Næpløkken er også kalt Vangslien, noe som forteller om både beliggenhet og tilhørighet. I likhet med nabobruket Søre Næpløkken ligger også Nordre i lia rett opp for de to Vangengardene, på nordsida av Vangsåa,  650 meter over havet.

Begge brukene lå under Vangengardene. Dette felleseiet varte fram til 1913. Da ble husene, sammen med skog og utmark, delt mellom Søre og Nordre Vangen. Fram til 1965 lå de to gardene og plassene i Nord-Fron.

Fra sti til skogsbilveg

Det gamle Næplykkjefolket hadde bare et bratt råk opp til bruket. Nå går det skogsbilveg sørover fra Solhjemslivegen, forbi de tidligere plassene og fram til Myrhalsen. Fra her går det sti i utkanten av Slettemyrene fram til Vangsslette – Slettesetrene –  sør for Stågåbakkpiggen på Kringseter. Denne stien var seterråk for Søre Vangen inntil Solhjemslivegen ble bygd.

Boplass før 1825

Folket i Søre og Nordre Næpløkken hadde arbeidsplikt både til Søre og Nordre Vangen. Dette ble løst ved at de årlig skifta på å arbeide på hver av gardene. Folketellingen forteller om bosetting, jordbruk og husdyrhold i Næpløkken mellom 1865 og 1900. Kirkeboka for 1825 vitner om fødsler og dåp, men bosettingen i Næpløkken går trolig lenger tilbake i tida. I 1865 og 1875 hadde Nordre Næpløkken felles matrikkelnummer (241) med Nordre Vangen.

Fraflyttet og nedlagt

Ei lita åpen slette og rester av steinmurer på oversida av vegen er alt som viser at det en gang har vært bosetting i Nordre Næpløkken. I 1911 stod det fortsatt ei stue, fjøs og låve her. Den tømra stua ble noen år seinere tatt ned og satt opp igjen på Otta på eiendommen Flaten, der Rønnaug Flåten bodde ei årrekke. Huset ble tatt ned høsten 2000 for å bli brukt i Lia i Lom. Nordre Næpløkken var bebodd i 1905, men få år seinere var stedet fraflyttet og nedlagt. Plassen er for lengst igjen blitt del av nordre Vangens skog og utmark.

Kom fra Ottadalen

Omkring 1826 kom det fra en husmannsplass under garden Tho flyttende en kar som hette Ole Iversen Stordalen. Han var opprinnelig fra en plass under Dahle, der han var født rundt 1792. Kona hans, Anne Knutsdatter, var født på en husmannsplass under Tho omkring 1795. De hadde fem barn: Iver (f. 1820), Hans (f. 1823), Ole (f. 1826), Paul (f. 1829) og Kari (f. 1834). De to yngste var født i Næpløkken. Ole Iversen Næpløkken, som hadde tatt navnet etter bruket, døde der i 1864. Kona Anne døde i 1875. Sønnen Hans ble seinere bosatt i Svinglykkja.

I 1865 hadde Ole og Annes sønn, Ole Olsen Næpløkken (1826-1905) tatt over som husmann på Nordre Næpløkken. Kona, Mari Mikkelsdatter (f.1829) var fra det for lengst nedlagte Mostugu, en av tre garder som Otta sentrum er utgått fra. Ole og Mari hadde barna Ole (f. 1859) og Paul (f. 1863), som begge var født på dette bruket. Sammen med dem bodde også Oles aldrende mor, Anne, samt den losjerende Ole Hansen. På plassen dyrket de poteter og sådde ei halv tønne bygg. De fødde tre kyr og åtte sauer.

Paul døde i 1867, knapt fire år. Få måneder etter fikk Mari og Ole en datter som fikk navnet Anne. Anne Næpløkken ble seinere gift med Mikkel Haresten på bruket Harestein. Bror hennes, Ole, utvandret i 1880 som 21-åring til Amerika. Da han døde i 1930 bodde han i delstaten Wisconsin.

Den siste husmann

Mari og Ole Olsen Næpløkken hadde i 1900 en losjerende, Erik Andersen (f. 1817). Han var enslig og fattigunderstøttet. De hadde fortsatt husdyr og dyrket korn og poteter. Da Ole Næpløkken døde i 1905 var han den siste husmann i Næpløkken.

Kildehenvisninger:

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

”Søre Næpløkken/Vangslien” og ”Nørdre Næpløkken/Vangslien”, Aud Sandbu, Otta

Ingar Havn, Otta

Les hele artikkelen her: Bredegbygden: Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der

...