsdal sorenskriverkontor, grunnbok

Statsarkivet i Hamar, pantebok og firmaregister for Nord- Gudbrandsdal sorenskriverkontor

Matrikkel 1904, Sel sogn

Folketelling 1900

Gudbrandsdølen  29.01.1972

Sel Historielag 1996,  ” Otta gjennom 100 år”

Oskar Hølmo, Otta

Harald Randen, Otta

Tidligere beboere på Ottheim