Av Per Erling Bakke 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bysten av Paul Botten-Hansen utenfor Sel kirke på Selsverket. Foto Mona Olsen Bakke

Bysten av Paul Botten-Hansen står ved Sel kirke på Selsverket, bare et steinkast fra prestegarden der han vokste opp. 

Paul viste tidlig at han hadde gode evner. Den senere så kjente omgangsskolelæreren og folkeminnesamleren, Hans Hansen Pillarviken, ble Pauls lærer. Han var blant flere i lokalsamfunnet som bidro til Pauls utvikling, som senere brakte ham til Christiania. 

Han avsluttet karrieren som universitetsbibliotekar og leder av Universitetsbiblioteket, som i dag tilsvarer Nasjonalbiblioteket.

Dugnadsinnsats resulterte i bysten

Ordfører Sverre Eriksen fra Hamarøy i Nordland tok opp tanken om en byste av Paul Botten-Hansen på Selsverket. Han var nemlig i slekt med ham. Resultatet ble at Sel Historielag utnevnte en komité på seks personer.

Komiteen hadde mange møter og Botten-Hansen-kvelder før de kunne invitere til avduking. De engasjerte billedkunstner Arne Meland til å lage bysten – hans første kunstneriske oppdrag i Sel, seinere fulgte statuer av Pillarguri i 1998 og Steinarbeideren i 2000. Og i elva i Uldalen fant de en stein som fundament til bysten. Bygdefolket støttet opp om tiltaket, og et lokalt steinselskap og en lastebileier stilte med gratis skiferstein, arbeid og transport. 

30. juli 1995 var det avduking. Sverre Eriksen hadde æren å avduke bysten, og hans ordførerkollega Ola Svaet tok på vegne av Sel kommune imot monumentet med lovnad å ta hånd om anlegget, som forøvrig står på kommunal grunn. Etterpå var det kunstnerisk underholdning i Mofjoset, blant annet med skuespill skrevet av Botten-Hansen.

Dro til byen for å studere

Paul Botten-Hansen (1824–1869) var fra Botten på Selsverket. 16 år gammel forlot han bygda og bondesamfunnet – for godt. Etter noen år som krambusvenn på Lillehammer dro han til byen for å studere.

I 1850-årenes Christiania fant han impulser i et miljø preget av litteratur og bykultur. Her kom han i en krets av unge, ennå ukjente, litterære talenter. Ibsen, Vinje og Aasen var noen i vennekretsen.

Botten-Hansen var den ledende kraft i redaksjonen av det satiriske ukebladet Andhrimner, som han redigerte sammen med Ibsen og Vinje. Her skrev han sine skjønnlitterære arbeider, blant annet «Huldrebryllupet». Seinere redigerte han Illustreret Nyhedsblad i en rekke år.

Ble kjent som litteraturkritiker

Det var som litteraturkritiker Paul Botten-Hansen ble kjent, og det var nettopp bøker som ble hans verden. I sin to-roms leilighet samlet han etter hvert en stor samling av dansknorsk og europeisk litteratur, omkring 14.000 bind.
I 1864 ble han leder av Universitetsbiblioteket. Det siste leveåret ga han ut en bibliografisk oversikt over norsk litteratur på fransk. Den store boksamlinga hans ble solgt til Bergen, og er grunnstammen i byens offentlige bibliotek.

Botten-Hansen var en kapasitet innen sin tids åndsliv. Han må regnes som den fremste kjenner av norsk litteratur som hadde sine røtter fra Gudbrandsdalen. 
Foruten byste på Selsverket er også Botten-Hansen æret med en gate på Otta som bærer hans navn.

En selvær med særlige gaver

I artikkelen Paul Botten-Hansen – ein selvær med særlege gåver tar førsteamanuensis emeritus Astrid Sæther fra Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo for seg livet hans, fra han vokste opp på Selsverket til han døde som universitetsbibliotekar, redaktør og litteraturkritiker i Christiania i 1869.

Sæther, som opprinnelig er fra Dovre og Sel, skriver blant annet at det knapt lar seg gjøre å skille Botten-Hansen ut fra den kretsen og det bladet han virka i, «Hollenderne» og Illustreret Nyhedsblad. Bladet var alltid åpent for blant andre Henrik Ibsen. Her ble diktene hans publisert, og gjennom disse han kjent.

– Ingen har hatt større betydning for Ibsens litterære utvikling enn Paul Botten-Hansen, skriver hun. 

Da Ibsen debuterte med Catilina i 1850 var Botten-Hansen ute med den første grundige kritikk av boka hans. Ibsen viste stor respekt for hans seinere kritikker. Ibsen var dikteren, mens Botten-Hansen var kritikeren.

Vår litterære skriftforvalter

Paul Botten-Hansen var en person som virket mest for andre, men aldri på en slik måte at han selv ble usynlig. Han var en søyle i Christiania-miljøet på 1850- og 1860-tallet, og ikke minst som Illustreret Nyhedsblads redaktør. Best huskes han kan hende som veileder og forsvarer av Henrik Ibsen. Det skriver museumsleder ved Ibsenmuseet, Erik Henning Edvardsen, i artikkelen Paul Botten-Hansen – vår litterære skriftforvalter.

Paul Botten-Hansen var den som grep det moderne Norge og førte trådene sammen etter den åndelig oppbyggingsperioden som i ettertid er blitt kalt Det nationale gjennembruds Tid. Det var i hans stuer intelligentsiaen møttes, skriver Edvardsen blant annet.

Kilder: 

•    Paul Botten-Hansen 1824–1869. Rolf Ulvolden, Gåmålt og nytt frå Sel, Sel Historielag 1999 
•    Paul Botten-Hansen – vår litterære skriftforvalter. Museumsleder ved Ibsenmuseet, Erik Henning Edvardsen, Selhistorie.no
•    Paul Botten-Hansen – ein selvær med særlege gåver». Førsteamanuensis emeritus Astrid Sæther, Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo. Selhistorie.no
•    Diverse leksika

Botten gard på Selsverket fotografert i 1920, 51 år etter Paul sin død.

Paul Botten-Hansen (1824–1869) samla intellektuelle til diskusjon, blant dem Ibsen og Asbjørnsen, i sine to store rom i Raadhusgaden 28 i datidas Christiania.

Paul Botten-Hansen var redaktør for llustreret Nyhedsblad, her fra 23. februar 1862. Bildet er lånt av Ibsenmuseet.

Forsider av Illustrered Nyhedsblad som ble redigert av Paul Botten-Hansen fra Selsverket. Bildet er lånt av Ibsenmuseet.

Illustrasjonen viser at Dølens Vinje bruker Morgenbladets Stabel til å denge løs på Nyhedsbladets Botten-Hansen. Tegnet av August Schneider for Vikingen nummer 43 fra 27. oktober 1866. Bildet er lånt av Ibsenmuseet.

Paul Botten-Hansen, xylografi (tresnitt) publisert i Almuevennen nummer 29 fra 1869. Bildet er lånt av Ibsenmuseet.