Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krigshandlingene fra Bredebygden i Sel i aprildagene 1940

Minnesteinen ble avduket på Bots- og bededagen, en religiøs høytidsdag som fram til 1950 var en allmenn fridag. Mange hadde derfor møtt opp for å hedre selværene som ble drept under andre verdenskrig.

Kirken fylt til siste plass

Sel kirke var fylt til siste plass da sogneprest Nils Berg innledet til høgmesse. Kirkerommet var vakkert pyntet, og ved inngangen sto to speidere, gutt og jente, i sine uniformer. Presten talte over dagens tekst og oppfordret menigheten til offer for Europahjelpen.

Ute ved steinen ønsket formann i arrangementskomiteen, lærer Johan Kvåle, velkommen. Aktører under seremonien var Sel Musikkforening, Otta Mannskor og Otta Damekor.

Tidligere sogneprest i Sel og Heidal, Thomas Hauge som selv mistet sin sønn under krigen, holdt avdukingstalen og fortalte om hendingene i 1940. Han sluttet med å si at denne steinen skal være et minne og en maning til våre sinn om at fedrelandet er noe av det dyreste vi har, og som vi må være rede til å ofre livet for hvilken tid som helst, også i framtida.

Ordføreren la ned blomster

Etter avdukinga med sang og musikk, la ordfører Kristian O. Lien ned blomster og bar fram en takk på vegne av alle de berørte familiene.

Minnesteinen ble overlevert til menighetsrådet. Lars Leiren tok imot steinen og lovte at den skulle bli holdt i ære og sømmelig stelt.

Høgtida var svært gripende og slutta med fedrelandssangen.

Initiativet til minnesteinen var tatt av Sel Ungdomslag. Komiteen besto av to medlemmer fra ungdomslaget og to fra Sel herredstyre.

Steinen er henta fra Bjørgen i Vågå og rager 4,5 meter over bakken. Det var Lillehammer Stenhuggeri som hadde oppdraget med navnsettingen.

Kilder: Dølabladet 18. oktober 1947 og 4. november 1947

Dette var selværene som ble drept

Anton Bergum 1894–1940

Anton Bergum 

Anton Bergum og familien bodde på bruket Nordre Brenden på østsida av dalen, i Solhjemslia i Bredebygden. Området kom i skuddlinjen under den tyske framrykkingen 28. april 1940.

Foreldrene til Anton som bodde på Solhjemsbergum, hadde evakuert opp til Brenden denne dagen. Da de så at det steg opp røyk fra Solhjemsbergum, tok Anton og far hans, 80 år gamle Mikkel Bergum, nedover til bruket for å redde ut husdyra.

Der ble faren stengt inne i våningshuset av tyskerne. Da han fikk komme ut, lå Anton død på tunet. Hele bruket ble lagt i aske, bare våningshuset sto igjen. Kyrne brant inne.

Anton Bergum etterlot seg ektefelle og to barn.

Kilde: Solhjemsbergum – en plass i solen, www.selhistorie, Per Erling Bakke 2007

Olav Bismo 1917–1944

Olav Bismo

Olav Bismo var i okkupasjonsårene involvert i Milorg sin virksomhet i Norddalen. 21. oktober 1944 ble hans skjebnedag. Tidlig denne dagen kom tyske soldater sammen med en norsk medløper heim til familien Bismo på Otta. Han sprang opp trappa til andre etasje der Olav var, og dundret på døra. Den var låst. Da han fikk bekreftet navnet på Olav og at han arbeidet på apoteket ropte han «De er arrestert». Han truet med å skyte. Kort tid etter ble Olav rammet av to–tre skudd og seig ned på gulvet.

Familien fikk tak i distriktslegen, og det endelige resultatet ble at legen fikk tillatelse til at Olav skulle bringes til sykehuset på Lillehammer. Der døde han. Olav Bismo ble brakt til Jørstadmoen der han fikk en ukjent grav.
Olav Bismo var med i felttoget på Østlandet i aprildagene 1940, der han deltok i kamper ved Eidsvoll, Minnesund, Stange, Tangen, Åsta, Rena og Osen. Han kom seg seinere over til Sverige hvor han var internert ei tid. I juli 1940 var han tilbake på Otta.

Kilder: Årbok for Gudbrandsdalen 1945. «Det var ei rar tid. Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940–45», Jon Vegard Lunde, Otta 1982. Astrid Bismo Øien, samtale 2020.

Olaf Bottenstuen 1909–1942

Olaf Bottenstuen

Olaf Bottenstuen var født 27. august 1909 på Voss, der mor hans Eli (født Hegg) var fra og som døde i 1920. Far hans, Iver Bottenstuen, var fra Nord-Fron og arbeidet som baneformann i jernbanen på Otta. I 1930-årene bygde Bottenstuen seg hus sør for Ottaelva, på Ottbragdjordet.

Olaf Bottenstuen dro til sjøs i 1938. Han ble elev på skoleskipet «Lehmkuhl». Så fulgte sjømannsskolen, og han ble telegrafist. Seinere tok han skippereksamen og fikk hyre som førstestyrmann. Han gjorde også tjeneste et halvt års tid som kaptein i utenriksfart. Han var da litt over 30 år gammel og hadde planer om å komme heim en tur, han skulle gifte seg. Så kom krigen og den norske handelsflåten ble involvert i krigen. Skipet han var med, ble torpedert 19. november 1942. Det befant seg da mellom Madagaskar og det afrikanske fastlandet.
Tre måneder inn det nye året fikk Iver Bottenstuen det tunge budskapet at hans eneste sønn var omkommet i krigen.

Kilde: vg.no/spesial/2015/vaare falne.  Årbok for Gudbrandsdalen 1945

Hans Ragnar Brenden 1914–1940

Hans Ragnar Brenden 

Hans Brenden var fra Sel, der han ble født 25. september 1914. Da krigen kom, meldte han seg i aprildagene 1940 til frivillig vakttjeneste ved jernbanen i Rosten. Situasjonen var alvorlig, blant annet var tyske fallskjermtropper sluppet ned over Dovre. Han mistet livet under vakttjenesten den 18. april og etterlot seg ektefelle og to små barn. Han er gravlagt ved Nord-Sel kirke.

Allerede i guttedagene var han en ivrig idrettsutøver og med tiden en god skiløper. Som gardist ble han nummer tre i et militært langrenn, der omkring 600 rekrutter stilte til start.  Heime på Sel var han aktivt med i ungdomslag og musikkforening.

Kilder: vg.no/spesial/2015/vaare falne. Årbok for Gudbrandsdalen 1945

Oluf E. Havn 1889–1945

Oluf E. Havn

Øvre Havn ligger høgt oppe i Verkeinsbakkom, tett opp mot skogen og fjellvidda. Her rådde Oluf E. Havn, og her bodde også søsteren Ragnhild. 

Oluf ble tidlig med i Hjemmefronten, og med sin beliggenhet ble garden hans et samlingspunkt for motstandsfolk som hadde gått i dekning. 

Skjærtorsdag 29. mars 1945 ble hans skjebnedag. I løpet av natta ble huset omringet av Gestapo og soldater, mens folk fra Rinnanbanden hadde lagt seg i dekning. Gestapo dundret på døra og beordret:  – Kom ut, dere er arrestert. 

De var tre i huset. En av dem kastet en håndgranat ut av døra. Gestapisten ble såret og fikk umiddelbart flere skudd i kroppen. Han falt om og døde der.
Oluf og hans to venner, Einar Boyesen og Johannes Elvestad, hoppet ut av vinduet. De ble tatt under ild. Oluf ble rammet og falt om, død. Boyesen ble såret, mens Elvestad slapp unna og tok seg nedover lia i sikkerhet. Tyskerne tok med seg Boyesen til det tyske lasarettet på Dombås der han døde 2. påskedag den 2. april 1945. 

Kilde: «Det var ei rar tid. Hjemmefronten i Gudbrandsdalen 1940–45», Jon Vegard Lunde, Otta 1982 

Rønnaug Moen 1887–1940

Rønnaug Moen 

Lørdag 27. april 1940 ble det gitt evakueringsordre til befolkningen i Sel. Folk drog til fjells og fikk opphold i hytter og seterhus. Dagen etter, 28. april ble en skjebnedag i Sel. Tyske styrker var i kamp i Bredebygden og bombefly var over dalen. På Kleivrudåsen slapp et tysk fly bombelasten, angivelig for lettere å komme unna britiske jagerfly på jakt etter det.

Rønnaug Moen med familie hadde dratt til Kleivrudåsen der de holdt til i Øien seter sammen med mange andre. Ei bombe falt på setertaket. Flere ble såret, to meget alvorlig, og tre drept på stedet. Rønnaug Moen var én av disse. 

Rønnaug og Gudbrand Moen var selværer og bodde i eget hus, sentralt på Otta. De var naboer til Solvang ungdomshus hvor de var vaktmesterfolk. Ellers var Gudbrand blant banemannskapet som arbeidet på Otta jernbanestasjon.

Emma Pauline Tønseth 1898–1940

Emma Pauline Tønseth 

På grunn av krigshandlingene i Gudbrandsdalen i aprildagene 1940, var Pauline Tønseth med familie søndag 28. april evakuert til Kleivrudåsen der de holdt til på Øien seter. Tyske bombefly var i aktivitet over dalen, og på Kleivrudåsen ble setra rammet av ei bombe. Pauline Tønseth var en av dem som omkom i angrepet.

Tønseth-familien var innflyttere fra Røros og kom til Otta i 1924. Slekta deres går tilbake til første halvdel av 1600-tallet, da gruvedriften på Røros startet. Kristoffer Tønseth var ansatt ved jernbanen på Otta, og han og kona hadde tre barn, Rolf, Åse og Lillian. De leide husrom hos Alfred Johansen. Huset eksisterer fortsatt og ligger i gatekrysset Olav Bismos gate–Skolegata.

Kilde: Erik Tønseth, 2021.

Marit M. Øien 1907–1940

Marit M. Øien 

Marit Øien fra Øien gard, nord for Otta. Hun var blant de mange som var evakuert til setra deres på Kleivrudåsen. Søndag 28. april 1940 var tyske bombefly i aktivitet over dalen og seterhuset ble rammet av ei bombe. 

Tre omkom på stedet. Marit Øien var en av dem. Hun var datter av Marit og 

Mathias Øien

Flere ble såret under angrepet, blant dem var Marits bror, Magnus Øien som ble lettere skadet. To ble meget alvorlig såret.

Jenny Dæhlie 1916–1940

(offisielle kilder viser fødselsår 1917)

Jenny Dæhlie

Jenny Dæhlie var en av dem som ble dødelig såret på Kleivrudåsen søndag 28. april 1940. Hun var evakuert til Øien-setra sammen med blant andre Magnus Øien og hans søster Marit Øien og sin søster, 18 år gamle Haldis Dæhlie fra Nes på Hedmarken. 

Tyske militære styrker var i kamp med britiske styrker i Bredebygden mens tyske bombefly strøk over dalen. På Kleivrudåsen ble setra til Øien rammet av ei bombe. Jenny og søsteren Haldis hadde lagt seg på senga i det ene rommet da bomba sprengte seterhuset, hvor en splint gikk gjennom veggen der Jenny lå og rammet henne i magen.

Tre omkom og flere ble såret, to av dem meget alvorlig. Jenny Dæhlie var en av de to. Hun ble på kvelden, i djup snø og på provisorisk båre, fraktet ned i dalen og videre til et lasarett som var opprettet på Klones landbruksskole i Vågå. 

Der døde hun 4. mai, 22 år gammel. Hun ble gravlagt på Sel kirkegård 11. mai 1940. Graven er slettet, men navnet hennes er ført opp på familiens gravminne ved Nes Kirkegård.

Jenny Dæhlie var fra Nes på Hedemarken der hun var født på garden Dehlie 3. november 1917. Hun var nummer tre av en søskenflokk på sju. Hun kom til Otta der hun arbeidet på Otta Cooperative Handelslag i avdelingen for fisk og kjøtt, et vinkelbygg til forretningsgården. Husrom hadde hun på Nyhusom. Hun var forlovet med Magnus Øien, gardbruker på Øien.

Kilder: Dølenes Blad 1945, fortalt av Karl O. Lien. Digitalarkivet.no, Nes prestekontor Hedmark, ministerialbok nr. 14. Hedmark Slektshistorielag/Nes bygdebok, bind B 2, del 3, side 853. Kirkebok for Sel. Lars Hasle, Nes på Hedemarken.

Marit Anna Lien 1911–1940

Marit Anna Lien 

Tidlig den 28. april 1940 gikk Marit Lien sammen med mor og to brødre skogslia opp til Kleivrudåsen, der de hadde setra si. Tyske bombefly var på tokt over dalen. Hun tok opphold på nabosetra, på Øiensetra, hvor det var samlet flere bygdefolk. Ei bombe rammet seterhuset. 

Tre ble drept på stedet og flere ble såret, to av dem meget alvorlig, blant andre Marit Lien. I løpet av kvelden ble hun transportert til Klones i Vågå der det var opprettet lasarett. Hun døde der 4. mai, ifølge Dølenes Blad 1945, fortalt av Karl O. Lien.

Marit Lien var fra bruket Framme Lien som ligger i Kleivrudlia opp for Otta sentrum.

Oddvar Olsen Tamburstuen 1921–1942 

Oddvar Olsen Tamburstuen 

Ved Majavatn stasjon på Nordlandsbanen står en minnestein til minne om tragedien som utspilte seg i området rundt 1942. Ett av navnene på steinen er Oddvar Olsen.

Oddvar Olsen Tamburstuen har sine aner fra Sel. Han ble født i 1921 på bruket Tamburstuen nord for Otta, der faren Olav Tamburstuen var fra. Faren var anleggsarbeider, blant annet var han med å bygge Nordlandsbanen. Etter at Oddvar ble født, tok han med seg familien på anleggslivet og de slo seg etter hvert til i Majavatn.

En av krigens største tragedier kom til å utspille seg i området rundt Majavatn i 1942. Utover hele året var flere grupper blitt sendt fra England for å bygge opp hemmelige våpenlagre i distriktet. Oddvar Olsen Tamburstuen var med på å bringe våpen og ammunisjon til Majavatn.

Dette ble oppdaget av det tyske Gestapo. Det ble foretatt massearrestasjoner blant den mannlige delen av befolkningen. De arresterte mennene fra området ble sammen med andre fra trondheimsområdet sendt til Falstad leir nær Levanger i Trøndelag. Det ble avsagt 24 dødsdommer, men en av de arresterte, en 15-årig gutt, slapp likevel dette og fikk i stedet fengsel i 15 år. 

Oddvar Olsen Tamburstuen var en av de 23 som ble henrettet. De ble skutt i skogen ved Falstad 8. oktober 1942.

Kilde: Nordland Fylkeskommune, Trygve Tamburstuen.

Johannes Hauge 1914–1940

Johannes Hauge

Johannes Andreas Hauge var fra Selsverket, der han var født og hadde sine barneår på prestegarden Botten. Der var far hans, Thomas Hauge, sogneprest for Sel og Heidal.

Johannes Hauge var født 16. januar 1914. Han var student og bosatt i Ringsaker, da krigen kom til Norge. Han hadde avlagt 1. avdeling for medisinsk embetseksamen, hadde hospitert ved sykehus og hatt studier i Paris. 

Vinteren 1939–1940 tok han førstehjelpskurs og var med i beredskapsøvelser. Han meldte seg som frivillig under kampene 1940 og var med som avdelingslege. Under kampene i Brøttum 21. april 1940 ble han rammet i hjertet av en kule fra et tysk fly.

Niesen Reidunn Hauge supplerer:
Johannes bodde i Sel fram til familien flyttet til Brøttum i 1925. Han studerte medisin, og hadde ett år igjen av medisinstudiet da krigen kom. Den 9. april 1940 reiste han fra Oslo hjem til Brøttum, og den 10. april meldte han seg til tjeneste i saniteten. Han sluttet seg til de norske styrkene på Tangen og kom senere over i major Torkildsens bataljon. 

Etter krigshandlingene på Ring den 21. april var han på vei til Lillehammer sykehus med sårede. De kjørte en sanitetsbil med Røde Kors sitt merke. Et tysk fly fløy stadig over dem og skjøt. I nærheten av gården Håkenåsen i Ringsaker måtte Johannes ut av bilen og se til en av de sårede. Han ble da truffet av en kule og segnet om. Det siste han fikk sagt var: "Hils far".

Johannes Hauge er gravlagt på Sel kirkegård.

Kilder: vg.no/spesial/2015/vaare¬¬_falne. Menighetsblad for Brøttum nr. 1, 2020, kilde Ruth Mæhlum, søster til Johannes Hauge. «Krigen på Hedmark» av oberst Jørgen Jensen.
 

Krigshandlingene fra Bredebygden i Sel i aprildagene 1940

Bautaen ved Sel kirke over falne fra Sel.