Ottekren drev utleie og solgte tomter (4)

Gården Ottekren lå litt i utkanten av Otta ved Ottadalsvegen. Flere har leid lokaler her en tid for å komme i gang med en butikk, og for seinere å flytte til større eller mer sentrale lokaler. Posten, Skjåkbilene, Lote fiskebilruter, skomaker Leif Slåen og sykkelreparatør Andersen er blant dem som har vært leieboere på Ottekren.

Av Odd Bakke, Otta

B. N. Aasen fra Biri løste handelsbrev i 1910 og begynte med butikk på Erlandstuen på Selsverket. I 1918 kjøpte han Sagatun til bolig og leide lokaler på Ottekren til butikken. Det var gode tider i noen år under og etter den 1. verdenskrig. Aasen, som mange andre, så lyst på tilværelsen og kjøpte tomt på Ottekren i 1919 og bygde ny forretningsgård.

Det første ”Aasenhuset” ble kommunehus

Aasen var ikke tilfreds med dette huset fordi det var for stort. Etter kort tid ble det solgt til en kar som ville drive hotell her og som tok i bruk det ledige hotellnavnet Otta hotell etter ”Mostuguhotellet”. Dette huset ble seinere solgt til eierne av Bjørkheim hotell som til slutt solgte det til Sel kommune som tok det i bruk som kommunehus.

I dag holder Otta Fysikalske til her. Deretter ble det bygd en ny forretningsgård på nabotomten. Her ble det tidsmessige butikklokaler med lager og eget pakkhus. I 1958 leide B. N. Aasen bort landhandleriet til Pål Sandbu og flyttet til Lillehammer som pensjonist.

Aasenbutikken omgjort til leiligheter

Magne Aasen, som under krigen hadde vært flymekaniker, kom hjem fra Amerika og overtok forretningen i 1962. Han drev den noen år på gamlemåten med kremmeren bak disken.

Han vurderte om han skal bygge den om til en liten selvbetjeningsbutikk med kjøle- og frysedisker eller legge den ned. Kundegrunnlaget var i minste laget, og forretningen ble lagt ned.

Lokalene ble leid bort til annen virksomhet. Huset ble seinere solgt til Erling Spakerud. Butikklokalene er nå bygd om til leiligheter.

Dette er fjerde del i en artikkelserie som utgår fra artikkelen "Fra skysstasjon og krambu til hoteller og butikkjeder", som første gang ble publisert i Gåmmålt og nytt frå Sel, Sel Historielag, 2005.