Ottamartnan startet Nea lina i 1897 I år er Ottamartnan og martnaslivet tilbake der det hele startet for 114 år siden. Martnasplassen lå Nea lina i det som i dag er Parken. Ku og hest skiftet eiere på denne første tirsdagen i oktober, og etterpå var det fest.
10.september 1900. Hestekarer har inntatt Dahlstalltomta i god tid før martnasdagen. Sjølve stallen lå til venstre, utenfor bildet. Området ble seinere parkeringsplass. Huset i bakgrunnen som var bygd 1899, ble revet i 2006 for å utvide parkeringsplassen ytterligere,.Foto: H.H. Lie, DSS, Maihaugen. Av Per Erling Bakke, Otta GD har gitt tillatelse til bruk av bilder, som er videreformildet av Geir Neverdal i Sel Historielag.
Framføringen av jernbanen til Otta høsten 1896 skapte forventninger om tiltak og utvikling i stasjonsbyen. Allerede året etter ble det tatt privat initiativ til et årlig hest- og kreaturstevne, som ble holdt tirsdag 5. oktober. Dette ble innledningen til den årvisse Ottamartnan, første tirsdag i oktober. Folk fra hele dalen
Sel kommune så tidlig verdien av en markedsplass på Otta. I 1908 søker Knud Loftsgaard på Sygard Loftsgård herredsstyret om: Godtgjørelse for brugen af den saakalte Markedsplass paa Loftsgaards Grund paa Otta. Den enstemmige beslutningen ble protokollført slik: Der tilstaaes K. Loftsgaard Kr. 25 pr. Aar i Leie af nevnte Plads. Kommunen så også en annen side ved saken når så mye folk møttes, nemlig skjenking av øl og vin fra stedets hoteller og kafeer. Etter søknad ga herredstyret det samme året Mari Havn på Havnstad, forløperen til dagens Pillarguri kafé, uinnskrenket skjenkerett for øl, men ikke i helgene og under hele martnasuken. Og hvem var så martnasfolket? For å sitere fra Sinclairvisa om slaget i Kringom 1612, var det ”bønder fra Vaage, Lesje og Lom”. Med dagens kommunegrenser vil det si alle de seks norddalskommunene, og vi kan nok legge til folk fra sør i dalen også.
Faksimile fra en av Lillehammer-avisene.
Martnasplassen var i Parken
Martnasplassen 1914. Bildet viser Klebersalen med front ut mot hovedvegen, i dag Storgata. Personene er tilreisende handelsfolk som har slått seg til på martnasplassen med sin stand av klær og manufakturvarer. I Klebersalen møttes martnasfolket til dans. Det sies at festen først var over da spellmannen sovnet og datt av krakken utpå natta. Foto: H.H. Lie, DSS. Maihaugen. Fra hest og ku til handelsmesse
1965: Dette bildet fra 1965 viser at martnan har tatt i bruk campingområdet, som var nord for idrettsplassen. Felleskjøpets kornsilo ruvde, da som nå, godt i landskapet. I dag er området en del av Øya Kultur- og Næringspark med blant annet Nord-Gudbrandsdal vidaregående skule. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.
1981: Østlandskejordet, hvor dagens parkeringsplass for Otta Kjøpesenter nå er, var martnasplass i mange år. Utstilling av landbruksmaskiner var en viktig del av martnan. Til høyre sees en del av Otta Sag og Høvleri med huset til familien Smidesang. I underetasjen hadde bedriften sine kontorer. I bakgrunnen boligfeltet i Loftsgårdsjordet. Fotoet er fra GD´s fotoarkiv.
1985: De mange utstillerne hadde mangt å vise og demonstrere bruken av. Men hva blir demonstrert her? Bildet er fra 1985. Bildet er fra GD´s fotoarkiv
1992: Show og underholdning hører med til martnan. Dette bildet er fra 1992 og er trolig fra åpningen av martnan. Bildet er fra GD´s fotoarkiv.
Tilbake i sentrum Martnaskomiteen har nå gitt stafettpinnen videre til Otta Handels- og Næringsforening. Martnan er tilbake der den var, i Otta sentrum. Men første tirsdag i oktober er forlatt, nå blir det helgemartna – fredag til søndag i månedsskiftet september–oktober. Ottamartnan er dermed fortsatt med å befeste Ottas posisjon som det sentrale handels- og regionsenteret i Nord-Gudbranddal. Martnan på tretti- og førtitallet Da visste vi at det var martna på Otta. Folk strømmet til fra bygdene omkring med dyrene sine, hovedsakelig kyr, men også en del hest. Endog helt fra Nordfjord kom det folk som handla med hest. De bandt dyrene fast i bjørketrærne på martnasplassen, og her møttes kjøper og selger. Men det var ikke alltid at kjøperen tok på heimveg etter handelen. Ofte sto dyrene der natta over, til neste dag. Kafeene på Otta hadde stort besøk, og da ble gjerne enkelte kafeer utvidet med servering inne i familiens egen private stue. Hotellene hadde også sin store dag. Foran martnasplassen, ut mot gata, var det varme pølser å få kjøpt. Det var enkle saker, et bord med vasskjel og primus for å varme pølsene. Det var ikke bare lag og foreninger, men også privatfolk som på denne måten tjente noen ekstra kroner. Jeg husker godt Olava Bakken fra Sel. Hun sto på hjørnet der gata mot Kafé Kvil gikk, i krysset mellom dagens Storgate og Mostugugate. Hun solgte også sild, epler og ikke minst honningkaker. De smakte godt, for dem som hadde noen ører med fra heime. Olava ble for øvrig i 1981 av martnaskomiteen utnevnt til Martnasdronning. Martnasdans Strøm til lys ble tatt fra nærmeste kraftledningsstolpe. På Solvang arrangerte Sel Ungdomslag, martnasdans. I kjelleren hadde de kafé, og på denne måten skaffet laget seg gode inntekter. Fyll og spetakkel fulgte med martnan. Det var helst godt voksne karer som sto for dette, spritflaska hadde de på innerlomma. Unge gutter og jenter var ikke med på dette. De hadde det sikkert moro likevel, for fyll er ikke fest, heter det jo!
1950-årene: Martnasplassen er blitt park. På dette prospektkortet fra begynnelsen av 1950-årene ser en at martnasplassen er blitt parkanlegg. I disse årene var det privat barnehage her sommerstid. Det ble bygd hus til formålet, det sees sør i parken. Bildet er utlånt av Stig Sørli Pettersen. Ikke bare martna Her ble det bygd utstillingshall, mens det på utearealet var overbygd tak for burene med pelsdyr. Den årlige utstillingen med bedømmelse og premiering var i dagene omkring månedsskiftet november/desember. Dyretransporten fra sør og nord i dalen gikk med tog til Otta. Noen smågutter så anledningen til å tjene litt penger. De møtte opp på stasjonen med trillebår og trilla reveburene til utstillingen. Et annet dyreskue på Otta var også om høsten, da den årlige saueutstillingen ble holdt i Øiom, like nord for idrettsplassen. Her ble også dyrene bedømt og premiert med rød eller blå sløyfe, alt etter kvalitet. Begge disse arrangementene samlet en del folk: Utstillere, dommere og andre interesserte, men langt fra det vi forbinder med Ottamartnan.
Takk til Geir Neverdal i Sel Historielag for kopi av lensmannens brev til fogden om martnan fra 1897.
Denne artikkelen ble publisert første gang på selhistorie.no 24.09. 2011. ______________________________________________________________________ selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo |
