Raphamn Fra en hytteeiers ståsted Av Per Erling Bakke, Otta Allerede tidlig på 1700-tallet var det seter på Raphamn. Den første hytta ble satt opp omkring 1924, og takket være sommervegen fra 1950-tallet utviklet seterstulen seg videre med private hytter og hotell. Med helårsveg og sin nære beliggenhet til Otta er Raphamn et populært mål for både dagsbesøkende og de mange som har dette fjellområdet som sitt faste rekreasjonssted.
Lendet ligger lunt og godt skjermet mellom fjellpartiene Raphamhø, Holtjønnpiggen, Åbbortjønnknatten og bratthellet ut mot Uldalen og Kirstidalen. I dette kuperte området ligger små idylliske fjellvatn omkranset av lyng- og moserabber og spredt fjellskog dominert av bjørk og furu. Seterdrift fra 1700-tallet Eldste seter i dag er Raphamn seter, eller Bergumsetra som vi sier i dag. Den ble bygslet i 1753 i det som da het Statens allmenning. I løpet av disse 250 årene har det vært 13 setre på Raphamn. De siste ble anlagt i 1945-1946. Det var Midtre Rusten og Søre Rusten, som kjøpte seg grunn under henholdsvis Moen (Mo) og Øvre Bekken. Gjennom årene kom enkelte setre ut av bruk, de forfalt og ble borte. Fortsatt kan en finne spor der det engang har vært hus. I dag er det igjen seks-sju setre, de fleste blir nå stort sett brukt som fritidsboliger. Seterdriften slutt i 1988 Gruvedrift Gruvedrift på Raphamn På Botthaugen finner vi i dag flere røsker og groper i bakken som er fra tiden da ledelsen ved Sel kobberverk drev utstrakt malmskjerping på 1600-tallet. I tillegg er det i selve Botthaugen drevet inn en stoll (ca.80 m.?) under en skjerping tidlig på 1900-tallet. Ellers finnes ca. 25 større og mindre skjerp i området, de fleste ved Botthaugen. I Bergarkivet ved NGU, Trondheim, finnes flere rapporter etter befaringer på Raphamn i denne tiden: Jach. P. Friis var på Raphamn i juli 1907, og bekrefter at skjerpene på Botthaugen er fra 1600-tallet. Per Mortensen befarte i 1907 gruvene på Rustom, og hadde nok også tenkt seg til Raphamn,-”skjerperen Dahlquist var dessverre bortreist, men det var dog ingen vanskelighet at finde de gamle gruber. Derimod fant jeg ingen kjentmand som kunne fremvise Dahlquists skjerp ved Raphamnshø---” William Lathi befarte den 10. august 1919 ”Raphamn Kupferkiesfunde” og skrev etterpå en meget fyldig rapport (på tysk) om befaringen. H.H. Smith sier i sin rapport 2239 i januar 1920 om ”Raphamnsæter Kobberfelt” at det ”-disponeredes i 1915 av en norskamerikaner Chr. Bagstevold”. Foretaket var ikke drivverdig, og i likhet med seterdriften, ble det slutt på gruvedriften på Raphamn. Men tunnelen inn i fjellet er der, og foran tunnelåpningen ligger steintippen. Og er man heldig kan man her fortsatt finne håndfaste bevis på at det var kopper i steinen. Hotelldrift I 1962 skjedde det noe som gjorde at vi etter hvert fikk helårsveg til Raphamn. Jeg siterer ordfører Ola Dahl som i Sel Historielags bok "Gåmalt og nytt frå Sel" (2002) skrev om foranledningen til at det ble bygd hotell på Raphamn: Vi fikk nyss om at Jernbaneforbundet og Norges Statsbaner var på jakt etter tomt til eit ferie- og rekreasjonssted og hadde besøkt nabokommunene. Vi fann rette tomta på Raphavn og inviterte ledelsen i forbundet. Dei kom inn der ein marsefta med klår himil og kveldsol som gjekk ned med det såmå fullmånen med grå skuggar og djupblå natthimil steig opp i aust. Med det var tomtevalet gjort. En må vel kunne si at Ola Dahl hadde både naturen og værgudene på si side denne marsettermiddagen i 1962. Når han skriver ” vi fikk nyss om” så har det sin forhåndshistorie. I jubileumsboka ”Lonbakken Mek. Verksted gjennom 50 år” (2007) skriver Reidar Lonbakken blant annet dette om ordførerens engasjement for næringsutvikling i kommunen: Da Jernbanepersonalets Feriehjem skulle bygges var Ringebu sterkt inne i bildet. Nemnda som skulle velge sted dro inn i fjellet der. Ola Dahl kom ”tilfeldigvis” traskende fjellkledd til fots til dette stedet, hadde tatt seg en tur i den fine soldagen. Han var jernbanemann og kjente flere av deltagerne. Han hvisket i øret til den rette mann at før de bestemte seg måtte de komme til Otta og se hva de kunne tilby. Dette hotellet ble bygd på Raphamn i Sel”. Alle gode ting er tre Dette med feriehjem var noe som kom de første tiårene etter krigen. I dag er slik drift ikke så på mote lenger. I tråd med dette har hotellet da også lagt om til høyfjellshotell og navnet har blitt endret hele tre ganger. Jernbanepersonalets Feriehjem Rapham ble til Rapham Høyfjellshotell. Men hvor er nå dette Rapham og hva med markedsføringen av et så ukjent navn? Hotellet ble rehabilitert og påbygd, og fra 1998 markedsføres det som Rondeslottet Høyfjellshotell, til daglig kalt Rondeslottet. Et velkjent navn, og hotellet var ”satt på kartet”. Nye eiere I mai 2006 gikk imidlertid driftsselskapet i hotellet konkurs, og hotelleiendommen ble lagt ut for salg. Eiendomsselskapet leide ut hotellet, og fra slutten av mai dette året ble hotellet drevet av folk med lokal tilknytting. 14. mars 2007 ble også det nye driftsselskapet begjært konkurs, ifølge lokalavisa GD. 1. mai åpnet hotellet igjen med nye folk bak driftsselskapet. Panorama 150 hytter, men ingen hytteby Fra 1959, da vår hytte ble bygd, var det 13 hytter omkring på Raphamn. Den eldste i dag ble satt opp omkring 1924. I dag er det om lag 150 hytter. På grunn av det kuperte terrenget ligger de lite synlig for hverandre, og Raphamn bærer med dette ikke preg av å være noen hytteby. Med sitt tur- og løypenett er Raphamn et godt utgangspunkt så vel sommer som vinter. Her får hotellgjester, seter- og hyttefolk og de mange som ellers søker dit, fine naturopplevelser. Parafinlampas tid er over Den svarte, vedfyrte kjøkkenkomfyren med steikeovn og kokeplate med flere ringer har forlengst fått sin avløsning. Parafinlampa er også borte, eller i beste fall plassert på ei hylle, som et minne fra før E-verket koblet seg til. Og ”Gammeldassens Venner” blir stadig færre. Velforening med eget informasjonsblad Mange varianter av seternavnet I tidligere tider var navnet skrevet nokså forskjellig, som Rabhafn, Rabham, Rapam, Rapham, Raphamn og Rabhavn. Det siste finnes i bygselsedell fra 1753, hvor det går fram at Nicolay Marcussen Ødeteig i Bredebygden fikk bygsel fra fogden på ”Rabhavnssæteren” som ”lå i Kongens almenning”. Det skriver Kåre Johan Bakke i artikkelen ” Vår første hytte på fjellet” i boka Gåmålt og nytt frå Sel (Sel Historielag 1999). I denne artikkelen kan man lese mer om hva dette stedsnavnet kommer av. Raphamnsvegen En del hytteeiere i skogen nedenfor seterstulen har adkomst med egen bomveg. Den tar av fra Rondanevegen. Sluttord Denne artikkelen er publisert på selhistorie.no 26. mars 2007 og justert 3. mai 2007. .._____________________________________________________________________ selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. ... selhistorie.no har et samarbeid med næravisa Norddalen på Otta om gjensidig utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag. Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Sinsenveien 71, 0586 Oslo casinos online |