Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kristian Prestgard. Bildet er hentet fra hans bok «Fra Heidal til Decorah», Universitetsbiblioteket.

Natursteinen er en stor og litt ujevn gråstein, som Kristian i unge år lekte, klatret og satt på. Det var steinen hans, Kristiansteinen. På initiativ av Heidal Historielag fikk steinen i 2019 innfelt navn og data for Kristian Prestgard og påført betegnelsen Kristiansteinen. 

Tre år tidligere, i 2016 ble Prestgard i anledning 150-års jubileet for hans fødsel, minnet med utstilling, seminar og kulturkveld i heimbygda. Seminaret var på Søre Harildstad, fødestedet til Prestgard. Temaet var blant annet Prestgards omfattende korrespondanse med kjente norske aktører innen litteratur og mellom Prestgard og Ivar Kleiven.

Med denne markeringen og navnsettingen av minnesteinen har Heidal Historielag gjort velfortjent ære på, og tatt vare, på minnet om sin store sambygding, Kristian Prestgard.

Født på nabogarden Søre Harildstad 

Mor til Kristian, Marit Torsdatter Prestgard var fra Søre Prestgard og var gift til   nabogarden Nordre Harildstad, med Guldbrand Kristensen Harildstad. Faren kjøpte Søre Harildstad i 1865, og her ble Kristian født i 1866. 
Faren døde da Kristian var knapt fire år gammel. Mora solgte garden og flyttet tilbake med Kristian til Søre Prestgard og tok med dette familienavn etter garden. Her vokste så Kristian opp.

Samtalelaget og Tutarhornet

I et par år var han for det meste heime. Tidlig tok han til å skrive og sende stoff til lokalaviser og til bladet Fedraheimen. Dette var et ukeblad for målsaken som ble startet av Arne Garborg i 1879.

I heimgrenda hadde de i 1883 startet noe de kalte Hedalens Samtaleforening. Det var helst yngre bønder som var med i laget, og slekt og venner. De møttes en eller to ganger i måneden på omgang i heimene.

Ifølge lagets vedtekter var formålet: at virke for Jordbrugets og dets Bi- og Hjælpenæringsveiers Fremskritt og Udvikling inden Bygden.

Videre het det at det skulle legges opp til diskusjon, dels ved å skaffe seg bøker og tidsskrifter som angikk landbruket.
 
Ett annet moment var at medlemmene savnet kunnskap om det nyeste i norsk skjønnlitteratur. Den unge Kristian, 18 år gammel, ble i 1884 bedt om å være med i laget, og med hans interesse for norsk litteratur fikk han ganske snart oppgaven å være lagets litterære konsulent. Det besto i å foreslå hvilke bøker de burde skaffe seg, og kjøpe dem fra hovedstaden. Bøkene var av kjente norske diktere og forfattere. På møtene ble de lest og drøftet.

Samtalelaget ville også ha sitt eget håndskrevne organ. Også det ble det Prestgards oppgave å skrive og redigere. Avisa fikk navnet Tutarhornet, og på møtene hadde han høytlesing fra avisa. Dette slo godt an, sjøl om det ikke var noe om landbruk.

Gikk på folkehøyskoler

I boka hans, «Fra Heidal til Decorah», vises tidstavla hans. Fra 1881 og til han i 1893 drar til USA hadde han skaffet seg utdanning ved disse lærestedene: 
Gudbrandsdalens Amtsskole, Sommerkurs på Vonheim folkehøyskole, Ullmanns folkehøyskole i Seljord, Mellerup folkehøyskole i Danmark, Askov folkehøyskole i Danmark og Sommerkurs på Ullmanns folkehøyskole.  

Blant medelevene hans på Ullmanns folkehøyskole var hans venn Ivar Kleiven fra Vågå. Etter sommerkurset var han lærer der i to år inntil han i 1890 kom heim igjen og var huslærer i Hovda – en fjellgard ovenfor Rindhølsgrenda ved Leirflaten.

Deretter fulgte to år som journalist i Oplandenes Avis på Hamar. 
Til Amerika – og der ble han for godt

Det var høyskolelærer han ville bli, men hvorfor ikke gjøre en svipptur ut i den store verden og se hvordan den så ut, tenkte han. 

I 1893 skulle det være verdensutstilling i Chicago. Han ordnet seg med noen danske og svenske aviser og en norsk avis om å være deres korrespondent til verdensutstillingen. 30. juni reiser han, uten å legge turen innom sin kjære heimbygd, han skulle jo ikke bli så lenge borte.

Prestgard hadde mange slektninger «over there». Han ble boende i Chicago hos sitt søskenbarn Mrs. Carrie Engh (Kari Harildstad) og ble der resten av sommeren. Han var på utstillingen nesten hver dag og fram til den stengte 31. oktober.

Det ble ingen «svipptur», Prestgard ble værende i USA, livet ut.
Journalist
I begynnelsen bodde han hos slekt og venner. Han kom raskt inn det norske miljøet og fikk arbeid i norskamerikanske aviser. I tre år var han medarbeider i et avisforetak i Chicago som ga ut flere norske og nordiske aviser.

I 1897 ble han redaktør av et norsk blad i staten Wisconsin som het La Crosse Posten. Avisen ble ikke den suksess som utgiveren ventet. La Crosse var ikke lenger et stort norsk sentrum, blant annet gikk tidens innvandring fra Norge byen forbi, og de mange nordmenn som var bosatt i byen var blitt gamle og snakket helst engelsk. De kom mer og mer bort fra det som var norsk, og avisen gikk inn i august 1898.

Redaktør i Decorah-Posten

Samme året, i 1898, ble Prestgard kalt til Iowa av utgiveren av det mislykkede avisforetaket – til byen Decorah, for å bli medredaktør av Decorah-Posten. 
Med dette begynte hans lengste og mest interessante avsnitt i karrieren som norsk avismann i Amerika. Decorah var en liten landsby, men likevel et kultursenter i det norske Amerika.

Fra 1923 og i over 20 år var han avisens sjefredaktør, fram til helsa sviktet.
Nyhetsavdelingen i bladet traff den rette tonen, dette gjaldt også redaksjonens artikler som Prestgard alltid la mye arbeid i.

Avisas formål var å tjene norskdommens interesser. Dette gjaldt språk, tradisjoner og alle former for norsk kultur. Den ble et mellomledd mellom utvandrerfolket og dem som ble hjemme. I 1927 gikk 2300 eksemplarer av Decorah-Posten til abonnenter i Norge.

Foruten arbeidet i selve avisa, hadde Decorah-Posten også et litterært følgeskrift som het Ved Arnen. Prestgard var med i dette arbeidet fra første stund, og fra 1913 var han alene om arbeidet. Her presenterte han romaner og fortellinger fra Norge, med bygdeskildringer som kunne minne folk om deres gamle heimbygd.

Venn med Ivar Kleiven og Olav Kringen

Prestgard og Ivar Kleiven, hans venn fra unge år og fra tida på Ullmanns folkehøyskole, holdt kontakten seg mellom med hyppig brevveksling. Slik ble Kleiven også en trofast bidragsyter til Decorah-Posten om hverdagsliv og aktuelle samfunnssaker fra heimgrenda og bygdene omkring. De brevvekslet i nesten 49 år, og var venner livet ut. 

En annen venn var selværen Olav Kringen. Han dro også til USA, i 1887. Ei tid bodde Kringen heime hos Prestgard. 

Og slik karakteriserte Prestgard sin venn:
Olav Kringen var en selvlært mann. Han var meget begavet og en sikker stilist. Han førte en meget lett pen. Ordene falt ham like lett både i pennen og i munnen. Han hadde meget gode gaver som folketaler. Vi ble boende sammen på tre forskjellige steder i byen og ble meget gode venner.

Kontakt med tidens norske forfattere 

Kristian Prestgard var hovedaktør i norsk-amerikansk presse og var opptatt av norsk utvandrerhistorie. Han var en av dem som tok initiativet til å stifte Det norsk-amerikanske historielaget The Norwegian-American Historical Association.
Som redaktør i Decorah-Posten hadde Prestgard kontakt med mange norske forfattere. Han korresponderte blant annet med Bjørnson, Falkberget og Sivle. 
Han gav også ut «Norske kvad», en antologi over norske dikt. 

For sitt arbeid ble han i 1925 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og i 1939 ble han utnevnt til Kommandør av samme orden. Dette speiler hans liv og innsats for nordmenn i Amerika og for kontakten mellom de to landene. I 1935 ble han utnevnt som æresdoktor i litteratur ved Luther College i Decorah.

1927 – hans eneste Norgesbesøk

Kristian Prestgard bidro til en særegen form for reisebeskrivelser, nemlig immigrantenes tilbakereise til hjemlandet, blant annet beskrevet i hans egen bok «En sommer i Norge». I 1927 gjorde han sin eneste og siste tur til heimlandet – og Heidal.

Kristian Prestgard var gift med Orlaug Musum fra Flatanger. De hadde tre døtrer, den yngste, Solveig, døde ung.  Kristian Prestgard døde i 1946 nær 80 år gammel.

Kilder:
Kristian Prestgards bøker, Per Prestgard i Heidal Historielags årbok 2014, Heidal Historielags årbok 2016 og Gustav Ekre som har formidlet bilder og bidratt med tilleggsopplysninger.

Kristian Prestgard (til venstre) besøkte vennen Ivar Kleiven på Kleivsetra da han var på Norgesbesøk i 1927. Dette var eneste gang de treftes etter ungdomsårenee, men de holdt kontakten gjennom brev der Kleiven bidro med stoff til Decorah-Posten. Bildet er lånt av Gudbrandsdalsmusea/Opplandsarkivet

Faksimile av Decorah-Posten (1874–1972), der Kristian Prestgard var sjefredaktør fra 1923 og i over 20 år. Den største lesekretsen var innvandrere i Midt-Vesten, men avisa hadde også abonnenter over hele USA og i Norge. Bildet er lånt av www.otta2000.com

Søre Prestgard: Den nærmeste, nedre bygningen, er trolig der Kristian Prestgard bodde i oppveksten.  Bygningen er fredet. Foto: Magne Teigen 2020

Kristiansteinen på Søre Prestgard. Foto: Magne Teigen 2020 

Kristiansteinen på Søre Prestgard. Foto: Magne Teigen 2020