Lensmannsgården lå på grunnen til det planlagte Otta bryggeEtt av husene som tidligere lå på det planlagte Otta brygges grunn var Lensmannsgården, også kalt Nyekren. Fra 1912 huset det lensmann Johannes Haugen og hans familie, men i 1967 ble huset revet for å skaffe plass til en forretningsgård. Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
OTTA 1956: Lensmannsgården med Otta kjørebru i forgrunnen. Da huset ble bygd tidlig på 1900-tallet hadde Otta allerede tre hoteller. På denne tiden var det flere sanatorier i dalen, blant annet på Fefor i Fron og Hornsjø i Øyer. En nærliggende tanke er at eieren hadde planer om det samme, å bygge et sanatorium på Otta. På bildet sees en rekke overbygde verandaer. Her kunne nok personer som trengte helsebringende rekreasjon og pleie nyte tilværelsen skjermet under tak, i frisk innlandsluft i et stille og fredfullt landskap med Ottaelva like ved. Bildet er et utsnitt av et prospektkort. Av Per Erling Bakke, Otta
Utskilt fra Ottekren Artikkelen fortsetter nedenfor bildet
OTTA ANNO 1904: Tre elver, tre garder, tre hoteller. Til venstre Sygard Loftsgård med skysstasjon og Grand Hotel, i midten Mostuen med sitt Otta Hotell, helt til høyre Ottekren. I utkanten av bjørkeskogen Hotel Bjørkheim. På sørsida av vegen sees tak og gesims av Nyekren. Elvene Otta og Lågen møtes til samløp ved garden Åmodt (Blekastad), mens Veslelva sluttet seg til Lågen lengre opp, ved garden Nygård utenfor bildet.Foto. H.H. Lie Det har gjennom årene vært flere eiere av Nyekren:
Skjøtet fra 1912 Skjøde: Undertegnede fru Anna Bergljot Winsnæs * erkjender at ha solgt, likesom jeg herved selger, skjøter og eiendommelig overdrager til hr. Lensmand Johannes Haugen min i Sells tinglag beliggende faste eiendomn Nyækren gnr. 219 bnr. 2 av skyld mark 0.05 med paastaaende huse og deri beroende ovne, til – og underliggende herligheter og rettigheter for en omforent kjøpesum av kr. 7038.00 – syv tusen tretti otte kroner der av kjøperen er avgjort, paa omforent maate. Ti skal den nævnte eiendom Nyækren av nr. og skyld som nævnt samt med tilliggende herligheter og rettigheter herefter følge kjøperen lensmand Haugen som retmæsig kjøpt, og ærhvervet og bliver jeg for salget hans hjemmelsmand efter loven. Otta den 17 de september 1912 Anna Bergljot Winsnæs Som vidne: Johan Nygaard K.I. Haugen *Gjensidig testamente mellom ektefellene Hotellplaner? Og var det ferdig bygd da han måtte la eiendommen gå på tvangssalg? Neppe, for i salgsdokumentene kan en lese: Eiendommen med paastaaende Huse selges i den Stand den for tiden befinner seg. Ved folketellingen 1900 er ikke eiendommen registrert som bebodd, men et prospektkort av Otta fra 1904 viser at huset er under tak. Etter Johannes Haugens død i 1945 bodde fru Haugen fortsatt flere år i huset. Hun leide også ut rom til nyetablerte ektepar som trengte et sted å bo. Omkring 1955 flyttet hun hjem til den ene datteren. Avstod grunn til fylkesvegen sørover Flere eiere etter 1961 I 1966 ble eiendommen solgt til A/S Eidefoss med tanke på å bygge et forretningsbygg. I februar 1967 ga bygningsrådet tillatelse til å rive huset og i desember forelå bedriftens søknad om byggetillatelse. I mellomtiden la Statens vegvesen fram planer for fremføring av riksveg 15 gjennom Otta. Kommunen og Vegvesenet valgte et alternativ som medførte at tomten til A/S Eidefoss kom nær krysset mellom riksveg 15 og fylkesveg over Otta kjørebru. Dette medførte byggeforbud. Saken løste seg først i 1975 etter et rettsforlik der kommunen ga tilsagn om byggetillatelse i samsvar med A/S Eidefoss søknad fra desember 1967. Madslien tok over I 2003 tok OB Eiendom AS over eierskapet. Selskapets formål er kjøp, salg, utleie og utvikling av bygg og fast eiendom. I tillegg kan foretaket ved aksjetegning eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Forretningsgården i krysset Storgata – Selsvegen, sammen med naboeiendommer, føyer seg inn som del av et samlet område med boliger og forretnings- og kontorvirksomheter. Otta brygge neste Planen legger til rette for en helhetlig fortetting og utbygging i kvartalet med formål forretningslokaler, kontor, boliger og offentlig tjenesteyting. Planen ble godkjent i 2015. Med denne sentrumsutviklingen i Otta Vest vil planen være med å forsterke Otta som by og regionsenter.
HAUGEN-FAMILIEN RUNDT 1925: Signe og Johannes Haugen med døtrene (f. v.) Gunvor f. 1914, Ragnhild f. 1909 og Astrid f. 1912. Bildet er utlånt av Hans Rødølen jr. Signe Haugen (1880–1956) var en aktiv person i det frivillige sosiale og humanitære arbeidet i Sel. Da Sel Sanitetsforening, seinere Otta Sanitetsforening, ble startet i 1901, var Signe Blekastad (Haugen) en av dem som startet foreningen. Fru Haugen ble formann i 1913. Hun var en energisk og myndig formann og la ned mye tid og arbeid i foreningens virke. Da hun sluttet som formann i 1939 hadde hun hatt vervet i 26 år, en «rekord» ingen verken før eller etter har tatt. Også i Otta Husmorlag var fru Haugen aktivt med. Hun var også flere år med i styret for Sel Gamlehjem. Etter Haugens død fortsatte fru Haugen å bo hjemme i Lensmannsgården. Siste levetiden bodde hun på Nedre Tho, hos datteren Astrid og hennes mann, Hans Rødølen. _______________________________________________________________________________ Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no den 23. september 2015. selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo
|
Byggestilen med spisse takutbygg tilsvarte den som var på Otta-hotellene som ble bygd i samme tidsperiode som Nyekren. På veranda og vegg sees utskjæringer som gjør fasaden stilfull etter tiden. Innenfor de to vinduene til venstre var det at Johannes Haugen hadde sitt lensmannskontor. 
