Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minnesteinen for 150-årsminnet for Grunnloven ble reist i 1964 ved siden av tuntreet som eidsvollsmannen Paul Thorsen Harildstad satte ned da han kom heim igjen etter å ha deltatt på riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Treet er dermed like gammelt som Grunnloven av 1814. Foto: Knut Johan Bakke

Sør i Sel, på Sjoa, står en stein som minner oss om 1800-tallet:
•    Minnesteinen om grunnloven på Søre Aamot, gården til eidsvollsmannen som opprinnelig var heidøl

Her bodde eidvollsmannen

Søre Aamodt ble valgt som sted for feiring av nasjonaldagen i 1964, fordi det var gården til eidsvollmannen Paul Thorsen Harildstad, som bodde på nettopp denne gården. Sjoa hørte da til Nord-Fron, og det var taler av ordfører Paul Brenna og mangeårig redaktør av Årbok for Gudbrandsdalen, Martinus Høgåsen. 

Her er et utdrag fra Årbok for Gudbrandsdalen 1964 skrevet av Høgåsen:

"17. mai var det folksomt i Åmotstunet. Aldri har det vori slik stas der, trur vi. 17. mai-toget med born og vaksne i sin beste stas og med Sel Musikkforening i brodden marsjerte inn gjennom porten. Kva var det no det galdt?

Alle ville vere med og hylle og ære eidsvollsmannen. Sjoa Ungdomslag, Nord-Fron kommune og Dølaringen hadde gått saman om å reise ein minnestein her på garden hans Pål attmed det svære tuntreet som han sette ned med eigne hender i 1814.
Formannen i Sjoa Ungdomslag, Jon Moen, ynskte velkomen. Sjoa mannskor song så det ljoma under sprettande lauv i vakkert ver og skapte straks den rette høgtidstemninga.

M. Høgåsen heldt avdukingstala, og ordførar Paul Brenna tala og la ned blomar ved minnesteinen. Anna Lillegård las prologen om Treet i Åmotstunet, vakkert og stemningsfullt.

Ved steinen sto Randi Bragelien og Tor Helge Villa, båe ættlingar etter eidsvollmannen, flaggvakt, og mange av ætta hans elles som var komne der. Til slutt var det takketale av sonen på garden, lærar Ola Åmodt."

Grunnloven 200 år i 2014

Den 17. mai 2014 var det atter folksomt i tunet på Søre Aamodt. Dette året var det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt og undertegnet i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Markeringen i Sel inngikk i det vanlige 17. mai-programmet og var lagt til Søre Aamodt. Været var fint da programmet startet klokken 16. 

Det var blant annet foredrag av Arild Teigen om eidsvollmannen Paul Harildstad og planting av lønnetre ved ordfører Dag Erik Pryhn i Sel, ordfører Olav Røssum i Nord-Fron og etterkommer etter Paul Harildstad, Ole Magnus Aamodt. Arrangør var Heidal Historielag med støtte fra Sel kommune. 

Eidsvollmannen var opprinnelig heidøl

Paul Thorsen Harildstad var gardbruker, underoffiser, dannebrogsmann og eidsvollsmann. 

Han var opprinnelig heidøl – fra Søre Harildstad der han var født i 1764.  I ungdommen var han omgangsskolelærer i fire år. Han ble underoffiser i 1787, og alt året etter var han med i krigen mot Sverige. Seinere, i 1808, var han med i slaget ved Toverud (Aurskog). For sin tapperhet ble han utnevnt til dannebrogsmann, en dansk hederstittel.

Paul giftet seg i 1792 med Rønnaug Larsdatter Øy Nedre fra Vågå, og kjøpte Søre Aamodt på Sjoa. Men han fortsatte å bruke etternavnet Harildstad.

112 menn fra by og land møttes på Eidsvoll i 1814 for å utarbeide Grunnloven. Paul Harildstad, som var kommandersersjant, var en av dem som møtte til riksforsamlingen, valgt av Opplandske infanteriregiment. 

På heimveg fra Eidsvoll tok han med seg noen stiklinger fra gard og hage som han satte ned heime på Aamodt. En av dem, et lønnetre, står som tuntre den dag i dag. Det er over 200 år og dermed like gammelt som Grunnloven av 1814.
Paul Harildstad var 78 år da han døde 15. januar 1843. 

Kilder: 
Årbok for Gudbrandsdalen 1964, Martinus Høgåsen
Sjoamann var med å vedta Grunnloven, www.selhistorie.no.

Skriften på steinen er visket ut av vær og vind, men det er fortsatt mulig å se hva som står der dersom man ser svært nøye etter: «Eidsvollmannen Paal Harildstad 1814. Reist 17. mai 1964 av Sjoa Ungdomslag Dølaringen og Nord-Fron kommune.» Foto: Knut Johan Bakke