Kafeer og losjihus på og rundt Otta i over hundre år Til tider var det åtte-ni samtidige kafeer. Kafeenes beliggenhet i forhold til de forskjellige arbeidsplasser gjorde at mange av kafeene også hadde sin faste kjerne av lokale kunder, som jernbanefolk, ysterifolk, gardbrukere, sjåfører og lastearbeidere. Kafeene var en viktig ressurs for stedet, samtidig som de var god tilleggsnæring for de mange familiene som dreiv disse stedene. Se også alle artiklene om hver enkelt kafé med bilder. Av Per Erling Bakke, Otta Gjennom 1900-tallet har det vært ett trettitalls kafeer på og rundt Otta. Flere av dem tilbød også losji. De kom som en naturlig følge av utviklingen etter at jernbanen kom hit i 1896. Én av dem var kafeen til Mari Havn, som fortsatt er i drift. Pillarguri Café er i dag den eldste, etter nær 110 år med kafédrift på Otta.
Et tilbakeblikk forteller oss om hvor, når og hvem som gjennom årenes løp har drevet kafé og overnatting. La oss ta en vandring langs Storgata med små avstikkere til sidegatene for å finne huset, eller i beste fall stedet, der det en gang var en kafé. Da er det like greit å begynne ferden ”Ogga lina” og starte ved Sagatun. Jon Borres Kafé og Logihus Borremoen Einebærkremmeren Denne karen kom til Otta først på 1900-tallet og var visstnok norsk-amerikaner. John K. Lien (f. 1917) omtalte han som einebærkremmeren. Huset hans lå bak Otekren, der Sagatun Gjestgiveri seinere ble bygd. 1910: pålegg om redningstau Jon Borres Kafé og Logihus Borremoen beregnet paa 7 Nattegjæster i 1ste Etage og 11 Nattegjæster i 2dre Etage. Rapporten viser at eieren ble pålagt å anbringe et redningstau i vinduet på et av rommene i andre etasje. Anleggsfolk blant de losjerende Huset ble seinere solgt til kjøpmann B. N. Aasen, og i 1921 til Kristian O. Lien. Folketellingen 1910, som ble offentlig tilgjengelig i desember 2010, viser at dette stedet hette Sagstuen og var en plass under Søre Loftsgaard. På tellingsdagen er det to beboere : John O. Borge, født 26.11. 1832 i Øier (Øyer). Han er da enkemann og "Kaffevert". Den andre beboer er "Tjenestepige" Ragnhild Løland, ugift, født 1843 i Sel . I artikkelen er imidlertid brukt navnet Jon Borre på kaféverten, slik det framgår av inspeksjonsrapporten fra samme år. Sagatun Gjestgiveri
Seng og mat i tre slektsledd Inger tok over det som besteforeldrene og foreldrene hadde bygd opp gjennom flere tiår. Sagatun representerte det gamle miljøet som preget kafeene før i tida. På kafeen var det noen bord, stoler og krakker i tre hvor du banket på kjøkkendøra når du bestilte og attpå til var prisen rimelig. Ti gjesterom Kristian og kona Ingeborg tok ganske snart til med både kafé og overnatting, hvor det forøvrig tidligere også hadde vært slik virksomhet (Jon Borres Kafé og Logihus Borremoen). Eiendommen ble gjennom årene betydelig utbygd, med en mindre sidebygning og ”vesl-stuggu”. I hovedbygningen var det, i tillegg til egen leilighet, ti gjesterom, matsal og egen peisestue for gjestene. Ingeborg Lien, som kom fra Vågå, hadde stort hus og mye folk å holde rede på. Foruten familien hadde hun faste beboere med full kost i tillegg til kafé- og losjivirksomheten. Til å hjelpe seg hadde hun sommerstid fire ansatte og én ansatt resten av året. Flere av de faste beboerne var jernbanefolk. Nye generasjoner tok over Inger Bjørklund ble siste vertinne på Sagatun, og da hun etter 15 år solgte eiendommen var det slutt for byens eldste og eneste gjestgiveri. Fra kafé og gjestgiveri til utleieleiligheter
Central Café 1917 - 1965 Arvid Jakobsen (f. 1939) minnes godt oppveksten bak kakedisken hjemme på Centralkafeen. Foruten kafé hadde de også ”værelser for natten”, tre enkel- og fire dobbeltrom. I driften hadde moren to fast ansatte, sommerstid ble det ansatt to ekstrahjelpere. Det ble mye klesvask, der sengetøy måtte vaskes jevnlig. Dette var lenge før vaskemaskinens og tørketromlens tid. Brød og kaker ble som regel bakt på eget kjøkken. Faren, Jakob, i likhet med bestefar Anton, kjørte egen drosje, og var således ikke så mye engasjert i virksomheten. I likhet med flere av kafeene på Otta hadde Centralkafeen også sine stamgjester. De fleste var jernbanefolk, men også folk fra nabolaget: bank og trygdekontor. Av andre gjester minnes Arvid godt et taterfølge på 15-20 personer, fra en måned gammel baby til den aldrende Stor-Johan. Arvid Jakobsen minnes også en annen av kafeens årvisse gjester, skreppehandler Kasper Martinuessen fra Gjøvik, eller Gjøvik-Kasper som han ble kalt:
Sikkert som amen i kirka hver høst når det nærma seg Otta-martna'n så dukka 'n Kasper opp og leide seg rom på Central Café.
Vi ungene såg fram til besøket hans hvert år. Det var en artig kar, kjapp i replikken og hadde karameller i lomma som han spanderte på oss. Og så trylla han!
Han hadde et show av en annen verden på kjøkkenet som endte med at mor spanderte middag. Han var nok en større livskunstner enn tryllekunstner, men han imponerte i hvert fall med å få kronestykker til å forsvinne. Kronestykker som han "lånte" av oss og sjonglerte med dem til dem forsvant i løse lufta til stor begeistring for oss ungene. Og siden kronestykket ikke dukka opp igjen så måtte vi tigge mor om nok ei krone slik at Kasper kunne fortsette showet.
Og så spilte han munnspill. Det var han faktisk temmelig god til, slik jeg minnes det i hvert fall. Han reiste rundt i hele landet, fra martna til martna, og fotograferte folk mot betaling. Fotoapparatet hans var et monstrum på tre bein. Kasper stod bak med en svart duk over hodet. Og bildene ble fremkalt på stedet til stor begeistring fra publikum. Kasper tok 2 kroner for jobben, og folk stod i kø! Ikke noe digitalt kompaktkamera der i går'n nei!
Som takk for kost og losji ble hele familien og tjenestejentene avfotografert. Så reiste han avgårde til neste martna i ei anna bygd.
Wangen Kafé Det tidligere Wangenhuset i Storgata 28 er et av Ottas eldste, satt opp i 1890-årene. Jakob Wangen kjøpte huset i 1913 og startet butikk. Vegg i vegg med butikken startet kona, Klara Wangen, kafé. Den var svært godt besøkt fra så vel nabobygdene som fra Sel, blant dem mange sjåfører fra OGS (Otta-Geiranger-Stryn) og jernbanefolk. Hver formiddag kom baker Kristoffer Larsen med store brett med nystekte kaker. I kafeen var også et elektrisk piano som en kunne putte en tiøring på og få høre musikk. Før jul og til over nyttår var imidlertid kafeen stengt. Da ble den brukt som tillegg til butikken. Blant dem som Klara Wangen gjennom tida hadde til å hjelpe seg i kafeen var datteren Anna, Hanna Andersen og Ingeborg Tamburstuen. Damene var standsmessig antrukket med skjørt, bluse, forkle og skaut. Hvor lenge kafeen var i drift er uvisst, men under okkupasjonsårene ble lokalet brukt som skole. Etter krigens slutt ble lokalet slått sammen med butikken.
Loftsgårdskafeen I årene omkring 1910 dreiv (leide) Martha Rusten, kona til skredder Anton O. Rusten, Loftsgårdskafeen. Det var et enetasjers hus tilhørende Sygard Loftsgård som lå skrått overfor Sygardsbua (Wangenhuset). I 1913 ble hus og tomt solgt til kjøpmann Ivar Olstad. I ettertid ble det tidligere kafélokalet blant annet leid ut til skobutikk. Huset ble revet i 1990-årene i forbindelse med utbygging av Olstads forretningseiendom Storgata 26. Rustens Kafé På skrå over vegen for Loftsgårdskafeen fortsatte Martha Rusten kafédriften i eget hus, etter at Anton Rusten i 1914 bygslet tomt fra Otekren. Trolig dreiv hun kafeen fram til 1928, da de solgte huset til Sell Sparebank. Huset ble oppusset et par ganger. Banken hadde sine lokaler i første etasje, mens det i andre etasje var kontor for kretssykekassa, datidens trygdekontor. I 1957 ble huset solgt og revet for å gi plass til nytt bankbygg. Nye eiere har seinere bygd ut eiendommen, Storgata 21, og i dag (2010) er det leid ut som lokaler til prestekontor/bykirke og Kirkens Familierådgivning.
Solstad Kafè Sommeren 2010 kunne Svanhild og Knut Sagsletten og datteren Siw jubilere. Da var det nemlig 50 år siden kafèdriften startet opp på Solstad. Det var foreldrene til Svanhild, Otto og Olga Lorås, som la grunnlaget for dagens kafè. Den er et utpreget famileforetak der også dagens tredje generasjon, Line og Christine, tar sin tørn, når det trengs. Og alt som serveres på fat, er hjemmelaget fra husets eget kjøkken. Startet i det små Det hele startet i det små ved at de tok i mot overnattingsgjester, gjester som Otta Hotell ”sendte over” når de sjøl ikke hadde plass. Etter hvert modnet tanken om å gå over til kafèdrift og 1. juli 1960 ble Solstad Kafè åpnet. Da, som nå, var det et tiltak som krevde felles familieinnsats og der døtrene Lillian og Svanhild deltok sammen med mor Olga og hennes søster, Kristine Orderløkken. Tilfredse kunder Et ”utskremt” NRK-team på vei fra Lesja til Lillehammer. På Otta utbryter fotograf Harald Gundersen: ”Vi må innom Solstad. Der er det lenge siden jeg har vært” ”Solstad, hva er det?” svarer en lettere animert reporter Ole Martin. ”Vent til du får se” svarer fotografen. En halvtime seinere. Reporteren har fått visshet, og angrer ikke. Takk for god kaffe, nydelig wienerbrød og godt humør. Tiltredes ! Harald Ole Martin Sponberg Grand Gjestegård Grand Gjestegård var en nyskapning i stasjonsbyens kafèliv, da rogalendingen Kolbjørn Eikeland åpnet kafèteria i det tidligere Grand Hotell, 1. desember 1983. Åtte gjesterom I 1990 fikk Grandgården nye eiere og i forbindelse med forskjellig ombygging flyttet kafeteriaavdelingen ned i første etasje. Etter 20 års drift overdro Eikeland 1. oktober 2003 bedriften til John Helge Flotten og Terje Ødegård fra Otta. Doblet overnattingskapasiteten Kafé også i Grand-kjelleren Sommerstid kunne gjestene innta måltidene utendørs, der det var lagt til rette for servering. Her fant de skygge under bjørketrærne. Otta Jernbanerestaurant ”Otta neste stasjon ti minutters opphold og restaurant” Samme år fikk for øvrig Otta ny stasjonsmester: Christian Fredrik Hindrum. I herredstyremøte 30. juni 1913 forelå ”Andragende fra Stationsmester Hindrum om Ret til at sælge alkoholsvakt Øl i Togtiderne fra Stationens Resturation i indeværende Aar. Vedkom. har erholdt Jernbanens Tilladelse. Beslutning: Andragende indvilges mod Afgift Kr. 20.00. Antagelig var det ektefellen, Rachel, som sto for den daglige driften, da stasjonsmesteren i tillegg også var poståpner. Hindrum var stasjonsmester fram til pensjonsalder i 1924 og dreiv trolig Otta Jernbanerestaurant til dette året. Spisevognselskapet tar over På Otta tok selskapet over driften 1. oktober 1924. Vertinne ble en av selskapets ansatte, Aagot Geirung. Hun dreiv restauranten i flere år, men fra høsten 1928 ble imidlertid restauranten stengt i vinterhalvåret på grunn av minimal omsetning. Mange drivere Seinere fulgte blant andre: Borghild Bjørnsrud (fra Brumundal), fru stasjonsmester Jansen, stasjonsmester Fridtjof Nordberg, Arne og Bertha Kristiansen, Oline Løvseth, Olga Killi og Rønnaug Lien. Krigsårene ei vanskelig tid For togpassasjerene ble det en kamp om å komme først fram til kafédisken. På Otta stasjon var det ikke alle som ventet til toget stoppet, før de tok spranget mot restauranten. Der fikk de blant annet kjøpt kaffeerstatning og vafler stekt i tran. På veg ut igjen til toget var det også de som forsøkte å ta med seg bestikk eller kopp. Automat er dagens tilbud I 2010: Dagens reisende har likevel fortsatt én mulighet: Automat med pulverkaffe, spisesjokolade og kake. Vel å merke: Ikke lørdager, søn- og helligdager, for da er Otta Skysstasjon stengt! Ajo Café Det var vertshusholder Jon Selfors fra Kvam som startet Ajo Café. Det skjedde i 1975, i forbindelse med at Arne Jordet dette året etablerte sitt Ajo Varesenter i Madsliens nye forretningsgård i Storgata 17. Kafeen lå i andre etasje over varesenteret med plass til ca. 60 gjester. Etter få år tok Arne over kafeen og dreiv den i tillegg til sitt varesenter. Med trapp fra butikken og etter hvert heis lå kafeen midt i smørøyet og med fin utsikt til gatelivet nedunder. I kafeen hadde han to ansatte på heltid. I tillegg tok han også sin tørn når det krevdes. Ekstrahjelp ble hyret inn ved spesielle anledninger. Da han solgte varesentret i 1992 sluttet han også som kafévert. Kafédriften fortsatte imidlertid, og Svanhild Tho fra Otta og Aud Nystuen fra Sel dreiv sin egen kafé der i mange år. I dag (2010) er de tidligere kafélokalene utvidet og leid ut til restaurant. Frichs Konditori I Engerbygget, i Storgata 15, dreiv Olaf Frich, konditorimester fra Dombås, konditori ei kort periode i begynnelsen av 1950-årene. Sommerstid var det også anlagt for uteservering. Utvalget av kaker var stort, og det ble annonsert med at bestillinger på alle sorter konditorivarer mottas. Konditoriet var naturlig nok svært populært for datidens Otta-ungdom, her var nemlig også forskjellige spill, som ishockey- og kulespill. Bestyrer var Oline Slettmo Hølmo fra Otta.
Kringen Kafé 1930 -1942 Den var i huset til poståpner Johan Bakke seinere kjent som Bakkegården i Storgata 13. Kafédriften startet opprinnelig i sidebygningen, men da hovedbygningen ble påbygd i 1930 startet Johan og Kristofa Bakke med kafédrift i de nye lokalene. Og navnet på kafeen hentet de fra det historisk kjente stedet Kringen, sør for Otta. Kafeen var forholdsvis romslig med
Bortleid Høsten 1944 ble kafélokalet og tilhørende kjøkken, bolig for en liten familie fra Finnmark i forbindelse med tyskernes tilbaketrekking og brenning av landsdelen. Etter krigens slutt tok Arthur Andersen over de tidligere kafélokalene, og sammen med det vesle lokalet han hadde vegg i vegg fikk han et bra lokale for sin sportsforretning. I 2000 ble Bakkegården solgt. I dag (2010) er det en installasjonsforretning i huset der Bakkefamilien, foruten kafé, også dreiv butikk og posthus ei årrekke.
Kafé Kvil 1937 - 1972 Lina var født Lund og var fra Skjåk, mens Ola var vagvær, fra Pillarviken på Lalm. I tillegg til kafé og middagsservering hadde de, foruten rom for overnatting, også faste beboere med full kost. Middagen ble servert i spisestua, og maten var alltid solid hjemmelaget bondekost. Lina sto for matlagingen, mens Ola serverte og betjente gjestene. Martnasdagene ble også deres private stue tatt i bruk for servering. Kvil hadde som kafeene flest, rett til salg av øl i forbindelse med servering av mat. Denne regelen håndhevet Ola meget strengt, ingen fikk komme til Kvil bare for å slukke øltørsten! Alle rom hadde sentralfyring, noe Kvil for øvrig var av de første hus på Otta som fikk anlagt. I driften var det én fast tilsatt hele året, sommerstid ble det utvidet med én ekstrahjelp. Da var Ola som regel på Grotli, der han arbeidet for eierne av hotellet slektninger av Lina. Ny generasjon tar over Huset ble påbygd, og i 1962 tok de over. Kafeen ble utvidet, og antall gjesterom var blitt til fem. Kafeen hadde sin opparbeidede kundekrets, blant annet de mange faste gjestene som la sine arbeidspauser til Kvil. Hit kom arbeidsfolk fra forskjellige bedrifter på Otta, blant annet fra bilselskapet OGS der Ola hadde arbeidet, det seinere OKB. Videre var det ansatte fra Hed-Opp slakteri, Eidefoss kraftanlegg og NSB. Blant gjestene var også anleggsfolk som bygde Felleskjøpets kornsilo. Også unge skoleelever fra Haugens Handelskole la sin daglige tur til Kvil. Harry, som hadde annet arbeid, tok naturlig nok også sin del av arbeidet med kafé- og losjivirksomheten. Les mer om Harry Engebretsen på otta2000.com. Kafé Kvil ble lagt ned i 1972 og lokalene utleid. To generasjoners virke med kafé og losji i Mostugugata var dermed over etter 35 år. Kleivenkafeen Den første Kleivkafeen var på Otta Kooperative Handelslag. Handelslaget kjøpte eiendommen i 1924, og her leide straks Petter Kleiven lokale vegg i vegg med butikken, hvor han og kona Kari startet kafé. Etter at de sluttet var det flere leiere av kafeen, til handelslaget i 1938 sjøl fikk bruk for lokalet. Kafé i eget hus Her fortsatte Kari og Petter Kleiven kafédriften i årene framover til krigsutbruddet i 1940. Petter var skredder, i tillegg til at han også transporterte post til og fra nattogene. I krigsårene var kafélokalene rekvirert av de tyske okkupantene, og etter krigens slutt ble ikke kafédriften tatt opp igjen. Huset ble med tida overtatt av Agnes og Karl Kleiven, mens kafélokalene i flere år ble leid ut til glassmagasin. Eiendommen ble solgt, og i dag (2010) er det Markettas Helsebod som holder til i den tidligere Kleivkafeen. Oline Jostuens kaffestuggu Rett over for Otta skole, i Skolegata 5, ligger huset til Ivar og Inger Grindhaugen.Tomta ble fradelt Søre Loftsgård i 1920, og her bygde Oline og Steinar Jostuen huset sitt. Kom fra Heidal og Sør-Fron Steinar var skiferarbeider, i tillegg dreiv han også transportvirksomhet, først med hest. Seinere skaffet han seg en liten T-Ford lastebil. Oline solgte kaffe Kjent figur i stasjonsbyen Steinar var en slagferdig person som hadde sine gode replikker og skapte muntrasjon rundt seg. Ett av hans mange uttrykk om andre var "din navelbakst". Dreiv handel med hest Ellers var han midtpunktet når han i årene før krigen spilte opp til martnasdans i "Klebersalen" på den gamle martnasplassen (Parken). Skiftet etternavn Seinere flyttet familien til Sel der de kjøpte bruket Flåtten i lia opp for Otta. Han hadde også et 100 mål stort område på Selsmyrene, som han dyrket opp en del av. Smedkafeen Anna Svendsrud hadde ikke noe skilt på huset sitt som fortalte at her var det kaffe å få kjøpt. Det var ikke nødvendig, for ”alle” visste hvor Smedkafeen var. Den lå like nord for Otta Ysteri, der ektefelle Sigvart Svendsrud hadde smie. Navnet kom som en naturlig følge av at her bodde smeden i bygda, men egentlig kunne navnet like godt vært ”Bøndernes Kafé”. For det var bøndene kring Otta som var hennes kunder. De kom med hest flere ganger i uka for å levere melkespannene sine på ysteriet, og nå og da var de en tur i smia for å få skodd hesten eller få utført annet smedarbeid. Ventetida var det naturlig å bruke på en prat over kaffekoppen hos fru Svendsrud. Etter at Anna Svendsrud ble pensjonist, stoppet kafédriften. Etter ei tid tok imidlertid Else Johnsen Hole (Hullet) over. Hun dreiv den videre i tre-fire år, inntil den ble nedlagt. Huset ble flyttet Etter fru Svendsruds dager kjøpte ysteriet eiendommen, og huset var ei tid leid ut til kontor. I 2001 ble den gamle Smedkafeen revet og tomtegrunnen ble del av trafikkbildet langs Ottas nye handlegate. Dølastugu Det er bare navnet igjen av kafé- og losjihuset, der Lina (Karoline) Bilben dreiv Dølastugu i flere år. Dølastugu Eiendom AS råder grunnen, og er eierselskapet bak Ottatunet Kjøpesenter. Lina Bilben fra Sjoa flyttet til Otta, der hun på slutten av 1920-årene så smått begynte med kafé. Den var i Bakkegarden, der hun leide rom i sidebygningen. I 1930 kjøpte hun tomt av Østlandske Stenexport. Over kafédøra var det skilt med årstallet 1931 som fortalte når Dølastugu ble etablert. Huset var på tre etasjer og hadde i alt sju gjesterom. Om nødvendig kunne det gi losji til 20 overnattingsgjester. Vinterstid var flere rom leid ut til skoleelever. Kafeen besto av et forholdsvis romslig lokale og ei mindre stue ved siden av. På 1950-tallet var for øvrig denne stua leid ut til privat legekontor (lege Eva Nordrum Ekre). Med sin nære beliggenhet til ysteriet var det naturlig at kafeen var godt besøkt av både gardbrukere og ysterifolk. De siste årene Dølastugu var i virksomhet, overlot Lina Bilben driften til sin sambygding, Marie Resset fra Sjoa. Ble barnehage, men seinere revet Kafeene i Løkkehuset: Det var noe nytt i Ottas kafétilbud, da baker og konditor Per Løkke i begynnelsen av 1950-årene gikk over fra et rent bakeriutsalg til å drive konditori i Løkkehuset i dag bedre kjent under adressen Johan Nygårdsgate 10. Per Løkke var tredje generasjon baker, idet han førte tradisjonen videre etter foreldre og besteforeldre som hadde etablert seg med bakeri på eiendommen i 1930. Etter at Per tok over bedriften ble huset påbygd. Foruten to leiligheter og bakeri rommet huset også konditori. Med dette hadde stasjonsbyen fått et utvidet tilbud der folk, foruten å kjøpe ferske bakervarer, også kunne nyte kaffe og velge kaker fra konditoriets store utvalg. Et nytt element i 1950-årenes kaféliv var jukeboksene, og en slik ”spilldåse” var naturlig nok også her en del av tilbudet. Sommerstid kunne gjestene flytte utendørs. På gårdsplassen var det anrettet for uteservering, i skjermede omgivelser med planter og blomster.
Bortleid til Hans Holen
Solgt til Steinar Holø Etter hvert fikk de kjøpesenter (1998) som nærmeste nabo. Otta Kafé og Gatekjøkken lå midt i smørøyet, i Johan Nygårdsgate Ottas nye handlegate. Sommerstid var det anrettet med bord og stoler på fortauet. Familien tok også på seg mindre arrangementer, blant annet i forbindelse med møter og selskaper. Kjell Holø overtar familiebedriften
Otta Inn stedets første kafeteria 1955-1989 Det var en stor investering Otta Samvirkelag foretok, da laget høsten 1954 realiserte sine byggeplaner ved å flytte den gamle forretningsgården til en annen tomt og bygge varehus på eiendommen. Bygget i fire etasjer og kjeller var ferdig i løpet av høsten 1955/vinteren 1956. Det rommet flere spesialavdelinger, kontorer, leilighet for bestyrer, hybler for ansatte. I annen etasje var det avdeling for sko og manufaktur samt kafeteria. Sjølbetjening Tilbudet ble ganske snart utvidet, og gjestene kunne også innta varme måltid. Kafeteriaen var et populært spisested med åpningstid hele dagen fram til kl. 22.00. Sommerstid med mye turister, og under den årlige Otta-Martna´n var kafeteriaen naturlig nok godt besøkt. Plass til 120 gjester
Nedlagt i 1989
Bondeheimen Sentralt i Ottas gatebilde, nærmere bestemt Storgata 9, for øvrig nabo til Pillarguri Café, ligger eiendommen Loftsmo. Navnet forteller at dette, som de fleste eiendommer ”Nea lina” er utskilt fra Sygard Loftsgård. Det skjedde allerede i 1906, da byggmester Ole Chr. Sørlie fikk bygselbrev på et jordstykke fra Knud Loftsgaard. Bygseltomta omfattet også området der Centrum Magasin ligger. På denne delen av tomta sto det tidligere et hus hvor ei Ingrid Løland dreiv kafé og losjihus først på 1900-tallet. Seinere, omkring 1913, dreiv ei Karoline Trondsen kafé her. I 1925 ble tomta delt i to, og hvor Bondeheimen altså utgjør eiendommen Loftsmo.
Ottas eldste hus? Bygningen som er fra 1690-årene er av Fylkeskonservatoren vurdert som verneverdig. Elisabeth har fulgt opp på beste måte med å beholde eksteriør og stil, blant annet med å legge nytt skifersteintak som forøvrig Norsk kulturminnefond bidro med offentlige midler til. Foruten kafé hadde Bondeheimen losji til leie, to enkelt- og tre dobbeltrom i andre etasje. Petra Sedell dreiv Bondeheimen fra eiendommen ble kjøpt og til hun i 1938 overlot hus og drift til neste generasjon, Johan og Ågot Sundt. Under okkupasjonsårene var gjesteværelsene rekvirert til bruk for tyske befal. Kafeen ble likevel ikke nedlagt, men fortsatte med de begrensninger i driften som situasjonen krevde.
Bortleid Fra kafé og losji til butikk og systue Etter 99 år gikk bygslingen av tomtegrunnen ut, og fra 2004 er Elisabeth Sundt ”herre i eget hus”. Lokalene er nyoppusset, og i dag (2010) er det ledig for den som vil starte ny virksomhet i byens trolig eldste bolighus.
Losji hos Brit Klomstad Det var ikke mangel på overnattingstilbud langs hovedvegen gjennom stasjonsbyen omkring århundreskiftet 1899/1900. Tvers over vegen for Havnstad/Pillarguri lå et hus hvor det også var rom til leie. Her bodde ugifte Brit P. Klomstad fra Lesja, og Folketellingen 1900 viser at hun ”Driver hotellbedrift”. Til hjelp har hun med seg søsteren Marit. I huset bor også to urmakere og en stasjonsbetjent. Den ene urmakeren, Johannes Haugen, ble for øvrig ti år seinere lensmann i Sel og Heidal. Den opprinnelig eier av huset, og eiendommen der det ble drevet losji, var Iver Rakstad. Eiendommen ble omkring 1918 solgt til Østlandske Stenexport, for så etter få år å bli solgt til baker Kristoffer Larsen. Bakeriet som lå i bakgården, ble sterkt ramponert under krigsoperasjonene våren 1940. Huset ble med tida solgt og revet, og tomta ble en del av Otta Samvirkelags varehus. Varehuset er i ettertid blitt en del av Ottatunet Kjøpesenter (2006). Pillarguri Café Mari Rasmusdatter Havn fikk en sentral eiendom ”Nea lina”, da hun i 1900 fikk fradelt tomt fra Sygard Loftsgård. Navn på eiendommen tok hun naturlig nok fra familienavnet sitt fra Øvre Havn, der hun var fra. Havnstad lå tett ved hovedvegen gjennom Otta og besto til å begynne med av ei tømra stue med to rom og kleva (lite rom).
1900: Kafé og overnatting Huset ble etter hvert påbygd og de gamle tømmerveggene ble innbygd i det nye. Da Sell Sparebank etablerte seg i 1909, fikk banken leie rom hos henne. Åpningstida var lørdager fra klokka 14.00 til 18.00. For rom, renhold og varme fikk hun 30 kroner året. Og leieforholdet varte i 14 år. Foruten mat og kaffe, som kostet 25 øre, kunne en også få kjøpt øl hos Mari. Nye generasjoner tok over Navn med historisk sus Nye eiere I 1999 fulgte yngste bror Odd opp familiebedriften, og han visste å sette lokalt preg på kafeen. Blant annet på veggene store bilder (postkort) i glass og ramme som viste stasjonsbyen fra første del av 1900-tallet med gamle jernbaneeffekter. For riktig å ta vare på jernbanens tilknytting til Otta som stasjonsby ga han restaurantavdelingen det klingende navnet ”Konduktøren.” Foreldrene dreiv tidligere Otta jernbanerestaurant i mange år, og da Pillarguri i 2004 ble solgt var flere tiårs kafédrift for familien Kristiansen over. Møtested for folk flest
2010: Byens eldste kafé Her møtes dagens pensjonister til formiddagskaffe hvor de drøfter så vel lokale som nasjonale og internasjonale spørsmål rundt kafébordet. En populær nyskaping er en stor overbygget terrasse. Her kan en slukke tørsten over et glass øl, nyte sin kaffe, eller innta et varmt måltid. Kafeen har holdt kaffekoken i nær 110 år og drives i dag (mars 2010) av Marianne Jørstad Sæther og Sissel Steinsdotter Bekkemellem i samarbeid med huseieren Storgata 7 Invest AS, som eies av ottaværene Knut Øivind Vangen Randen og Vebjørn Hoff. Men det gamle skiltet du møter i kafeen ”Værelser for natten” gjelder nok ikke lenger. Kafé med losji er ikke ”in” lenger i dagens kafédrift. Heller ikke på Pillarguri. Skjenkebevillingen fra 1908
Aar 1908 den 13 juni Sak 7. Andragende fra Mari R. Havn om Ret til Udskjenking af Øl til Reisende og faste Gjæster fra Havnstad paa Otta fra 15 ds. Til 15 okt. fk.
Mod
Andragende indvilges med en Afgift af Kr. 80. der betales med Halvdelen 15 Juli og 15 Sept. fk. dog saaledes, at der tilstaaes Mari Havn uinskrenket Ret til Udskjenking af Øl med det Forbehold at alt Salg og al Udskjenking er forbudt fra Kl. 5 Efterm. Dagen før Søn og Helligdage til den derpaa følgende Søknedags Morgen Kl. 8 samt hele Markedsugen.
Nyheim gjestehus og skysstrafikk Rett overfor Pillarguri er eiendommen Nyheim, i dag bedre kjent som Jernia og beliggende i Storgata 5. I den eldste del av forretningsgården, hvor det i dag (2010) er frisørsalong og leilighet, startet Harald Hougner fra Lillehammer landhandel og losjivirksomhet etter han kjøpte huset i 1898. I huset var det fire gjesterom i andre etasje med plass til ti overnattingsgjester. Hougner hadde også skjenkerett for øl og vin, men bare i sommermånedene. Av gjester på gjennomreise var det flere handelsreisende. Skyss kunne de også få på Nyheim; Hougner fikk nemlig fogdens bevilgning for skysstrafikk med én hest sommeren 1905. Hougners husstand besto av hustru og to barn, foruten en handelsbetjent. Trolig var også de engasjert i arbeidet med losji- og butikkdriften. Losjivirksomheten opphørte trolig da Anne Hougner i 1916 solgte huset etter mannens død. Åses Friluftskafé ungdommens kafé Da Åse Kleiven omkring 1950 etablerte seg med utekafé på Otta Autos tomt ut mot Storgata, var det et friskt pust i stasjonsbyens uteliv. Kafeen var et populært tilbud for turister og Otta-folk. Her møttes ungdom i lune sommerkvelder til hyggelig samvær over ei flaske brus, en kaffekopp eller annen drikke, og på en danseplatting kunne den unge garde svinge seg til tidens lystige toner. Kafeen fikk ikke så lang varighet, men den gir dagens Otta-pensjonister gode minner fra da tidens slagere tonet ut i sommerkvelden. Tomta der utekafeen var, ble seinere bebygd med utstillingshall for biler. Båtevjen/Elva Kro 1992-1998 På denne tomta ble det i 1991 gitt festekontrakt fra Sel kommune til det nyetablerte Båtevjen Aktivitetssenter med formål å drive båt- og elveaktiviteter. Tomtefestere var Rolf Båtstad og Jonny Evjen. Våren 1992 åpnet Båtevjen, hvor det også var servering med plass til 20 gjester. Eiendommen ble i 1995 overdratt til Parken Kiosk og Gatekjøkken ved Astrid Berglien, samtidig som navnet ble endret til Elva Kro. Med sin beliggenhet ved elvebredden og nær parkering var stedet et populært stoppested, hvor turister sommerstid også kunne slappe av ved utebordene. Virksomheten opphørte imidlertid da kroa i 1998 ble solgt, og det ble etablert sportsforretning.
Kaffestuggu på Stampen På Stampen på Selsverket har det gjennom tidene vært allsidig virksomhet. Blant annet var det mølle på Stampen. ”Kveinmeinn” fra store deler av bygda og nabobygdene kom dit for å male kornet sitt. Ikke alle hadde tørrstuggu, derfor hadde de på hestelasset også med seg ved til å fyre opp under panna, slik at kornet ble tørket før det ble malt. De fra mindre bruk uten hest bar ”køynpøken” (sekken) sin på ryggen eller fraktet den i trillebåre eller kjelke, alt etter føret. Karene ble værende på Stampen hele dagen, ja enkelte lå også over. Papirhus var kaffestuggu Her møttes karene ved langbordet og kjøpte seg kaffe hos Kari Stampen, mat hadde de med fra heime. Det ble drukket mye kaffe mens de ventet, og prisen var åtte øre koppen (1932). Det var ikke bare kveinnmeinn som fikk losjere på garden, det fikk også loffere som kom rekende til gards. De fikk overnatte i papirhuset, det som var kaffestuggu om dagen. Kari Stampen var lærerinne i Vågå i mange år, før hun omkring 1902 kom heim og tok over gard og mølle. I tillegg vikarierte hun på Selsverket skole. Under krigshandlingene våren 1940 ble det bråstopp av virksomheten i Stampen. Ulabrua ble sprengt og hus og mølle satt i brann. De ble bygd opp igjen, men kaffestuggu på Stampen hører historien til. Bjørkly Kafé Nederst i Verkensbakkom, like ovenfor der Mysusetervegen tar av fra E-6, ligger Bjørkly, huset til familien Barhaugen. Her dreiv Mathias og Kari Barhaugen kafé og overnattingsvirksomhet i 1950-årene. Krig og okkupasjon var over. Boligbyggingen var i gang, og turisttrafikken kom etter hvert i virksomhet igjen. I 1948 bygde Mathias og Kari Barhaugen et relativt stort bolighus med rom nok for utleie. Med Ulafossen like ved, og vegen til Mysuseter og Rondane forbi døra, var det naturlig for turister å ta en stopp på Bjørkly for mat og kaffe eller for å leie seg rom for natten. Kafeen var et rom i første etasje. Hit kom også bygdefolk, flere av dem var gardbrukere som tok seg pause mens de ventet på at kornet deres ble malt på mølla i Stampen. Utenom sommersesongen var rommene leid ut til folk som hadde arbeid i nærområdet, som lærervikarer, tømmerkjørere og sagbruksarbeidere. Kafédriften opphørte imidlertid etter noen år, mens losjivirksomheten varte til slutten av 1950-årene. Heggelund Pensjonat Det var under første verdenskrig at svenske Ernst G. Roos førte opp et stort to etasjers tømra bolighus på tomt utskilt fra Øvre Dahle. Eiendommen lå to km vest for Otta ved hovedvegen oppover Ottadalen, den seinere riksveg 15. Her dreiv kona hans, Anna Roos, Heggelund Pensjonat. Stedet var mye brukt ved brylluper og andre festlige arrangement, blant annet var det her de første ”gubbeballene” ble arrangert. Årene omkring 1954 var pensjonatet leid ut til og drevet av søstrene Magnhild og Kari Sætrom fra Brennhaug (Dovreskogen). Rundt 1960 kom imidlertid eiendommen på andre hender, og det tidligere pensjonatet ble ombygd og leid ut til leiligheter. Fru Roos hadde fortsatt sin bolig der. Etter en brann i 1982 ble deler av tømmerbygningen solgt og satt opp i Bøverdalen. Konge og kronprins overnattet på Heggelund Mari Eglum, (Grønn) den gang 16 år gammel og ansatt hos fru Roos, fortalte i ettertid til lokalavisa GLT: Stasjonsmester Andresen ringte fru Roos og spurte om det var ledige rom. Fru Roos var reservert, det var jo mye slags folk på farten disse dagene. Stasjonsmesteren overbeviste henne imidlertid at ”det er skikkelige folk”. Ola Pladsen, sjåfør i OGS, kjørte følget til Heggelund. Det var stummende mørkt da fru Roos tok i mot gjestene med fjøslykt. Utenfor sto en høy sivilkledd mann i svart, sid frakk, med lua godt nedtrukket. Det var Kong Haakon! De to andre var Kronprins Olav og hans adjutant, major Østgaard. Konge og kronprins fikk rom sammen, mens adjutanten fikk et lite rom ved siden av. Under det to-tre dager lange oppholdet var området godt bevoktet og ingen fikk forlate stedet. Under huset var ei aurbu og den ble brukt som tilfluktsrom når tyske fly fløy over. Da følget reiste videre på sin flukt (til Sandbu i Vågå) fikk de alle klemmer av de sjeldne gjestene, minnes Mari. For øvrig ble det holdt statsråd under oppholdet på Otta, og det var herfra at kongen kringkastet sitt budskap til det norske folk via Hamar og Vigra kringkaster. Thorgård Pensjonat Om lag to kilometer ovenfor Åsårbrua på ei flate mellom riksveg 15 og Otta-elva ligger bruket Thorgård. Det ble utskilt fra Nedre Aasaaren i 1910 og her bygde Kari (f. Veggumsløkken) og Thor Aasåren opp garden sin som de ga navnet Thorgård. I 1925 bygde datteren Ragnhild Aasåren nytt tømra våningshus på garden. Her startet hun opp med pensjonat. Fra sine unge år hadde hun praksis fra hotell, både som kokke og bestyrer, blant annet arbeidet hun også ei tid i Frankrike. Med sin beliggenhet like inntil ferdselsvegen til Ottadalen og Vestlandet lå Thorgård fint til for 1920 og 30-årenes vegfarende, enten det var for overnatting eller lengre opphold. I første etasje var stue, kjøkken og kleva* og i andre etasje hadde hun fire soverom for gjestene. Sjøl bodde hun i gammel-stuggu sammen med foreldrene. Gjester som ble over noen dager tok gjerne små utflukter, blant annet var Veggumskampen et populært turmål. . * lite rom Virksomheten opphørte trolig tidlig på 1940-tallet. Krigsårene med rasjonering og reiserestriksjoner var neppe tid for å drive pensjonat.
Nye eiere Kjøper var apoteker på Otta, Hermann Køhn. I 1947 ble det solgt videre til Ole Jacob Lund, seinere overtatt av Sigmund Lund. Per i dag (2010) er det neste generasjon, Rolf Kåre Lund, som er eier og driver av Thorgård. Aktiv i nærmiljøet Dagens kafeer Grand Gjestegård Solstad kafé Pillarguri Café Smuget Tunet kafé Kaffeloftet Skansen Kafè
Etterord Beretningen ville ikke bli fullstendig uten å ta med også de fire bevertningsstedene som lå utenom Otta sentrum på Selsverket og i Ottdalen, ved riksveg 15. I tillegg var det også kafèdrift på Solvang og Otta Samfunnshus i forbindelse med arrangement der. Fakta om eiendommer, eiere/beboere er hentet fra statsarkiv, sorenskriverkontorets grunnbok, Statens Kartverk og Folketellingen 1900. Videre har Odd Bakke (f. 1921) sine notater om hus og eiendommer på Otta vært en viktig kilde. Opplysninger om de enkelte kafeene har jeg fått fra flere av de som dreiv disse stedene, eller deres etterkommere. Bilder er til dels lånt og dels hentet fra lokale bøker samt egne bilder av nyere dato. Otta, juni 2010 Per Erling Bakke Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 01.06.2010
______________________________________________________________________
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. ... selhistorie.no har et samarbeid med næravisa Norddalen på Otta om gjensidig utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag. Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo |