Fra åker og eng til industri og boligområde

selhistorie.no/forsiden

Av Per Erling Bakke, Otta

Området på sørsida av Ottaelva har sin opprinnelse i gardene Kongsparten og Ottbragden. Jordvegen på Ottbragden består i dag av boliger, skiferindustri og kommunale institusjoner, mens jordvegen på Kongsparten fortsatt er i drift.

Det var bygginga av Otta kjørebru i 1956 som  åpnet for større byggevirksomhet Synna brue. Ottbratt borettslag ble bygd i 1958 og Selsro bygdaheim stod ferdig i 1960. Et nytt byggefelt ble realisert i Selsrogata midt på 1960-tallet. Ottbragden barnehage stod klar i 1990. Den siste tilveksten kom da Kytejordet ble utbygd omkring 2000.

Ottbragden, gnr. 209

Ottbragden omfattet Klyphaugen, området ovenfor kjørebrua, og nedover langs elvekanten, nordre del av Ottbragdøya (Kyteøya) og sørover på begge sider av jernbanen mot Kongsparten.

Dagens boligområde er gått ut fra Ottbragden. Bruksnumrene har, med ett unntak, alle utspring i gardsnummer 209. To av de viktigste bedriftene og institusjonene i Sel, Minera Norge AS (tidligere Skifer & Naturstein AS) og Selsro bo- og aktivitetssenter, ligger begge på Ottbragdgrunn.

Jakob Skotte solgte tomter fra garden

De første husene som ble bygd utenfor garden var banevokterboligen og Ottheim. De kom som følge av at jernbanen ble utbygd til Otta i 1896. Begge husene er fortsatt i bruk.

I 1924 ble Ottheim fradelt garden ved at Jakob Skotte solgte seks mål innmark. Kjøper var Julius Andersen* som i mange år dreiv fiskehandel på Otta. I dag består dette området av seks boligeiendommer.

I årene fram til 1930 solgte Skotte ytterligere seks tomter, denne gang øst for jernbanen. En av disse var eiendommen Elvestad som Johannes Kyte kjøpte i 1928. Eiendommen var relativt stor, med et samlet jordbruksareal på 18 mål. I tillegg til gardsdriften var Kyte også bestyrer av A/S Sten og Skifers Ottaavdeling. I ettertid kjenner vi jordvegen som Kyteøya og Kytejordet. (* Julius Andersen: far til Theodor Andersen)

Det første kvartalet

I 1930 kjøpte A/S Sten og Skifer et areal sør for Ottheim til steinplass. Det er seinere fraskilt to boligtomter, mens resten fortsatt brukes som steinplass av Minera Norge AS.

På bredden ut mot Ottaelva ble det i årene 1932-1935 solgt fem tomter. 1935-1936 solgte Skotte tomter fra jordvegen nord for garden. Disse eiendommene, sju i tallet, dannet den første regulerte kvartalsbebyggelsen Synna brue. Kvartalet består av Ottbragdgata, Iver Taugsgate, Selsrogata og Ottheimsalléen.

Ny byggestil

Med økt industri og næringsutvikling fra begynnelsen av 1960-årene økte behovet for nye byggetomter på Otta. Kommunen engasjerte reguleringsarkitekt, som blant annet prosjekterte et nytt byggefelt mellom Selsro og sliperiet.

Bebyggelsen var planlagt slik at det ikke ble gjennomkjørsel og direkte innkjøring fra Baksidevegen. Feltet var prosjektert for 17 halvannen etasjers eneboliger med tilhørende garasjer. Det ble likevel ikke så omfattende.

Fra 1964 og de nærmeste årene ble det bygd ni hus i Selsrogata, alle etter reguleringsarkitekt Alf Bastiansens planløsning. Husene med pulttak, låvepanel og tildels eternitt representerte en ny byggestil på Otta. Huseierne måtte enkelte ganger finne seg i å høre at husene så ut som kaninbur.

Sliperiet

Minera Norge AS er eneste industribedriften Synna brue. Bedriften rår over et stort område mellom Baksidevegen og jernbanen, samt lagertomt i Sliperigata. Det meste er utgått fra Ottbragden. To-tre tilliggende hus er kjøpt og revet, og eiendommene er blitt en del av fabrikkområdet. I tillegg disponeres et areal utgått fra Kongsparten.

Totalt ansatte er 65 (i 2005), av dem ti personer som arbeider i skiferbruddene på Pillarguri. De øvrige er sysselsatt i transport, produksjon og administrasjon på bedriften i Sliperigata 1.

Minera Norge AS har, foruten Otta, også avdelinger på Dovre, Oppdal og Alta. Fra 1. juli 2005 har selskapets hovedkontor vært på Oppdal.

Ottaskifer

På internett markedsfører bedriften sitt produkt Ottaskifer, slik:

”Otta er en koksgrå/sort fyllittskifer som egner seg spesielt godt til tak, trapper, gulv, uteplasser m.m. Leveres også med finslipt overflate for bruksområdene gulv, benkeplater, bordplater, trapper m.m. i interiør. ”

Etablert i 1875

Sel Skiferbrudd, som ble etablert i 1875, representerte opptakten til den første industrielle skiferdriften på Pillargurifjellet. Steinen ble bearbeidet i bruddet og klipt til takstein. Etter at jernbanen kom til Otta i 1896, ble det ferdige produktet frakta til lasterampe og sidespor på Kongsparten. Med jernbane ble så steinen frakta videre til markedet.

I 1936 kjøpte Bergensfirmaet Norsk Cement og Skiferindustri feltet på Pillarguri. I 1949 bygde bedriften sliperi på Ottbragden. Fra nå av kunne steinen både sages og slipes med maskin. Klyving av blokk fortsatte i bruddet fram til det ble bygd klyvehall nede på bedriften. Transport med jernbane opphørte omkring 1960, siden har steinen blitt frakta med trailer.

Produksjonshallen har vært påbygd fire ganger, siste gang i 2002. I takt med utviklingen har det etter hvert blitt investert i nye maskiner. Produksjonen var på topp på 1980-tallet, da det meste gikk til eksport, vesentlig til Nederland og Tyskland. Dagens produksjon leveres i stor grad til det skandinaviske og innenlandske markedet.

Nye eiere

I 1985 ble bedriften del av Rieber-konsernet, også det med Bergen som adresse. Bedriften ble kjøpt opp av NCC Norge AS i 2000, og fra desember 2004 har bedriften vært eid av A/S Johs. Grønseth & Co med base i Larvik. I 2006 endret bedriften navnet til Minera Norge AS. Med nytt navn ønsket eierne å profilere bedriften og produktene bedre mot kunder i inn- og utland. Samme året gikk selskapet til oppkjøp av svenske Skiferbolaget AB som ligger seks mil nord for Østersund. Datterbedriften sysselsetter 46 ansatte (i 2006).

Selsro

I 1953 gikk Sel kommune til kjøp av tomt på Ottbragden med tanke å bygge nytt gamlehjem. Arealet var fem mål og lå på jordet nord for garden.

I 1955 forelå  planer for første byggetrinn. Bøygen var finansieringa, men i august 1958 kunne Sel kommunestyre gi sin tilslutning til endelig plan og finansiering. Planen viste et samlet golvareal på 1530 kvadratmeter og plass til 18 pensjonærer.

Byggearbeidene omfattet foruten aldersheim i to etasjer også helseavdeling i eget bygg. I første etasje var det lokaler for Otta Diagnosestasjon og distriktslegen. I andre etasje var det leiligheter for assistentlege, helsesøster og kontorsøster. En planlagt fødeavdeling i tilknytting til helseavdelingen ble likevel ikke realisert.

Selsro bygdaheim

Første byggetrinn var ferdig høsten 1960. Dermed hadde Øvre Dahle som kommunen kjøpte til gamlehjem i 1916 fått sin avløsning. Sel kommune stod sjøl for byggearbeidet, som ble ledet av byggmester John Rukin fra Otta. Tegningene var av arkitekt Rønning, på Lillehammer. Anlegget ble formelt overtatt av kommunen våren 1961.

Kommunestyret gjorde samme året vedtak om å forberede andre byggetrinn. Det ble imidlertid realisert først i 1967. Ny avdeling ble ført opp sydover fra den daværende gamle- og pleiehjemsavdelingen. Planen omfattet både enkeltleiligheter og leiligheter for ektepar, alle med bad, kjøkken, soverom og stue. Dermed var Selsro utvidet med plass til 14 nye pensjonærer. Nok en gang ble bygget ført opp i regi av kommunen.

Selsro ble ytterligere utbygd i 1990-1991 og i 2003-2004. Prosjektene ble da bygd på anbudsbasis av entreprenører.

Selsro bo- og aktivitetssenter

Gjennom utbyggingene har Selsro gått vegen fra aldersheim, hvor pensjonærene måtte dele rom, til dagens bo- og aktivitetssenter med leilighet for hver enkelt beboer. Den siste utbyggingen sto ferdig høsten 2004 med seks nye leiligheter og tilhørende fellesareal. Selsro rommer i alt 38 leiligheter. I tillegg er det to gjesterom som tas i bruk ved behov.

Ikke bare et sted å bo

Slik vi kjenner dagens Selsro omfatter det, foruten å være hjem for eldre, også et sted der beboere og andre eldre møtes for felles aktiviteter. Her er dagtilbud, der folk kan dyrke hobbyer som treskjæring, veving, strikking, og der en kan få veiledning av aktivitetsleder.

Selsro er også møteplass for kortspillere som treffes der ved jevne mellomrom.

Beboerne har tilbud om hårpleie én dag i uka. Et annet populært tilbud for både beboere og andre, er fotpleie, salongen er åpen tre dager i uka. Ellers har beboerne ukentlig tilbud om felles trimaktivitet, mest populær er likevel onsdagsbingoen. 

Mange eldre utenom huset tar gjerne turen til Selsro, kanskje spesielt søndager, for å spise middag sammen med de som bor der.

Alene på vakt

Selsro er også fast base for hjemmesykepleien og hjemmehjelptjenesten i bygda. Om natta er to pleiere på vakt. Den ene har utetjeneste som består av hjemmebesøk, mens den andre er stasjonert på Selsro.

Venneforening

Selsro er sentralt for møter i lag og foreninger – og ”husleia” er gratis.

En nyskaping er venneforeningen som ble startet i 2004. Foreningen er basert på medlemsskap for alle interesserte. Formålet er å arbeide for at Selsro skal være et hyggelig og tidsmessig sted for beboere, ansatte og befolkningen. Av tiltak foreningen vil arbeide med er innkjøp av utstyr, turer og hyggekvelder, aktiviteter og andre sosiale tilbud.

Barnehagen

Et areal tett inntil garden, som grenset til Selsrogata, lå ubebygd i mange år. Her bygde Sel kommune i 1990 Ottbragden barnehage. Den består av tre avdelinger, Vesl´stugu, Smiu og Eldhuset. Avdelingene er naturlig nok kalt opp etter hus fra garden.

Vesl´stugu har ni plasser for barn 0-3 år, mens de to andre er for alderstrinnet 3-6 år. I alt er det plass til 45 barn. Utearealet er forholdsvis stort og omfatter flere slags lekeapparater, kombinert rutsjebane og akebakke. Ottbragden barnehage er et positivt innslag i bomiljøet, der glade barn utfolder seg i et trygt og godt miljø.

Bofelleskapet i Selsrogata 1A

Bofelleskapet i Selsrogata 1A var opprinnelig bygd som tomannsbolig. I 1961 kjøpte Sel kommune huset for utleie til egne ansatte. Etter ombygging og utviding i 1990/1991 rommer det i alt seks leiligheter og tilhørende fellesareal for funksjonshemmede.

Fellesarealet består av kjøkken og stort oppholds – og aktivitetsrom, samt vaktrom for betjeningen. Utendørs er et mindre grøntareal og terrasse, samt veranda til hver av leilighetene.

Ny reform

Etableringen av bofelleskapet hadde bakgrunn i et Odelstingsvedtak i 1988 om endring av lov for helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU). Institusjoner under fylkeskommunene skulle avvikles, og den nye reformen ga hjemkommune og lokalsamfunn ansvaret for sine personer. Ut fra reformens målsetting ble det i kommunens handlingsplan 1990-1993 nedsatt følgende hovedmål for Område funksjonshemmede :

Sel kommune skal tilrettelegge forholdene slik at alle funksjonshemmede som bor i kommunen skal ha mulighet til å etablere en best mulig livssituasjon ut fra sine egne behov og forutsetninger. Botilbud bør bestå av egne boliger, bofellesskap og gruppeboliger. Boligene bør tilrettelegges i mindre boenheter sentralt plassert i forhold til kommunens servicetjenester. Avstand til butikk, post, bank og kulturaktiviteter bør ikke være så lang at personene blir unødig isolert. Et bofellesskap beskrives som en fullverdig leilighet med stue, kjøkken, soverom, bad og WC i hver leilighet. Flere leiligheter disponerer sammen et fellesareal.

Ombygging og utvidelse av huset sto ferdig i 1991. Innflyttingen skjedde dermed samme året som den nye reformen skulle gjelde fra.

De som hadde bodd hjemme, på Elvebakken eller andre institusjoner utenfor kommunen, flyttet dermed til egen leilighet i hjemkommunen. Inntrykket er at de fleste trives godt i boligen sin, og at tiltaket er tatt godt imot av beboerne Synna brue.

Eiendommer Synna brue per mars 2005

HJEMMELSHAVER	GARDS- OG BRUKSNUMMER	EIENDOMSADRESSE
VOLDHEIM, KJELL RUDOLF	209/42	ELVEGATA 12
BERGDØLMO, SIMEN ANDRÉ	209/40	ELVEGATA 10
HØYE, AUD GRETHE ULVOLDEN	209/39	ELVEGATA 8
SEL KOMMUNE (SELSRO)	209/53	SELSROGATA 1
SEL KOMMUNE (BOFELLESSKAP FOR PU)	209/61	SELSROGATA 1A
BERGDØLMO, ODD	209/80	SELSROGATA 3 C
SEL KOMMUNE	209/79	SELSROGATA 3 B
HAGEN, REIDUN GERD	209/72	SELSROGATA 3 A
SLÅEN, REIDAR	209/75	SELSROGATA 5 B
SANDVIKEN, MAGNHILD	209/74	SELSROGATA 5 A
BAKKE, PER ERLING	209/73	SELSROGATA 7
JUVSHOL, IVAR ARNFINN	209/76	SELSROGATA 9
HØLMO, KJELL ARNE	209/1	OTTBRAGDGATA 7
SEL KOMMUNE (OTTBRAGDEN BARNEHAGE)	209/97	SELSROGATA 8
HOFF, VEBJØRN KOOT, ANITA	209/35	OTTBRAGDGATA 14
SLAAEN, MAGNY	209/38	OTTBRAGDGATA 8
KJELSHUS, INGRID	209/22	ELVEGATA 9
HOEL, VIDAR	209/58	BRUGEILEN 6
LINDSØE, HELGE BERNHARD LINDSØE, MARGRETE HELENE	209/70 209/69	BRUGEILEN 10
GÅSEMYR, KARI HØLMO HØLMO, ANNE	209/89	ELVEGATA 18
SAASTAD, KÅRE	209/90	BRUGEILEN 12
SKIFER & NATURSTEIN AS	209/12 209/14	SLIPERIGATA 2 SLIPERIGATA 1
THO, PER	209/13	SLIPERIGATA 1 B
DAHL, GRO	209/7	BRUGEILEN 3 A
SKJÅK, KENNETH RINDHØLEN, SOLVEIG	209/102	SLIPERIGATA 6
KLEIVSLETTEN, ARNFINN NYBORG, KIRSTEN MARGRETHE	209/104	SLIPERIGATA 4
OLSTAD, SOLVEIG VIKTORIA SYNSLIEN, STEINAR	209/105	SLIPERIGATA 10
HOFF, KARI ODVEIG HOFF, TRYGVE	209/36	OTTBRAGDGATA 12
BERGDØLMO, EGIL ARNE RESSETH, UNNI	209/37	OTTBRAGDGATA 10
LIND, GRY ANETTE NILSEN LIND, PER EDVIN	209/50	SELSROGATA 4
MICHALSEN, MAGNHILD	209/78	SELSROGATA 6
ERIKSEN, ASTRID ERIKSEN, HANS	209/27	OTTHEIMSALLÉEN 3
GÅRDEN, DAG	209/26	OTTBRAGDGATA 6
TAMBURSTUEN, OLA INGOLF	209/31	SELSROGATA 2
BAKKEN, INGRID MARIT	209/30	IVER TAUGS GATE 4
MOHAUGEN, RUTH LILLIAN	209/28	IVER TAUGS GATE 6
BRÅTHEN, EDVIN	209/24	OTTBRAGDGATA 2
GRAFF, INGRID	209/57	ELVEGATA 2
GRANLY, RAGNHILD OLSEN, BØRRE	209/51	ELVEGATA 4
BRÅTÅ, EDVIN	209/55	ELVEGATA 7
BRÅTÅ, JAN TOR	209/19	ELVEGATA 5
ROSTEN, BJØRN ODDLEIV	209/18 209/77	ELVEGATA 3
ERLANDSEN, PER ARNE	209/101	OTTBRAGDGATA 1 A
OLSTAD, PÅL	209/49	OTTHEIMSALLÉEN 1
BELLE, IVAR SIGMUND MÆHLUM, ANNE GURI	209/17	OTTBRAGDGATA 1B
RANDEN, HARALD	209/45	OTTHEIMSALLÉEN 2
FORMO, RANDI IRENE	209/21	BRUGEILEN 4
BRENDEN, ODD HELGE	209/25	OTTBRAGDGATA 4
NILSEN, EGIL	209/4	OTTBRAGDGATA 3
HOEL, VIDAR	209/58	BRUGEILEN 6
GUTTORMSEN, CHRISTINE	209/48	OTTBRAGDGATA 5
EVJEN, JONNY	209/54	BRUGEILEN 8
JOSTEN, JORUNN JOSTEN, SVERRE	209/8	BRUGEILEN 5
NYMOEN, SVEIN TORE NYSTUEN, IRENE	209/106	SLIPERIGATA 12
RIISE, KJERSTI NYMOEN RIISE, SIGURD MAGNE	209/107	SLIPERIGATA 14
LØKKEN, KNUT	209/6	BRUGEILEN 11
SEL KOMMUNE	209/108	(AREAL)
ENDRESTAD, OVE	209/10	SLIPERIGATA 5
ENDRESTAD, OLGA KRISTINE	209/52	SLIPERIGATA 7
MÆHLUM, ARNE CHRISTIAN	209/47	SLIPERIGATA 9
EINANGEN, HANS OLAV	209/9 209/16	BRUGEILEN 15
NIELSEN, REIDAR EGIL	209/93	ELVEGATA 6
STUBBRUD, METTE IRENE	209/23	ELVEGATA 14
OTTBRATT BORETTSLAG	209/64	SKIFERVEGEN 2
NÆSS, ELI  SYNØVE	209/65	SKIFERVEGEN 1
KLASHAUGEN, STEIN VEGARD	209/11	ELVEGATA 16
ENGEMOEN, LEIF BIRGER	209/5	BRUGEILEN 13
HAMMERVOLD, HENNY	209/56	ELVEGATA 20
HJELLET, RAGNHILD	203/12	BRUGEILEN 1
BLEKASTAD, LARS	208/1	BRUGEILEN 17

Oversikten viser at det totalt er 74 eiendommer Synna brue.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Synnabruposten* nr. 1. 2005. Som følge av seinere endringer i Skifer og Naturstein AS  er artikkelen oppdatert i 2006.

*Informasjonsavis for beboerne Synna brue, utgitt av Ottbragden Vel

Kilder:

Sel kommune

Skifer & Naturstein AS

Nord-Gudbrandsdal sorenskriverkontor,  grunnbok og pantebok.