Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på Selhistorie.no

"Fra fortid til framtid"

Hus og folk Nea lina på Otta

Nea lina er en gammel og god betegnelse for området øst for jernbanelinja – et folkelig uttrykk som fortsatt brukes. I starten av forrige århundre kom de første bolighusene i Loftsgårdmoen. Området ble tidlig regulert med nummer på gatene og omfattet arealet sør for Loftsgård bru og Ottadalsvegen, dagens Storgate. Det var små familiehus, der tomtene var store nok til at folk hadde uthus og en jordflekk hvor de dyrket poteter og grønsaker.

Steen-husene på Otta Gateparti fra Skolegata i 1959. Til høyre huset til Ole Steen, bygd 1920. Til venstre huset til Anton Steen, bygd 1922. Bildet er lånt av Jan Petter Hammervold.

Av Per Erling Bakke, Otta

Denne artikkelen ble publisert i to omganger, den første delen 30. september, den andre 22. oktober 2016.

Villabyen

Loftsgårdsmoen ble av enkelte spøkefulle også kalt Lampoligrenda, ettersom dette var før elektrisiteten kom til stasjonsbyen. En nyere versjon er Otta Gamle Sør.

Otta Nea lina mellom 1955 og begynnelsen av 1960-årene.

Ottas nedre bydel, av ottaværer flest bedre kjent som Nea lina, Til venstre i bildet nederst sees Otta skole, bygd i 1923, og ved siden av til høyre, tilbygget som sto ferdig i 1955. Bildet er fra slutten av 1950-årene/i begynnelsen av 1960-årene.

I det nå pågående arbeidet for å utvikle Otta som by og regionsenter har planleggerne funnet ytterligere en betegnelse – denne gangen for bebyggelsen sør for Vognmannsgata og dens forlengelse øst- og vestover. Navnet er Villabyen. Det var her småhusbebyggelsen startet for 100 år siden. At det de seinere år er revet en større enebolig og bygd ut til leilighetskompleks, og at et lignende byggeprosjekt er planlagt får så være.

I Olav Bismos gate, rett overfor Otta Skole, ligger tre hus på rekke. Husene etter Kjønnaas, Berget og Eckhoff representerer hver sin byggestil fra 1920- og 1930 årene. De to fremste ble i 1992 vurdert som verneverdige. Foto: Per Bakke, 2013

Tre hus i Olav Bismos gate på Otta

Husene har gjennom årene hatt flere eiere. De er restaurert og to av dem er påbygd, og de har stort sett bevart sin opprinnelige fasade. En enebolig ligger lengre ned i gata. Den er på tomta der Svingen-folket hadde hus fra tidlig på 1900-tallet.

I gatekrysset Olav Bismosgate/Vognmannsgata ligger eiendommen Tangen. Den ble for få år siden solgt og huset revet. Og på naboeiendommen bor i dag tredje generasjon Ruud i huset som ble bygd for snart 100 år siden.

I Skolegata i krysset mot Müllersgate ligger eiendommen Bjerknes, bedre kjent som Steen-huset. Eiendommen ble delt, slik at det ble to hus på hjørnetomta.

Hvem bygde disse husene – og når. Og hva arbeidet de med?

Kjønnåsvillaen

Ved skylddelingsforretning 20. januar 1919 ble tomta på et halvt mål gitt navnet Kjønnaas. I tinglysingen het det «i anledning av at der er solgt 1 parcell av gaarden til ingeniør Kjønnaas»

I 1922 ble det imidlertid tinglyst et skjøte fra eier av Loftsgaard, hvor han til Østlandske Stenexport «selger, skjøter og avhender min eiendom Kjønnaas g.nr. 220 br.nr. 41 for kjøpesum Kr. 781.25»

Hvem var Kjønnaas?
Hartvig Kjønnaas var ingeniør og bosatt på Otta. Ifølge Terje Kleiven på Lalm ble Kjønnaas i 1919 ansatt som driftsingeniør i Eidefos Kraftanlæg Aktieselskap. Han fikk imidlertid en kort periode i bedriften. Av styreprotokollen framgår det at kraftanlegget av økonomiske grunner så seg nødt til å klare seg uten driftsingeniør og Kjønnaas ble oppsagt fra 15. mai 1920. Den 12. februar 1919 fikk han av lensmannen i Sel og Heidal utstedt handelsbrev for Sell herred. Kanskje dreiv han en form for handel i Sel?

Slektsforsker Aud Sandbu opplyser at Kjønnaas var fra Skien, der han var født i 1891. I 1910 bodde han i Kristiania og var elektrotekniker. Seinere bosatte han seg i Kragerø, der han døde i 1964.

Mange huseiere gjennom årene

Foruten Østlandske Stenexport har disse hatt hjemmel til eiendommen i kortere eller lengre tid fra 1934 til 1972, i denne rekkefølge:

Ole Petter Hansen, baneformann

Gerhard Braathen, boktrykkermester

Sverre Kristoffersen, ukjent yrke

Oluf Greger, banksjef

Martin O. Moen,installatør

Kristian Pedersen, pølsemaker

Dagens eier, Magne Thøring, kjøpte eiendommen i 1972 av Ingrid og Kristian Pedersen.

Ved sin egenart og byggestil ble Kjønnåsvillaen i 1992 erklært verneverdig.

Pedersen-familien, Otta

Kristian Pedersen og Ingrid Ottum Pedersen som eide Kjønnåsvillaen fram til 1972, der de bodde sammen med datteren Berit. De overtok og drev Bjørkheim Hotell fra 1933. Bilde er lånt av Kristian Martin Pedersen.

Berget-huset

Hjemly ble navnet da tomta i 1934 ble utskilt og solgt til Hans A. Berget. Huset antas å være bygd dette året. Berget var ansatt i skiferindustrien i Sel.

Hans var fra Dovre og kona Marit var fra Sel. De fikk tre barn, to gutter (Asbjørn og Odd) og ei jente (Minda Saastad). Hans døde i 1973, Marit i 1983.

Eiendommen ble med tiden solgt og nye eiere og beboere var Geir Oddvar Eide og Sissel Varegg Eide. Begge var tannleger og drev noen år felles tannlegepraksis på Otta.

Verneverdig
Huset har gjennomgått få endringer og er stort sett som opprinnelig. I 1992 ble det erklært verneverdig. Dagens eier, Ingvar Lindstad, kjøpte eiendommen i 1997.

Hans Berget, Otta
Hans Berget var 40 år gammel da bildet ble tatt. Av yrke var han steinhugger.

Marit Berget, Otta
Marit Berget var født på Sel i 1902 og var 38 år gammel da bildet ble tatt.

Begge bildene: Legitimasjonskort utstedt 1941, fra
Sel Historielags fotoarkiv.

Eckhoff-huset

I 1934 kjøpte Wilhelm Eckhoff tomt og bygde seg hus. Det var nok solgangen på ettermiddagen og kvelden som ga han ideen om å kalle eiendommen for Kveldsro. Byggestilen var litt spesiell i forhold til andre hus som ble bygd på Otta i 1930-årene. I 1940 solgte Eckhoff eiendommen. Han bygde seinere enebolig Oggo lina på ei tomt kjøpt fra Telegrafverket.

Telegrafbestyrer på Otta i 40 år

Wilhelm Eckhoff var fra Breim i Nordfjord, der han ble født i 1902. 18 år gammel ble han antatt som elev i Telegrafverket. Etter avlagt eksamen ved Telegrafskolen i 1921 ble han ansatt i etaten.

I 1927 var han konstituert kontorassistent i Oslo, dog uten å være tilknyttet noen bestemt telegrafstasjon. I 1928 kom han til Otta som nyutnevnt telegrafbestyrer, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1968. Som telegrafbestyrer hadde han blant annet ansvar for utbygging og vedlikehold av linjenettet i norddalen.

Wilhelm Eckhoff, Otta

Wilhelm Eckhoff, tildigere telegrafbestyrer på Otta.
( 1902– 1994)
Foto: Legitimasjonskort, fra Sel Historielags fotosamling

Engasjert i lokalsamfunnet
Eckhoff var engasjert i så vel menighetsråd som idrettslag, Lions Club og pensjonistforening. Han var aktiv idrettsutøver med blant annet kretsrekord i spydkast. Ellers var han en ivrig jeger og friluftsmann med hytte på Punghaugen. I okkupasjonsårene var han aktivt med i det illegale motstandsarbeidet. Wilhelm Eckhoff døde i 1994.

Ole Kjøbli – ny huseier
Ole Kjøbli kom fra Snåsa og var ei tid på Fåberg før han kom til Garmo i Lom som regnskapsfører for gardbrukere. Han ble gift med Anne Moen fra Otta og flyttet dit hvor han ei tid arbeidet hos sin svoger Jacob Moen, som drev agenturforretning. Etter krigens slutt arbeidet han på fryseriet til svoger nummer to, Gunnar Moen. Siste tid av yrkeslivet arbeidet han som sagarbeider på Josten Sag i Ottadalen og seinere på Otta.

Som pensjonist kappet han ved for folk på Otta sammen med Per Kristoffersen. Med tida ble eiendommen overtatt av neste generasjon Kjøbli, og her bor nå datteren Ragnhild Hanslien og mannen Ivar.

Svingenhuset

Svingen-huset Otta

Svingen-huset lå på en tomt som kom fra Mostuen, i dag i Olav Bismos gate. Bildet er et utsnitt av postkort fra ca. 1950.

Huset hans John (Jo) Svingen lå der familien Nizialek har hus i dag. Eiendommen er imidlertid ikke på Loftsgårdsgrunn, som de andre husene som er omtalt i denne artikkelen. Den var del av et jordstykke som hette Aamodt som hørte til Mostuen.

Jo Svingen var født i 1857 og var fra plassen Svingen i Kringlia sør for Søre Kringen. Ved folketellingen i 1865 bodde han i Svingen sammen med foreldre og søsken. Som 18-åring var han gardsarbeider på Søre Breden.

Jo var gift to ganger – i sitt første ekteskap hadde han fire barn og i det andre seks. Så seint som desember 1899 bodde familien fortsatt i Kringlia. Ektefelle nummer to, Ingeborg, til daglig kalt Ymbjør, var fra Frikstad. Dette var en plass sør og ovenfor Ulvolden på Selsverket, der hun var født i 1874.

Flyttet til Otta
I mai 1900 inngikk Jo bygselkontrakt på ett mål tomt fra Mostuen. Bygslen var på 99 år med ei årlig avgift på fem kroner og et straksbeløp på 100 kroner. Da han flyttet fra Kringlia var det ikke bare plassnavnet han tok med seg, men også materialene fra huset som ble brukt for å bygge det nye. Det er nærliggende å tro at Jo sin svoger, Ole P. Steen, som var bygningssnekker og bosatt på Otta, var med på arbeidet.

Anleggsarbeider
Det første av Jo og Ymbjør sine barn var født på boplassen i Kringlia, de fem andre heime i nyhuset deres på Mostuen. Kirkeboka for Sel viser at ved tre av familiens barnedåper, og ved folketellingen i 1910, er Jo oppført som jernbanearbeider med bosted Aamodt, plass under Mostuen. I denne tida var arbeidet med jernbaneanlegget Otta–Dombås i gang. Trolig var det på dette anlegget han arbeidet i disse årene.

John Svingen, Otta

John Svingen var 84 år gammel da dette bildet ble tatt av han kort tid før han døde i 1941.
Foto: Legitimasjonskort fra Sel Historielags fotoarkiv

Ingeborg Svingen, Otta

Ingeborg Svingen var 67 år gammel da dette bildet ble tatt av henne i 1941. Hun døde i 1962.
Foto: Legitimasjonskort fra Sel Historielags fotoarkiv

John Svingen døde i 1941, nær 84 år gammel. Ingeborg Svingen var 87 år da hun døde i 1962.

Ny huseier på egen tomt
I 1964 ble det holdt kart-, oppmålings- og skylddelingsforretning. Eiendommen ble da fradelt Mostuen og gitt matrikkelnummer og navn. Kjøper var ottaværen Egil Moen, som bygde familiens enebolig der.

Solgt
I desember 1992 ble eiendommen solgt til Bente Elisabeth Moen og Jan Nizialek.

Tangen-huset

Tangen-huset, Ott

Tangen-huset, som fram til 2013 stod på gatehjørnet Olav Bismos gate/Vognmannsgata, var typisk for familiehusene som ble bygd i Loftsgårdsmoen for 100 år siden. Foto: Per Bakke, 2013

Det vesle hvitmalte huset på gatehjørnet Olav Bismosgate/Vognmannsgata er borte fra bybildet. Det er også det røde brønnhuset. Her bodde Anne Tangen. Det var faren Edvard Tangen som i 1919 fikk fradelt og kjøpt byggetomta fra Loftsgård. Den var på 653 kvadratmeter. Huset hadde én etasje og var av lafta plank.

Anleggsarbeider
Edvard Tangen var fra Sollia der han var født i 1859. Bygging av jernbaneanlegget Otta–Dombås i årene omkring 1910 førte han til Sel og arbeid på anlegget. I denne tida bodde han og familien på Ulmo på Selsverket. De hadde da fem barn. Den eldste på 23 år var også med i arbeidet på jernbanen. Familien bodde tidligere flere steder, blant annet i Ringebu hvor kona Anne var fra.

De fikk imidlertid ikke så mange år i eget hus. Anne gikk bort i 1924 og Edvard fire år seinere.

Arbeidet på «Bredebygden»

Anne Tangen var nest yngst av barna, født i 1898 i Maridalen i Vestre Aker utenfor datidens Christiania. Med tida tok hun over huset. Hun fikk imidlertid en utfordring i aprildagene 1940. Tyske fly var over Otta, og ei bombe falt ned på taket og skadet huset. Laftehuset ble seinere bordkledd, mens inneveggene var som opprinnelig. Hennes arbeidssted gjennom mange år var på «Bredebygden» (i dag Bredebygden psykiatriske senter). Anne Tangen døde i 1996 i en alder av 98 år.
Anne Tangen, Otta

Anne Tangen var 33 år gammel da Foto Atelier Otta tok dette portrettet av henne i 1933.

Tangen-huset på Otta ble bombet i 1940

Tangen-huset ble bombeskadet i aprildagene 1940. Bildet viser at huset var bygd av laftet plank. Sørveggen var i tillegg bordkledd. Etter reparasjon ble hele huset bordkledd. Foto: Lånt av Jostein Ruud

Huset revet
I ettertid har huset hatt to forskjellige eiere uten å ha vært i bruk, inntil det i 2012 ble solgt. Det ble revet året etter, og i dag står en tidsmessig enebolig på gatehjørnet av Olav Bismosgate. Her bor huseieren, Asbjørg Solberg.

Ruud-huset

Ruud-huset Nea lina på Otta

Ruud-huset har endret utseende og størrelse siden det ble bygd av Ole Ruud i 1918. Påbygget ble ferdig i 1957. Huset eies i dag av tredje generasjon, Jostein Ruud, som tok bildet vinteren 2016.

Huset i Olav Bismosgate 15 har vært i familien Ruuds eie og bruk gjennom tre generasjoner – i nærmere 100 år. I dag bor Jostein Ruud i huset etter foreldrene Harald og Målfrid Ruud.

Det var imidlertid besteforeldrene Ole og Johanne Ruud som kjøpte tomta og bygde huset.

Bygd i 1918 med innlagt elektrisk lys
Tomta var på et halvt mål og var utskilt og kjøpt fra Loftsgård i 1918. Huset sto ferdig høsten samme år. Det var et reisverkhus i halvannen etasje med ei grunnflate på 74 kvadratmeter og belagt med takskifer. Det var fem rom, gang og trappeoppgang. I tillegg var det et stort uthus. Branntaksten fra 1918 viser at det var innlagt elektrisk lys i alle rom. Elektrisk lys var noe nytt på Otta, det kom året før, i 1917.

Kom til Otta 1908

Ruud-familien var av de første jernbanefamiliene som flyttet til Otta. De kom hit i 1908. De hadde da tre barn. Familien kom fra Hamar, hvor Ole Ruud var ansatt på jernbanen.

Før de bygde eget hus bodde de i Hugheim, i ettertid kjent som huset til Andreas og Turid Sørlie i Vognmannsgata.

Storfamilie
Ole og Johanne fikk flere barn, slik at familien besto av ialt sju barn: Anna, Ester, Alf, Johan, Harald, Reidar og Birger.

Etter hvert flyttet de, unntatt Harald, fra Otta og bosatte seg med arbeid andre steder i landet.

19 år gammel valgte Johan å dra til Canada. Tanken var å være borte ett års tid, det ble imidlertid aldri noen hjemreise. Han var “over there” resten av livet, og han døde der 83 år gammel.

Ole Ruud, Otta

Ole Ruud
(1868–1927)

Johanne Ruud, Otta
Johanne Ruud
(1877–1950)
Foto: Utlånt fra Jostein Ruud.

Ole Ruud
Ole Ruud var fra Furnes, hvor han ble født i 1868 og hadde sin oppvekst. Som ung jernbanemann var han i 1898 med å starte Hamar Distrikts Stasjonspersonales Forening. Han ble styremedlem og hadde vervet som kasserer. Seinere var han foreningens styreformann i fire år. På Hamar stasjon var han skiftekonduktør.

I 1908 flyttet han og familien til Otta, hvor han var ansatt som pakkhusformann, en arbeidstittel som tilsvarer det seinere stasjonsformann. Han døde i 1927, bare 59 år gammel. Ved begravelsen fra Sel kirke deltok stasjonspersonalet med foreningens fane som var floromvunden (omviklet med et sørgeflor).

Johanne Ruud
Johanne Ruud var som sin mann også hedmarking. Hun var fra Romedal, der hun ble født i 1877 og hadde sin oppvekst. Hun arbeidet som tjenestepike til hun i 1902 giftet seg med Ole Ruud. De var da bosatt på Hamar. Da ektefellen døde, hadde hun tre barn under 16 år, Av mannens arbeidsgiver, Norges Statsbaner, fikk hun ei tid arbeid som ekspeditør på Sandbu stoppested, og på garden fikk hun leid seg husrom.

Johanne Ruud deltok aktivt i foreningslivet på Otta – i de humanitære og kristelige foreningene. Hun ledet Otta Indremisjon og var ellers med i sanitetsforening, blindesaksforening og kirkeforening. Hun var også en trofast støttespiller til døveforening, husmorforening, det kristelige ungdomslaget og speiderjentene på Otta. Hun døde i 1950, 73 år gammel.

Neste generasjon
Hus og eiendom ble med tiden overtatt av Harald og Målfrid Ruud. Også Harald var ansatt ved jernbanen på Otta, der han i likhet med faren, var stasjonsformann.

I yngre år var Harald med i Otta Mannskor. Ellers var han i mange år aktiv medlem av Otta Røde Kors Hjelpekorps. Han var med i styret, blant annet fire år som formann og seinere materialforvalter. Som pensjonist var han med i Otta og omegn pensjonistforening, der han også var styreleder.

Målfrid var det som tidligere ble kalt «telefondame» og jobbet på «Riksen» på Otta. Hun begynte i unge år på lokaltelefonen og fulgte med da Staten tok over lokaltelefonen i 1941. Hun arbeidet i etaten fram til telefonen ble automatisert og hun nådde pensjonsalder.

Steen-husene

Steen-husene Nea lina på Otta

Gateparti fra Skolegata i 1959. Til høyre huset til Ole Steen, bygd 1920. Till venstre huset til Anton Steen, bygd 1922. Foto: Utlånt av Jan Petter Hammervold.

Steen-huset

Tomta ble utskilt fra Loftsgård i 1920 og solgt til Ole P. Steen. Det var ei hjørnetomt som grenset til to gater, mot øst til gate 1–2, dagens Müllersgate, mot sør til gate 29–30, dagens Skolegata. Eiendommen kalte han Bjerknes.

Ole Steen var bygningssnekker og satte sjøl opp huset. Det var i to etasjer med halvvalmet tak. Allerede året etter at huset var bygd, leide de ut en leilighet til en innflytterfamilie.

Ole Steen var fra Storsteinen, et bruk nord og opp for Verkensbakkom, hvor han ble født i 1863. Han var gift med Marit Svingen, født 1867. Hun var fra Svinglykkja i Kringlia og søster til John Svingen.

Ole Steen. Otta
Ole P. Steen

(1863–1950)
Ole var 78 år da bildet ble tatt i 1941.
Foto: Legitimasjonskort/Sel Historielags fotosamling

I 1897 bygslet han et jordstykke fra Blekastad. Det lå på nedsida av riksvegen like sør for Loftsgårdsbrua. Eiendommen kalte han Brustad, og her bygde han hus. Familien bodde der i mange år inntil han solgte til Lauritz Olsen og kjøpte seg ny tomt i Loftsgårdsmoen. Brustad ble revet omkring 1940 for å gi plass til ny Loftsgårdsbru over Lågen.

Marit Steen døde i 1938 og Ole Steen i 1950.

Ole Steen og kona Marit hadde tre barn, Anton, Helene og Kristine. De to døtrene tok med tiden over huset hvor de bodde til eldre år. De tjente til livets opphold ved å utføre håndarbeid for folk, Helene som syerske og Kristine med strikking. De ble henholdsvis 88 og 95 år gamle.

Dagens huseier er Marketta Irmeli Rajala, som i 2007 overtok eiendommen fra Kai Arild Sørbråten.

Anton Steen-huset

Allerede i 1922 solgte Ole Steen halve tomta til sønnen Anton. Eiendommen ga han navnet Sandeng.

Anton Steen gikk i lære hos far sin og ble byggmester med et lite verksted etter faren. Etter hvert hadde han flere i arbeid og de bygde så vel nye hus som restaurerte eksisterende.

Anton Steen på Otta-martnan.

Anton Steen på Ottamartnan

Anna og Anton Steen, Otta
Anna og Anton Steen foran huset sitt.

Anton Steen var gift med Anna Bakken fra Kvikne i Nord-Fron. De fikk ingen barn. Anna Steen døde i 1975, 81 år gammel. Anton Steen var nær 86 år gammel da han døde i 1982.

Dagens eiere og beboere er Rutt og Lars Spjeldnes som kjøpte huset av Asbjørg Solberg i 2014.

Anna og Anton Steen, OttaAnna og Anton Steen i 1975.

Steen-husene erklært verneverdige
Steen-husene har gjennom tiden skiftet eiere og er blitt utvidet og modernisert. Fasade og særpreg er stort sett bevart, og de er eksempel av småhusene som ble bygd på Otta tidlig på 1900-tallet. I tråd med dette er begge hus erklært verneverdige, konkluderte Fylkeskonservatoren i 1992.

Denne artikkelen ble første gang publisert i avisa Norddalen i en serie på tre artikler fra 29. september og på Selhistorie.no den 30. september og 22. oktober 2016.
____________________________________________________________________

selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.

Organisasjonsnummer 990 783 624

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 22. oktober 2016 .

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo

casinos online


casinos online