1900: Skysstasjon og tre hoteller
Sigurd I. Blekastad på Mostugu og Knud T. Loftsgaard på Sygard Loftsgård hadde for lengst sett mulighetene, da bygdesenteret ble flyttet sørover og så og si inn på gardene deres. Med stedets sentrale beliggenhet og endepunkt for jernbanen, var det gode utsikter for hotelldrift.

Sigurd Blekastad bygde et tre etasjers hus. Og hotellet kalte han Otta Hotel. Knud Loftsgaard fulgte opp og bygde sitt Grand Hotel, også det i tre etasjer. Snart fulgte nok et hotell. Det var søstrene Anne og Ingeborg Forberg fra Skjåk som etablerte seg og bygde Hotel Bjørkheim.

Stasjonsbyen hadde således ved århundreskiftet hele tre hoteller. På Sygard Loftsgård var i tillegg også skysstasjon. I 1905 disponerte disse fire stedene i alt 120 gjestesenger. Dermed sto Otta vel rustet til å ta i mot så vel gjennomreisende som faste gjester.

Skysstasjonen skifta mellom Loftsgård og Bjørkheim
Loftsgård Skysstasjon ble etter kontrakt med Knud Loftsgaard opprettet i 1896. Fra Loftsgård ble reisende nå skyssa nordover til Laurgård, sørover til Kolloen, og oppover Ottadalen til Bruvik på Lalm. Stasjonen var på Loftsgård fram til 1911 og på Bjørkheim fram til 1915, men ble da flytta tilbake til Loftsgård. Fra 1919 lå skysstasjonen på Otta jernbanestasjon, men skysstasjonen ble nedlagt i 1925.

Visse krav for å drive skysstasjon
Skysstasjonsholdet innebar, foruten gjestgiveri, plikt til å holde et visst antall faste hester. På Otta var kravet seks hester i sommertida fra 15. juni til 15. september, mens resten av året var betingelsen tre hester.

Automobilen var imidlertid på veg inn i skysstrafikken. Som følge av utviklingen ble i 1910 antall faste hester endret til tre året rundt. Seinere, i 1914, gikk herredsstyret inn for å senke kravet til én fast hest – og én i reserve. I 1924 foreslo så herredsstyret at skysstasjonen både på Otta og Sel kunne legges ned, og det skjedde året etter.

Fra hest til bil
De mange bilselskapene som etter hvert hadde etablert seg i Ottadalen, hadde dermed tatt over den gamle skysstrafikken. Hotellvertene på Otta hadde for lengst sett utviklingen fra hest til bil. Og hva var mer naturlig enn at de fulgte opp med å selge bensin fra kanner, håndpumper og etter hvert fra egendrevne bensinstasjoner. Først ute var Grand Hotel og Otta Hotel. I 1910 tok Grand kr. 3.95 for ei kanne på 15 liter , mens konkurrenten på Mostugu solgte samme volum 5 øre billigere.  

Otta Hotel
Sigurd Blekastad (1848–1897) dreiv til begynne med ei lita krambu på Mostugu sammen med broren Ivar. Da Sigurd gifta seg i 1876 trakk broren seg ut av butikkdriften. I 1891 registrerte Sigurd seg formeldt med handel på Mostugu. Der hadde han bygd seg et to-etasjers hus hvor han også dreiv hotellvirksomhet. (fra 1903 ble huset leid ut til apotek og apotekerbolig.) For å møte den forventede trafikken, bygde han så et nytt og større tre-etasjers hus med bolig, butikk og hotell. Huset ble satt opp like ved der veg og jernbane gikk forbi. Hotellet ble også benevnt som Hotel Otta. Sigurd Blekastad fikk så vidt se sin nye etablering, før han døde sommeren 1897.

Hans enke, Karoline (Lina) Blekastad, forsatte imidlertid driften av både butikk og hotell i tillegg til gardsdriften. I arbeid hadde hun, foruten to døtre, også fire tjenere. Butikken ble skjøttet av de to sønnene og en handelsbetjent. I 1902 tok den ene sønnen, Ivar Sigurdsen Blekastad , formeldt over handelsvirksomheten inntil firmaet opphørte året etter.

1905: ”Stedets ældste og bedste Hotel”
Ivar Sigurdsen Blekastad tok også over hotelldriften. Dette går fram av ei reisehåndbok fra 1905. I boka annonserer Otta Hotel ved innehaver Ivar S. Blekastad, Otta, med at hotellet har 15 gjestesenger.

Videre reklameres:  

Stedets ældste og bedste Hotel, førsteklasses kjøkken, førsteklasses senger, Duschbad, kun for Hotellets Gjæster, Rigs og Privattelefon. Telegramadr: Blekastad

1913: 18 gjesterom
Omkring 1907 er det blitt nytt vertskap på Otta Hotel. Det var Sigurd O. Blekastad, brorsønn av grunnleggeren av hotellet, og kona Aagot.

Av en offentlig inspeksjonsrapport fra 1913 går det fram at hotellet har to etasjer og loftsetasje. I første etasje er tre værelser, 15 værelser i andre og på kvisten to værelser. Kvistværelsene ble brukt av tjenerne og bare sommerstid. De fleste gjesterommene må antas å være dobbeltrom, og med i alt 18 gjesterom betyr det at gjestekapasiteten var blitt betydelig utvidet siden 1905. 

Aagot og Sigurd O. Blekastad dreiv hotellet til de solgte eiendommen etter 10-11 år.

1918: Solgt til Østlandske Stenexport
Jernbaneanlegget Otta–Dombås var ferdig utbygd i 1913. Dermed var ikke Otta lenger endepunkt. Som følge av det, var det ikke samme behov for så mange hoteller på stedet. I tillegg kom at A/S Østlandske Stenexport, som hadde etablert seg i Sel, trengte et administrasjonsbygg med leilighet for direktøren. I 1918 ble det derfor fra Mostugu utskilt og solgt til selskapet et større areal på begge sider av jernbanelinjen, der hotellbygget inngikk i salget. Den nyoppretta eiendommen ble gitt navnet Kleberheim.

Fra 1. juli 1919 ble det opprettet filial av Lillehammer og Oplands Kreditbank på Otta. Filialen, Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank, leide fra da av lokaler av ”Østlandske”. Eldre bygdefolk vil i dag sikkert huske den samme Sigurd O. Blekastad bak skranken som kasserer i Kreditbanken i 1930-40-årene.

1947: Solgt til trykkeri
I 1941 kjøpte Ola H. Braathen, daværende disponent i bilselskapet Otta–Geiranger–Stryn (OGS), det tidligere hotellet med tomt ned til Otta-elva. I 1947 selges eiendommen* til boktrykker Sverre Enger, som der dreiv Otta Bok og Avistrykker i ei årrekke – seinere bedre kjent som Engers Boktrykkeri.

I årenes løp er bygningen betydelig utbygd, og per i dag (2009) er det en forretningseiendom: Enger Eiendom AS. Her driver Enger-familien utleie av lokaler til kontorer, treningsstudio, salong for solstudio, hud- og fotpleie samt leilighet

* O H. Braathen beholdt en mindre tomt for eget hus.

Grand Hotel
Knud T. Loftsgaard (1843-1916) på Sygard Loftsgård var en av grunneierne som i 1890-årene måtte avgi grunn til jernbanen. Til tross for at han i 1896 ble stasjonsholder på den nyoppretta Loftsgård skysstasjon, våget han likevel spranget og bygde det tre etasjer store Grand Hotel like sør for skysstasjonen (der Solstad kafé er i dag). I hotelldriften hadde imidlertid Knud en samarbeidspartner: Gardbruker og stasjonsholder på Nordre Bredevangen, Hans K. Breden. Disse to karene hadde i forkant bygd Ottheim på sørsida av Otta-elva. Det skulle bli hotell i tilfelle jernbanestasjonen ble lagt sør for elva.

I stedet ble Ottheim leiegård med flere leiligheter,

1905: 55 sengeplasser
I 1905 har hotellet 55 gjestesenger, og slik markedsførte hotellet seg:

Grand Hotel

Otta

1ste Kl. Hotel, nærmest Jernbanestationen. Værelser fra Kr.1.00. Pension fra Kr. 3.00 pr. Døgn. Gode Heste og Kjøretøier

1909: Hotellet brant ned
Høsten 1909 brant imidlertid hotellet ned til grunnen. Det var på ettermiddagen den 23. november at det var ild løs i tredje etasje. Trond Loftsgaard (1877–1932) som nå dreiv hotellet etter sin far, var den første som kom til. Tross iherdig innsats fra brannmannskap og andre sto ikke hotellet til å reddes.

Bare en del innbo i første etasje ble reddet ut. I stedet konsentrerte brannmannskapet seg på å sikre de nærmeste husene: Olstads landhandel, telefonsentralen og skysstasjonen på Loftsgård. I løpet av en time var hotellet totalt nedbrent, bare en peis og del av ei skorsteinspipa sto igjen.

1910: Skysstasjonen ble nye Grand Hotel
Allerede sommeren etter,  i juni 1910, kunne Trond Loftsgaard ønske de første gjester velkommen til nytt hotell. Det var skysstasjonen, som faren Knud hadde drevet, som nå ble det nye Grand Hotel. Og slik beskrev Lillehammer Tilskuer det nyåpnede hotellet:

Hotellet utvendig saavel som Værelsene er holdt i lyse, venlige Farver. Foruten en stor Hal, som samtidig blir Entre, faar Hotellet to meget pene Salonger og Spisesal, dekorert av Kunstmaler Enebo.

Spisesalen rummer bekvemt 30 Personer. Av Gjæsteværelser blir det i alt 14, hvorav de fleste er dobbelte. Alle Rum er store, lyse og efter Landsforhold godt om ikke udmerket monterte.

Sentralt beliggende
Med sin beliggenhet hadde hotellet mange fortrinn i markedsføringen: Nær jernbanestasjon, utgangssted for bilruter, postkontor, telefon- og telegrafstasjon. I tillegg hadde hotellet bensin- og oljedepot og garasje for ti biler. Garasjen var den gamle låven på Sygard, i ettertid bedre kjent som ”Grandlåven”.

Trond Loftsgaard dreiv hotell på Sygard Loftsgård i mange år, trolig til han døde i 1932. Imidlertid ble hotellet i årene 1923-1928 drevet (leid) av en hotelleier i Stryn, Peter Tenden.  

Prominente gjester
Av de mange som gjennom tida har gjestet Grand Hotel har det også vært kjente personer. En av dem var svenske Greta Garbo – Hollywood og filmverdens store stjerne i 1920- og 1930-årene. Kong Olav og Prinsesse Astrid bodde også på hotellet, det var i forbindelse med signingsferden sommeren 1958. Den amerikanske mangemillionæren, kunstmaler William Henry Singer og ektefelle Anna Spencer Brugh hadde Grand Hotell som fast stoppested når de hver sommer var på veg til sitt landsted i Olden. Jørgine Boomer var en annen gjest. Det var trolig i 1920-årene.

Heime er heime
Om Boomers besøk skriver Arvid Møller i sin bok ”Jørgine Boomer – Husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf Astoria i New York”:

De første gangene Jørgine var i Norge etter at hun emigrerte, tok hun bestandig tog fra Oslo til Otta. Der overnattet hun på Grand Hotell, like ved jernbanestasjonen. En av de første gangene hun bodde der, syntes hun at det var snusket på rommet.

”Har du ikke bedre rom å by fram”, spurte hun Trond Loftsgård, verten. Han så lenge på den unge fruen fra New York. Grandverten visste godt at ”verdensdamen” var husmannsjente fra Bøverdalen.

”Æ du så godt van frå heime du da”, spurte han.

”Jeg spurte deg om du ikke har bedre rom å by fram på hotellet ditt. Heime er heime”.  

1938: Hotellet ut av slekta
Loftsgaardsepoken på Grand tok slutt da neste generasjon, 25 år gamle Knut Fredrik Loftsgaard (1913–1945), solgte hotellet i 1938. Knut utdannet seg som jurist, men døde i 1945, bare 32 år gammel. Den nye hotelleieren, Reidar Mylius fikk kort glede av å være hotellvert på Otta. I krigsårene 1940–1945 var hotellet nemlig rekvirert til bruk for okkupasjonsmakten.

1946: Kampesæterfamilien tar over
Karine Kampesæter (1895–1962) ble neste eier av Grand, da hun kjøpte hotellet i 1946. I hennes tid fikk hotellet et løft i form av utbedringer og stort vedlikehold etter, å ha vært militær forlegning gjennom fem krigsår. Etter at Karine døde, ble hotellet overtatt av barna Bertha, Margrethe (Grethe) og Torbjørn Kampesæter, for så seinere å bli drevet i felleskap av Margrethe og Torbjørn.

1981: Slutt på hotelldrifta
I 1981 ble hotellet solgt til Ottadalen Kommunale Billag (OKB). Derved var det slutt på 80 år med hotelldrift på Sygard Loftsgård.

Allerede i 1950 kom OKB inn som investor og eier på Sygard Loftsgård. Selskapet gikk da til makeskifte og kjøpte gardstomta med den tidligere hovedbygningen. Her opprettet selskapet sitt ekspedisjonskontor i kombinasjon med turistkontor. I 1954 flyttet også postkontoret inn i bygget. I andre etasje var det leiligheter for bestyrer av bilkontor og postmester.

1983: Forretnings- og gjestegård
Med den nye ervervelsen hadde OKB sikret seg en stor og sentral eiendom på Otta. Selskapet hadde store planer for utbygging, men nøyde seg til slutt med å bygge om det tidligere hotellet.

Fra november 1983 var postkontoret tilbake på Grand og Sygard Loftsgård for tredje gang siden 1919. Samtidig flyttet også trygdekontoret, bilselskapet og turistkontoret inn.

I desember etablerte rogalendingen (fra Vindafjord) Kolbjørn Eikeland, som hadde kokkepraksis fra Otta Hotell, seg i andre etasje med kafeteria og åtte gjesterom. Dermed var det atter mat og seng på Grand, denne gangen under navnet Grand Gjestegård. Grand Hotel hadde fått sin etterfølger.

1990: Smidesang tar over og bygger ut
I 1990 ble Grandgården solgt til investeringsselskapet AS OIS. Med dette hadde familien Smidesang igjen etablert seg ”Ogga lina”, der de tidligere hadde eid eiendommen Villa Westend.

Hotellbygget ble restaurert og gjestegården ble flyttet til første etasje. Året etter ble eiendommen ytterligere bygd ut, blant annet med et stort tilliggende kontorbygg. Med offentlige leietakere som Posten Norge, Skatteetaten, Politi og Nav* betegnes kontorfløyen i dag (2009) som Statens Hus.

* Omfatter tidligere trygdekontor, sosialkontor og arbeidskontor

2009: Grand Gjestegård
Fra oktober 2003 er Grand Gjestegård drevet av John Helge Flotten og Terje Ødegård fra Otta. Per i dag (2009) byr gjestegården på møterom, kaféteria og 16 gjesterom med i alt 43 senger.

Bjørkheim Hotel
Knud Loftsgaard, hotellvert på Sygard Loftsgård, hadde trolig ingen betenkeligheter da han i 1899 delte fra og solgte et jordstykke fra garden sin. Tomta lå i bjørkeskogen, bare noen steinkast vest for Grand Hotel. Og her bygde søstrene Anne (1871–1917) og Ingeborg Forberg (1873–1931) fra Skjåk sitt Hotel Bjørkheim.

Arealet ble ytterligere utvidet i 1907, da søstrene fikk bygsel fra Loftsgård på et åtte og halvt mål stort tilliggende område. Leietiden var satt til 99 år med en årsavgift på 140 kroner.

1905: Værelser kr 1.00 – kr 3.00
I 1905 hadde hotellet 30 gjestesenger, og slik markedsførte hotellet seg:

Hotel Bjørkheim

Otta, Gudbrandsdalen

(Indehavere: søstrene Forberg)

Reisende gjennom Gudbrandsdalen anbefales at forsøge Hotel Bjørkheim, udmærket godt Sted, vakkert beliggende lige ved Otta St. Anledning til smaa Fjeldture med vakker Udsigt over Jotunheimen og Rondane. Middag kan bestilles ved Konduktøren, kr. 1.50. Værelser fra kr. 1.00 – 3.00. Moderation for længere Ophold.  

Tæringspatienter modtages ikke.

Aapent hele Aaret.

Telefon. Piano

Seværdigheter: Sinclairstøtten, Pillarguritoppen, Tosetrene, Tokampen, Holepiggen.

Reklamekort fra 1911:

Bjørkheim Turisthotel og Skydsstation

Vakreste beliggenhed i Birkeskog nær Ottaelven og ligeovenfor ”Guripiggen”

Eneste Hotel paa Otta med Vandkloset og Bad

Værelser fra Kr.1.50 til Kr. 5.00

Moderation for længere Ophold

On parle francais

Man spricht Deutsch

English spoken

Frk. Anne Forberg

Indehaver

Ut på tur
På Kringsjå, i bratte lia ovenfor Otekren, anla hotellet et utfluktsted hvor gjestene ble servert. Ellers hadde hotellet egen fjellfører som tok gjestene med på tur. Sommeren 1907 kom en ung mann som ”fremmedfører” til Bjørkheim. Navnet hans var Herman Portaas, seinere bedre kjent under kunstnernavnet Herman Wildenvey.

”Anne Forbergs vei”
Hotellvertene hadde imidlertid et problem: Adkomstvei fra stasjonen.

Anne Forberg fremmet stadig søknad til kommunen om å få åpnet gate fra stasjonen, forbi hotellet og fram til Otekren. Etter fem år og mange saksbehandlinger ga kommunen i 1917 grønt lys, men betinget av at Anne Forberg erstattet kommunen alle utgiftene. Den nye vegen, uoffisielt kalt Nygata*, skapte derved direkte forbindelse mellom jernbanestasjonen og Ottadalsvegen (Riksveg 15). * Dagens Ola Dahls gate

Dreiv to hoteller
Tvers over vegen, ved hovedgata gjennom Otta, ble det også drevet hotell. Ingeborg Forberg, som hadde tatt over hotellet etter at søsteren døde, drev her fra 1920-årene det nye Otta Hotel i tilknytting til driften av Bjørkheim Hotel. Etter hun døde i 1931 tok hennes arving Ingrid Ottum Pedersen (1906–1987) over driften av begge hotellene.

Som seg hør og bør hadde disse to hotellene også sin egen bensinstasjon. Det var en NOR-stasjon. Den lå ut mot gata mellom Otta Hotel og det tidligere huset til kjøpmann Aasen. Begge hotellene ble brukt blant annet ved rettsmøter. De mange handelsreisende som gjestet Bjørkheim, fikk stilt til rådighet eget utpakningshus der de viste fram sitt varetilbud til lokale kjøpmenn. Hotellet hadde også tennisbane til bruk for både gjester og andre.

Hotellet var naturlig nok godt besøkt under Ottamartnan og ikke minst under den årlige pelsdyrutstillingen, som Gudbrandsdal Pelsdyravlslag hadde på ei tomt med utstillingslokale bak hotellet.

I krigsårene var Bjørkheim Hotel, i likhet med Grand Hotel, rekvirert til kvarter for de tyske okkupantene. Hotellet var likevel i drift, da vertskapet fikk beholde både egne rom og noen gjesterom. Men hotellets kjøkken måtte de dele med tyskerne.

Solgt i 1938
I 1938 solgte Pedersen Otta Hotel til Sel kommune. Dermed hadde kommunen fått sitt eget kommunehus. I 1988 solgte kommunen eiendommen. Huset ble seksjonert, og per i dag (2009) er det leiligheter i andre etasje og en leilighet og et fysikalsk institutt i første etasje.

I 1944 ble også Bjørkheim Hotel solgt.

Ny giv og nytt navn
Ny eier var sunnmøringen John A. Hessen (1917–1994). Med han i spissen gjennomgikk hotellet fra 1960-årene og utover store forandringer i form av riving og utbygging, der betong erstattet den gamle trebygningen etter at den ble revet i 1979.

For bedre å markedsføre hotellet ble navnet endret til Otta Hotell. Med dette var det gamle navnet tatt i bruk på et tredje hotell på Otta. Blant hotellets fasiliteter var eget lokale for større møter (Kongresshallen) og svømmehall i underetasjen. Sel kommune leide svømmehallen i flere år til bruk for skolenes svømmeopplæring.

Hessen dreiv god markedsføring. I 1960-1970-årene hadde hotellet ”fullt hus” av svenske skiturister som kom med egne busser. Hessen hadde bygd sitt serveringssted, ”Lunsjhytta” på Raphamn. Gjestene ble kjørt til fjells, og her inntok de hotellets lunsj mellom skiturene. Gjester ble også skysset med hest og sluffe etter elveisen ned til Gammel-Sandbu, der de ble bevertet før tilbaketuren.

Hotellkjede og investeringselskaper tar over
Med tiden er også Hessenepoken over. Fra 1981 drives hotellet av hotellkjeden Müllerhotell A/S under navnet Müllerhotell. Fra april 1990 tok selskapet Holinvest A/S over eierskapet, og etter omfattende oppussing ble hotellet åpnet før sommersesongen og da under sitt tidligere navn – Otta Hotell. Etter fem års drift skifter hotellet atter eier da Wellegruppen AS tok over.

2009: Dagens hotell
Fra 1996 er Vestfjordeiendom AS eier, og hotellet er ett av mange i den landsomfattende hotellkjeden Norlandia Hotels & Resorts. Dagens hotell markedsføres under navnet Norlandia Otta Hotell.

Hotellet ligger sentralt i ”Byen ved Rondane”. Det føyer seg fint inn blant de mange turistbedriftene i Sel, med tradisjoner innen friluftsliv og reiseliv tilbake til omkring århundreskiftet 1900. Hotellet har 85 gjesterom og byr ellers på møtelokale for alt fra små møter og kurs til konferanser for opptil 250 personer.

Norlandia Otta Hotell reklamerer naturlig nok med de samme naturskjønne opplevelser som forgjengeren Bjørkheim Hotel gjorde, da søstrene Forberg startet sin virksomhet på Otta for mer enn 100 år siden.

______________________________________________________________________

Knud Loftsgaard var fra Lom, fra garden Nordre Brimi. Han var født i 1843 og ble døpt i Garmo kirke. Knud var bare fire år gammel, da han kom til Sel i 1848. Dette året fikk nemlig far hans, Trond Knudsen Brimi tinglyst skjøte* på Søndre Loftsgård i Sel. Etter at moren Anne Paulsdatter var blitt enke, skjøtet hun i 1876 over garden til Knud.

* Skjøte fra prokurator Hindrum

Gardbruker, hotelleier, stasjonsholder, kremmer og kaféeier
I tillegg til å drive gard og hotell, ble han fra 1896 også stasjonsholder da skysstasjonen ble flyttet til Loftsgård. Året etter, i 1897, begynte han også med butikk, som han dreiv fram til 1904. Kafé hørte også med til virksomheten, den lå rett over vegen for butikken hans.*

*Sygardsbutikken var huset J. K. Wangen kjøpte og dreiv manufakturhandel

Største grunneier
Som valgt medlem til Vaage herredstyre fra Sel sogn, var han i 1895 med da herredsstyret foreslo at den kommende jernbanestasjons navn, og dermed stedets, skulle være Otta. Året etter bestemte så herredsstyret at bygningsloven av 1845 skulle innføres for gardene Otekren, Sygard Loftsgård og Mostugu sin innmark ved Otta jernbanestasjon. Dermed var grunnlaget lagt for reguleringen av den framtidige stasjonsby.

Som største grunneier bidro han til framveksten ved salg og bygsling av tomter. Først ved avståelse av store områder til jernbanen og etter hvert tomter til så vel vognmannsforretning, hotellvirksomhet, klebersteinforetak, telefonselskap, forsamlingshus og ikke minst til boliger.

Loftsgaard var også en av intivativtagerne, da Otta Dampsag og Høvleri ble etablert i Bredebygden i 1903. Foruten å ha vært med i herredsstyret i den gamle storkommunen, hadde han også tillitsverv i nyetablerte Sel kommune, blant annet som overformynder. Da Sell Sparebank ble etablert i 1909, ble han valgt til viseordfører i bankens forstanderskap hvor han satt fram til sin død.

Knud Loftsgaard døde 11. november 1916. Ektefelle Brit, født Sulheim i 1855 (Bøverdalen i Lom), døde i 1931. Begge er gravlagt på Sel kirkegård.

______________________________________________________________________

Trond Loftsgaard

Trond Loftsgaard, født 1877, var tredje generasjon av Loftsgårdsfolket på Sygard og oppkalt etter bestefaren Gammel-Trond. Trond tok over garden i 19I4, og som far sin kom han ved salg og bygsling til å legge grunnlaget for den videre vekst og utvikling av Otta. I 1936 var det fjerde generasjon – Knut Fredrik, født 1913 – som tok over garden.

Sentral i arbeidet med bilselskapet
Foruten å være gardbruker, stasjonsholder og hotellvert, arbeidet Trond Loftsgaard aktivt for felles interesser – så vel innabygds som i distriktet. Da skysstrafikken etter hvert gikk over fra hest til bil, var han en av flere hotelleiere som gikk i brodden for utvikling av reiselivet ved å starte det første bilselskapet i Ottadalen i 1915: A/S Geiranger – Nordfjord – Otta. I selskapet ble han dessuten kasserer. Til å bygge et karosseri for biler i Geiranger, bidro hver av deltagerne med 3500 kroner i startkapital.

For øvrig var også Anne Forberg på Bjørkheim Hotel blant de åtte reiselivsfolkene som dannet bilselskapet.

Aktiv i flomsikringen på Selsmyrene
Det største arbeidet la Loftsgaard likevel ned innen kommunen. I arbeidet med flomsikringen og dreneringen av Selsmyrene, der han sjøl var en av grunneierne, deltok han aktivt. I mange år var han formann i styret for uttapping og tørrlegging av Selsmyrene. Som styreformann i selskapet og leder av en kommunal oppnevnt komité, reiste han til hovedstaden. Der ble det gjort flere framstøt mot sentrale myndigheter for å få fortgang i arbeidet med senking av vasstanden på Selsmyrene og regulering av Ula. Fortgang i dette arbeidet var også viktig for 1920-årenes mange arbeidsledige i bygda.

Lokalpolitiker og styremedlem
Ellers var han med i kommunestyret i flere perioder, første gang fra 1914. Videre var han med i bygningsrådet – den gang kalt ”Bygnings og Reguleringskommisjonen”, og han var medlem av skolestyret og formann i Sel Gamlehjems styre. For øvrig var han også medlem av styrene i Sell Sparebank og Otta Kooperative Handelslag. Da Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank etablerte seg på Otta i 1919, var han en av styremedlemmene.

Trond Loftsgaard ble ingen gammel mann. Han døde i 1932, bare 55 år gammel. Ektefelle Inga Loftsgaard, født 1869 i Oslo, døde i 1939. Begge er gravlagt på Sel kirkegård.

______________________________________________________________________

Sigurd I. Blekastad

Sigurd Blekastad var fra garden Blekastad, der han ble født i 1848. Faren Ivar var fra Bu i Bredebygden og var den som kjøpte Blekastad. Mor hans, Guro, var fra Hyrve i Skjåk. Både på Hyrve og i Bu var folket haugianere, og trolig var det årsaken til at foreldra fant sammen. Sigurd voks således opp i et bondemiljø med sterke åndelige interesser.

Da Christopher Bruun etablerte seg med folkehøgskole på Romundgard på Sel, var Sigurd en av elevene. Etter at Bruun flyttet skolen sin til Gausdal, satt han på nytt under kateteret til læremesteren sin. Han var også en tur til Danmark der han gikk på folkehøyskolen i Askov. Drømmen var sjøl å bli lærer i friskole og folkehøgskole. I Gausdal traff han Bjørnstjerne Bjørnson. I 1872 ble han huslærer hos dikterhøvdingen, og tida med Bjørnson fikk mye å si for Blekastad. Som for de fleste folkehøgskolefolk var han en ihuga målmann. Han skreiv nynorske dikt, men behersket også riksmålet, når han måtte bruke det. Når han holdt tale brukte han alltid bygdemålet.

På Aulestad traff han også jenta som han giftet seg med, Karoline (Lina) Nielsen fra Nes på Romerike – som han tok med seg heim til Otta og Mostugu.

Ble stortingsmann
Blekastad ble tidlig med i kommunepolitikken i heimbygda. Med Bjørnson som pådriver og agitator lå vegen til Stortinget og rikspolitikk åpen. I 1882 ble han valgt inn som representant for Venstre. På Stortinget oppnådde han å få stor innflytelse. Han var ikke av de mest taletrengte, men når han tok ordet, var det med fynd i tale og innhold som ble hørt i forsamlingen. Han arbeidet blant annet sterkt for at Hamar– Selbanen ble anlagt og bygd. For det måtte han av og til høre sleivord, han som sjøl var fra Sel. Det var for øvrig hans framlegg i 1897 som var utgangspunket for innføringen av det reine norske flagget.

1897 ble hans siste år på Stortinget. Han døde under et besøk på Mysuseter denne sommeren, knapt 49 år gammel.

______________________________________________________________________

Ingrid Ottum Pedersen

Ingrid Ottum Pedersen var fra Luster i Sogn hvor hun ble født i 1906. Hun kom til Otta i unge år og bodde hos sine tanter på Bjørkheim Hotel. Med tiden utdannet hun seg i hotellfaget, blant annet med praksis på Dombås Turisthotell. Etter at tanten Ingeborg Forberg døde, tok hun i 1933 over både Bjørkheim Hotel og annekset Otta Hotel. Sammen med ektefelle Kristian Pedersen (1901–1985) som skaffet seg autorisasjon som hotellvert, dreiv de foruten hotellene også Mysuseter Turisthytte årene 1938–1939. I 1938 solgte hun Otta Hotel, og i 1944 ble også Bjørkheim Hotel solgt.

1944 kjøpte ekteparet garden Nordre Kleivmellom som de dreiv noen år, før de solgte den igjen. Seinere var begge ansatt på Gudbrandsdal Slakteris avdeling på Otta, han som pølsemaker og hun på slakteriets utsalg på Otta Ysteri.

Ingrid Ottum Pedersen døde i 1987. Begge ektefeller er gravlagt på Sel Kirkegård.

______________________________________________________________________

John Hessen

John Hessen var fra Skarbøvik ved Ålesund, hvor han ble født i 1917. Etter å ha vært til sjøs ei tid, gikk han i 1942 hotellfagskole på Fagernes. Seinere fulgte hotellpraksis i Oslo, og i 1944 kom han til Otta hvor han kjøpte Bjørkheim Hotel. Sammen med ektefelle Else Marie Hessen (1920–1992) ble hotellet bygd om i moderne stil og utvidet. Ellers deltok Hessen aktivt i organisasjoner innen hotell og reiseliv, blant annet var han formann i reiselivslaget i Nord-Gudbrandsdalen.

Privat tok han også sin tørn innen lokale lag og foreninger. Hans store interesse var fotballsporten, der han sjøl spilte aktivt i Otta idrettslag. Der var han blant annet formann og oppmann i fotballgruppa. Bridge og tennissport hørte også med til hans fritidsinteresser. Han var med å stifte Otta Lions Club og ble klubbens første leder. Som pensjonist flyttet ekteparet til Oslo, og seinere bosatte de seg i Drøbak.

John Hessen døde i 1994. Begge ektefellene er gravlagt på Drøbak kirkegård.

______________________________________________________________________

Les også enkeltartiklene med bilder her:

Jernbanen åpnet for hoteller på Otta (1)

Otta Hotel 2)

Grand Hotel (3)

Bjørkheim Hotel (4)

Sigurd I. Blekastad

Trond Loftsgaard

Knud Trondsen Loftsgaard:

..____________________________________________________________________