Av Per Erling Bakke

Flere bilder finnes nedenfor artikkelen.

Bakkegarden november 1926, første byggetrinn. Utenfor huset står Kristofa og Johan Bakke sammen med barna Odd og Kåre. Til venstre ses kiosken og til høyre Mostugu-låven og Østlandske-bygningen. Prospektkort: Foto-Atelier, Otta.

Det hele startet i 1921 da min far, Johan Bakke, etter tre års tjeneste ved Tønsberg postkontor, fant ut at det var tid for å flytte på seg. Stillingen som poståpner på Otta ble avertert, han var én av i alt 21 søkere og han ble ansatt fra 1. november dette året.

Han reiste i forvegen til Otta, mens mor, Kristofa Bakke (f. Olsen) og ti uker gamle Odd Martin kom etter en ukes tid seinere. Familien leide husrom på Otekren Oggo lina, mens postkontoret var på Grand Hotell. På Otekren fikk han også leie rom for posten, og i 1922 flyttet han postkontoret dit. Året etter, løste han handelsbrev for Sel og startet en beskjeden butikk i lokalene sammen med Posten.

Stasjonsbyen var i vekst

En byggmester betegnet tidlig på 1900-tallet framveksten av Otta slik:

«Otta begynte at innta former som by med gaderegulering, haandverkere, kafeer o.s.v. Huse bygges og ligesom gror op af jorden ved et trylleslag. Det er bergrigdommer i form af skifer og klæber, jernbanen kom og gjorde verdier af, som betinget Ottas hurtige vækst.»

I 1919–1921 var det en livlig omsetning av byggetomter på Otta, særlig langs hovedgata og på østsida av jernbanen. Området var tidlig regulert og det ble bygd små familiehus. Østlandske Steneksport som eide store arealer av det som er sentrum i dag, var inne i en nedgangstid og ønsket å selge.

Jernbanen ble i begynnelsen av 1920-årene ferdigbygd fram til Åndalsnes og Trondheim. Videre ble det satt i gang ordinær rutebiltrafikk i Ottadalen av tre rutebilselskaper i 1918–1920. Alt dette bidro til at trafikken ville øke og i enda større grad enn tidligere gjøre Otta til et viktig trafikknutepunkt.

Bygde Nea Lina på Mostugu-grunn

Far så nok også for seg at det framtidige sentrum ville bli liggende på nedsiden av jernbaneovergangen. Og det var nettopp der, på tidligere grunn av Mostugu, at han i 1926 kjøpte et to og halvt mål stort jordstykke av Østlandske Steneksport.

Tomta strakk seg fra hovedgata, i dag Storgata, og sørover i retning Ottaelva og langs jernbanelinja i vest. I øst grenset den mot «den fra Søndre Loftsgård til Norsk Kleber- og Skiferforretning bortforpaktede tomt». På denne tomta lå Martnasplassen med Klebersalen, der selskapet hadde verksted og smie, i dag kjent som Parken.

Eiendommen ble i matrikkelen registrert med gards- og bruksnummer 220/70 med navnet Bakkebo.  Huset ble med dette den første boligeiendommen i det som i dag er Mostugugata.

Myndighetenes krav til husbygging og tekniske installasjoner på denne tida var relativt små. Husene var enkle i konstruksjon, og det var ingen sanitæranlegg med bad, vannklosett, utslagsvask og varmtvannsbeholder.

Først butikk med postluke i veggen

Byggetrinn 1: I 1926 ble spaden satt i jorda. Far planla og tegnet alt sjøl. Grunnflata på dette første byggetrinnet var lite, cirka 8 x 8 meter. Huset var i to fulle etasjer med loft. Byggmester Anton Steen ble engasjert til å føre opp bygget.

I første etasje var det butikklokale med disk og reoler, et lagerrom og kontor. Plassen foran disken var til felles bruk for butikken og posten. Publikum som skulle ha utført posttjenester, ble ekspedert gjennom ei luke i veggen inn til kontoret.

Til andre etasje førte ei trapp som var montert utenpå veggen. Her var et repos, og derfra var det dør inn til kjøkkenet og videre inn til stue og et soverom.

Vann ble hentet fra brønn som allerede var gravd da tomta ble kjøpt. Sølevannet ble slått ut på ei dynge bak do.

Påbygg åpnet for enda en butikk

Byggetrinn 2: Trappeoppgangen som hang som en hønsestige utenpå huset var farlig vinterstid, og slett ikke pent. Byggmester O. K. Sørlie ble engasjert, og i 1928 var påbygget mot vest ferdig. Påbygget var lite, i bredden, tre og halv meter. I første etasje ble det et lite forretningslokale med fasade ut mot hovedgata. I andre etasje ble det en romslig entre med spiskammers og trapp til loftet, samt et lite rom.

Butikklokalet ble leid ut til forretninger som kunne greie seg med lite areal. I begynnelsen av 1930-årene hadde Johan Brattbakken forretning der. I Gudbrandsdølen den 16. oktober 1933 sto denne annonsen:

Bøker – Tidsskrifter – Noter – Telegrammer

Innbindes i vakre og solide, håndbundne bind.

Shirtingbind – Velskbind – Stivbind – Biblioteksbind – Orginalbind

RIMELIGE PRISER,

Joh. Brattbakken

Bakkes gård Otta

Andre leieboere var blant andre fotograf Sverre H. Lie og fotograf John H. Rusten. I en seinere periode var det tilleggslokale for Kringen Kafé, der det blant annet ble servert «lunch».

Fra midt på trettitallet til etter krigen ble lokalet utleid til Arthur Andersen som hadde sportsforretning der under navnet Otta Sykkel og Sport. Han monterte syklene sjøl og solgte dem under merket Pillarguri. Etter krigen fikk han utvidet leiearealet med det tidligere kafélokalet. Forretningen holdt til i Bakkegarden inntil juniorsjefen, Kåre Andersen, i 1967 flyttet Oggo lina, til Anders Hovengens nybygg. Der fikk han større plass og mer moderne og funksjonelle lokaler.

Hus bygget på Mostugu-grunnmur

Sidebygningen, altså huset der Odd og Bertha Bakke bodde, ble bygget omkring 1930. På denne tomta, ut mot jernbanen sto en gammel Mostugu-låve. Den ble revet omkring 1929 og på grunnmuren ble det bygd et anneks i to etasjer. I begynnelsen var bare første etasje innredet. Seinere ble det to leiligheter, én i hver etasje.

Av leieboere her var Lina Bilben som en kort periode dreiv kafé der, inntil hun i 1931 bygde og dreiv kafeen Dølastugu. Da hun sluttet i Bakkegarden, ble lokalene fortsatt brukt til kafé som ble drevet av min mor.

I årene 1930–1933 bodde Signe og Fredrik Falch Jørgensen på to rom i andre etasje. Seinere bygde de seg hus på elvekanten av Ottbragdjordet, i dag kalt Synna brue. Falch Jørgensen var ingeniør og arbeidet innen klebervirksomheten i Sel.

På et rom i første etasje var det en barberer og frisør kalt Jørgensen som drev sin virksomhet – og seinere en kollega som het Uhri.

Også legekontor med bolig

Bakkegarden 1933. Foto: Bakkefamiliens fotoalbum. 

Av andre leietagere var det flere leger som hadde både bolig og kontor i dette huset. Hvem kjenner i dag leger med navn som Trygve Krogdahl, Sommerfeldt, Wyller og Thoralf Virik?

Doktor Krogdahl hadde leilighet og kontor der i årene 1933–1934. Sommerfeldt var en hjemvendt norsk-amerikaner med ektefelle og to barn, legekontoret var i andre etasje. De bodde der fra 1937, og året etter dro familien tilbake til Amerika. Dr. Wyller disponerte hele huset, men bodde der bare en kort periode. Dr. Virik var ugift og hadde sin praksis der, inntil han flyttet Oggo lina, til tannlege Harildstads hus (senere Klæbua) som lå tvers over vegen for Villa Westend, der bensinstasjonen står nå.

Ifølge Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945 var Virik født i Frankrike i 1904. Under krigen, trolig fra 1943, var han fange i tyske Sachsenhausen. Han kom bra fra fangeoppholdet og døde etter et langt liv, i 1989.

Av seinere beboere kjenner vi navn som Oskar og Kitty Olsen (f. Sørlie) og Hjalmar og Kristine By. Begge karene var ansatt ved jernbanen. Huset ble familiebolig for meg etter at jeg giftet meg i 1955 og stiftet familie. Vi bodde der fram til mars 1966, da vi flyttet til eget hus på Ottbragdjordet (Synna brua). I 1965 ble huset med tilhørende tomt fradelt og solgt til min bror Odd Martin (1921–2020).

Utvidet med kafé

I 1930 ble hovedbygningen ytterligere utvidet, denne gang med et påbygg på 5,5 meter mot jernbanelinja. I første etasje ble det lokaler for en kafé – Kringen kafé.

Nybygget besto av selve kafélokalet og et kjøkken. I andre etasje ble det en leilighet på to rom og kjøkken.

Mor og far dreiv kafeen for egen regning. Den var en fortsettelse av den som var drevet i sidebygningen. Det ble ansatt en vertinne som sto for den daglige driften. Hun hadde også til oppgave å bake kakene. Foruten servering kunne en her få kjøpt tobakk, frukt, spisesjokolade og dagens aviser. I en periode dreiv familien losji i de to rommene i andre etasje over kafeen.

Hilda Lindstad arbeidet ei tid på kafeen. Da mor og far ønsket å slutte med kafédrift, ble den i 1938 utleid til Hilda. Omkring 1943 sluttet hun med kafédriften. Dette var under krigen med rasjonering og mangel på alle slags varer.

Høsten 1944 ble befolkningen i Finnmark tvangsevakuert sørover. Mor hadde de fleste i familien sin bosatt i landsdelen. To av søsknene med familier fikk husrom i loftsetasjen og i kafélokalet, mens far hennes, min bestefar Martin Olsen, fikk eget rom i vår familieleilighet.

Kiosk ved hovedvegen

I forbindelse med at første byggetrinn var fullført i 1926, ble det satt opp en kiosk på tomta ut mot hovedvegen. Her var det salg av vanlige kioskvarer. De første årene var den plassert på hjørnet mot markedsplassen, men ble seinere flyttet til hjørnet mot jernbanelinjen. Den var åpen bare i sommerhalvåret fra klokka 18 til 21 på hverdager. Søndager åpnet den klokka 16.

Olav Nymoen, som var landpostbud, dreiv kiosken på provisjonsbasis i mange år. Seinere ble den betjent av familien. Kioskdriften sluttet en stund etter krigen etter at den var utleid for kortere perioder til Amandus Andersen ((eldre bor til Theodor Andersen) og seinere til Erling Grøneng, som etter hvert startet kiosk i Parken.

Firma K. Bakke

1923–1961: I 1923 begynte far så smått med handel på Otekren, der familien bodde og han hadde postkontoret. Etter han bygde hus Nea lina flyttet han både posthus og butikk dit.

Med bedre plass ble vareutvalget mer variert. Foruten aviser, ukeblad, tobakk, sjokolade og frukt, utvidet han utvalget med kolonialvarer. Han hadde neppe faste kunder, de fleste som handlet var trolig folk som var innom for å hente og sende post i samme slengen. Med andre ord: post i butikk. Sommerstid med mange turister skjøt trafikken i været. Tidlig på 1930-tallet ble det ansatt ei butikkdame, men far assisterte ved behov.

Tysk og engelsk hadde far lært i Kongens Gardes underoffiserskole, og det kom godt med på Otta hvor turisttrafikken var stor alt på den tida. For å gjøre turistene oppmerksomme på at her sto han til tjeneste på deres eget språk, satte han opp plakat i utstillingsvinduet med teksten:

English spoken – Sprechen deutsch

Fra 1950-årene ble vareutvalget utvidet med vesker, smykker, kosmetikk, turistartikler og en relativt stor avdeling i leketøy. Og nå var det mor som dreiv butikken, med en ansatt bak disken. Far var på denne tida postmester på Strømmen postkontor, mens jeg ble konstituert poståpner på Otta.

Fra 1. april 1954 fikk Otta poståpneri status som postkontor og flyttet til nyinnredde lokaler i bilselskapet OKB sin bygning ved Grand Hotell. Dermed var det slutt på post i butikk i Bakkegarden.

I 1961 ble butikken leid ut til Arne Jordet som dreiv under firmanavnet K. Bakkes Eftf – Arne Jordet, og i 1967 ble butikkarealet betydelig utvidet med de ledige lokalene etter Otta Sykkel og Sport.

I 1975 flyttet han butikken til større og moderne lokaler i Madsliens nye forretningsgard, hvor han etablerte Ajo varesenter.

Etter dette ble butikklokalene bortleid til annen forretningsvirksomhet.

Gudbrandsdølen blant leietakerne

I 1932–1933 vedtok kommunestyret en ny reguleringsplan som ga far anledning til å bygge på huset noen meter mot tverrgata (nå Mostugugata).

De nye arealene i første etasje ble blant annet bortleid til Gudbrandsdølens Ottakontor hvor journalist og seinere redaktør av avisa, Sigurd Skogheim, holdt til noen år. Da Otta-kontoret ble nedlagt, overtok gullsmed Hartvig Hansen lokalet i 1939 og dreiv gullsmedbutikk der sammen med ektefellen Ingebjørg Slaaen fra Otta. Hansen var fra Oslo, hvor han hadde sin fagutdannelse fra. Med tiden flyttet de virksomheten Oggo lina, til større lokaler i Blekastadhuset (i dag Risheims hus).

I fløyen mot syd ble det innredet et kontor som ble utleid til overrettssakfører Josef Mjaavatten. Han kom til Otta omkring 1934–1935, etter at han hadde drevet praksis på Vinstra.

På Otta drev han sitt kontor fram til 1981, da han flyttet tilbake til Vegårdshei i Aust-Agder, til eget hus på garden der han var fra.

Frøken Brovold i sorte benklær

I 1938 ble bygningen utvidet med et sju meters tilbygg mot vest, i én etasje. Her dreiv Ingeborg (Bolla) og Alf Ruud manufaktur- og broderiforretning.

Forretningslokalet ble ganske snart delt i to med hver sin trappeinngang, slik det er i dag. Her, i den vestre delen, dreiv damefrisør Aslaug Pedersen Brovold fra Gjøvik frisørsalong i årene 1939–1953. På Otta ble hun omtalt som «Frøken Brovold». Hun var ung, høy og slank og gikk i sorte benklær. Hun var forut for tidens mote – lenge før bukser ble vanlig for damer.

I den andre delen dreiv gartner Sverre Moe blomsterforretning. Lokalet etter Moe har gjennom årene hatt mange forskjellige virksomheter. I den vestre delen har det alltid vært frisørsalong, sist herrefrisør Leif Berntsen.

Utvidet med diagnosestasjon

Like etter krigen var det rasjonering av det meste, også byggematerialer. For å bygge trengtes offentlig byggetillatelse. Far tilbød seg å bygge på andre etasje for å skaffe lokaler til en diagnosestasjon som skulle etableres på Otta under ledelse av distriktslege Lyder Sætersdal. Byggetillatelse ble gitt og arbeidet ble utført i 1947 av byggmester Olaf Bekkemellem.

Lokalene fikk felles tilgang fra gardsplassen med leiligheten over den tidligere kafeen. Diagnosestasjonen holdt til her inntil den i 1960 flyttet til nye tidsmessige lokaler på Selsro. Lokalene ble gjort om til leilighet og leid ut til Odd Bakke med familie.

Bakkegarden ble starten for mange

Otta hadde i 1930–1940 årene revyer der Sel Ungdomslag holdt forestillinger på Solvang. Ved en av forestillingene var ett av innslagene en gjøgler som sto med kikkert og liksom så seg rundt på Otta og kommenterte det han så. Og slik var en av kommentarene:

Nei, sjå der, nå ha denna postmester´n bygd på ei skreppe att.

Dette var jo realitetene, far bygde ut eiendommen etter hvert som det ble behov, der Otta-folk og andre kunne starte sin egen butikk og arbeidsplass.

Det tok godt og vel 20 år fra Bakkegardens spede begynnelse til det sjette og siste byggetrinnet av forretningsgarden sto ferdigbygd i 1947.

Jernbanen sa nei

Far hadde planer om nok et byggeprosjekt. Fortsatt hadde han ledig areal i forlengelsen ut mot jernbanen. Dette var i begynnelsen av 1950-årene. Postverket hadde planer om ny status for Otta poståpneri, som skulle være overordnet postkontor for poststedene i Ottadalen. Denne gangen engasjerte han arkitekt. Foruten postlokaler ble det prosjektert leilighet i andre etasje som var tiltenkt den kommende postmester.

Norges Statsbaner sa nei, bygget kom for nær jernbanens toglinje.

Verneverdig

Fylkeskonservatoren laget i 1992 et notat til Sel kommune knyttet til reguleringsplan for Otta sentrum. Fylkeskonservatorens vurdering var at 23 bygninger Nea lina og seks bygninger Oggo lina, alle bygd før 1938, var verneverdige.

Bakkegarden i Storgata 13 var blant dem.

Solgt ut av slekta

Forretningsgarden ble solgt i 2000. I 2020, ble resten av eiendommen, Mostugugata 7 og 9, også solgt. Med dette ble eiendommen samlet på én hånd, slik den var i utgangspunktet. Etter 94 år og tre generasjoner Bakke var hele eiendommen ute av slekta.

Kilder:
Kåre Johan Bakke
Odd Martin Bakke
Knut Johan Bakke

En kortere versjon av denne artikkelen ble publisert samtidig i avisa Norddalen.                                                                                            

Otta sentrum. I midten ses Bakkegarden med sidebygningen som ble bygget på grunnmuren av Mostugu-låven. Prospektkort fra 1950-/1960-årene. Foto: Norrønafly.

Post i butikk i Bakkegarden rundt 1930. Her ses skrivebord for postale kunder. Fagforeningen for poståpnere sto bak tilbudet om reklame i postlokalet, noe som ga foreningen inntekter. Til venstre ses postluka for ekspedering av postkunder. Fra venstre: Johan Bakke, Odd Martin Bakke, Kåre Johan Bakke og Kristofa Bakke. Foto: Privat



Firmaet K. Bakke reklamerte for butikken på fyrstikkesker. Foto: Privat

Gravearbeider ved Bakkegarden omkring 1952 i forbindelse med utbygging av Otta Vannverk. Foto: Per Erling Bakke.

Avisannonse for Bakkegarden med butikker fra 1960-årene eller tidlig 1970-årene.

Bakkegarden i midten og nabohusene. Utsnitt fra prospektkort, ukjent utgiver og årstall.

Mye folk i hovedvegen ved Bakkegarden gjennom Otta. Bildet er tatt mellom 1938 og 1947. Det er uvisst i hvilken anledning bildet er tatt. Ukjent fotograf.

Bakkegarden sett fra jernbaneovergangen. Bildet er tatt etter 1947. Ukjent fotograf.

Bakkegarden fra jernbaneovergangen med fra venstre: K. Bakkes butikk, Otta Sykkel og Sport, Kringen kafé og Ruuds manufakturforretning. Helt til høyre ses kiosken som tidligere stod på andre siden av bygningen. Bildet er trolig tatt i 1938, da påbygget til høyre stod ferdig. Foto: Bakkefamiliens fotoalbum

Bakkegarden 1933. Til venstre Kleberheim (Østlandskebygget), til høyre Otta Ysteri med ysteripipa og helt til høyre ses litt av den tidligere Klebersalen.
Foto: Bakkefamiliens fotoalbum


Fire av fem i Bakkefamilien utenfor huset på Otta i midten av 1930-årene. Fra venstre Kåre, Per og faren Johan Bakke. Bak: Odd Bakke. Fra Bakkefamiliens fotoalbum

Bakkegarden sett sørfra. Påbygget til venstre i én etasje ble gjort i 1938. Ukjent fotograf.



Bakkegarden etter andre byggetrinn som sto ferdig i 1928. Huset ses fra det som er dagens Mostugugata. På trappa sitter trolig en av Bakkegutta. Jernbanestasjonen ses i bakgrunnen og til venstre: Mostuguhuset der Otta apotek holdt til. Fra Bakkefamiliens fotoalbum 

1957: Annonse i Dagningen for Bakkegarden og butikkene der, Otta første handelshus som hadde flere virksomheter under samme tak. Faksimile. 

Bakkegarden sørfra. I døra står Kristofa Bakke eller en annen som arbeidet i huset. Nedenfor trappa: Odd og Kåre Bakke. Ukjent år og fotograf.

Bakkegarden 1997. Bildet er hentet fra Dagningen

Bakkegarden 1997. Foto: Per Erling Bakke