I 1875 var det drift med mye folk og fe i Brånålykkja, men stedet lå øde og forlatt før århundret tok slutt og ble atter en del av Bredens skog og utmark. Plassen hører nå dels til Solhjemsbergum og dels det nedlagte Øvre Næprud.

I Brånålykkja står det i dag igjen flere steinmurer etter tufter. I den ene tufta er det et kjellerhol – én meter djupt og én meter brei, som er dekket over med et par steinheller. Ellers har tida slettet alle spor av hus og jord.

I Brånålykkja er det også steinmurer etter engelske soldater som bygde hvile- og forsvarsstillinger under kamphandlingene der i aprildagene 1940.

Løkkedans i 20-årene

Ottar Næprud (1906-1999) var født og hadde sin ungdomstid i Øverbygden. Han fortalte at det i 1920-årene var vanlig at folk, både fra grenda og fra andre steder, møttes til lørdagsdans på grassletta i Brånålykkja. Stedet var da for lengst fraflyttet, men det var fortsatt jordveg der.

Gammel boplass

For to hundre år siden, i 1801, bodde en familie på fem på denne husmannsplassen – Johannes Jonsen (40) og kona Kari Olsdatter (30) med barna Jon (10), Ole (6), Ingeborg (3) og Fridrik (1). To generasjoner seinere, i 1865, var det to bruk og dermed mer folksomt i denne delen av Øverbygden. Nedre Brånålykkja ble drevet av husmann Ole Johannessen (60) og kona Anne Olsdatter (62). Dette året hadde de fire sauer, sådde ei halv tønne bygg og satte ei kvart tønne poteter. I Øvre Brånålykkja var det ingen hus. Folket der bodde derfor i Nedre, der det var to hus.

Brukerne i Øvre var en generasjon yngre enn Nedre-folket. Husfaren Fredrik Johnsen (37) og kona Kari Johnsdatter (30) hadde barna John (9), Marit (6), Kari (4) og Johannes (2). I denne husholdningen bodde også John Johannessen (f. 1791). Han bodde i Brånålykkja også i 1801, da han var ti år. I 1865 var han oppført som husfar med fattigstøtte. Her bodde han sammen med kona Kari Larsdatter (73) og sønnen Lars Johnsen (46). Han var ugift, og til tider borte på arbeid hos andre. I Øvre Brånålykkja fødde de ei ku og tre sauer. Dette året sådde de tre åttedels tønne bygg og satte ei tønne poteter.

Folksomt og mye småfe

I 1875 var plassene slått sammen til ett bruk igjen. Det var fortsatt to bolighus på bruket, men nå var det hele fire husholdninger med i alt 14 personer der. Husmann med jord var Ole Johnsen og kona hans var Imbjør Pedersdatter fra Nord-Fron. De hadde fire barn. Tidligere bodde familien i Flekken, der de fortsatt dyrket jorda.

Foruten  føderådsfolk og andre nære skyldfolk bodde også et losjerende gift par, skomakermester Hans Syversen (f. 1843), kona Mari Olsdatter (f. 1839) og ettåringen Anne Hansdatter. Eldst var fortsatt John Johannessen (85), som gikk på legd. Dette er altså samme John som var ti år ved tellingen 1801, og som bodde på bruket som ”Inderst” og fattigunderstøttet i 1865.

Jordbruksdataene fra 1875 forteller om én okse, ei ku, én kalv, 12 sauer og 30 geiter. Utsæden var en åttedels tønne rug, ei halv tønne bygg, ei kvart tønne blandkorn og to tønner poteter. I Brånålykkja ble det også dyrket grønnsaker.

Kildehenvisninger:

Sel kommune, stadnavnregistering Kringlia

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Les hele artikkelen her: Bredebygden: Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der.