Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fengselet i Bredebygden i 1959

Ved det gamle to etasjers administrasjonsbygget på eiendommen der det distriktspsykiatriske senteret (DPS) holder til i Bredebygden, står en stein i kleber med det norske riksvåpenet og årstallet 1863. Steinen ble da murt inn i fengselsbygningen. 

Riksvåpenet i kleber

Steinen er ikke en minnestein eller bauta i tradisjonell forstand, men den minner om Sell Distriktsfengsel, senere kalt Sel Hjelpefengsel. Ved byggingen ble Riksvåpenet hogd ut i kleber og mura inn på uteveggen. Etter at det ble nødvendig med utvidelse, ble steinen bygget inn og nesten skjult oppunder taket på tilbygget, ifølge Stig Sørlie Pettersen, Morten Tullut og Dagningen datert 30. juni 1979.

Fengselsbygningen var utvendig bygd av gråstein og hadde tre etasjer og kjeller. Steinen var hentet fra området. Byggearbeidet ble ledet av en tysk murmester, H.G. Gach, ifølge Morten Tullut som har tatt et dypdykk i fengselets historie.
Ett av 56 distriktsfengsler

Som et resultat av fengselsloven av 1857 ble det i perioden 1862–1868 bygget 56 nye distriktsfengsler i Norge, blant dem distriktsfengselet i Sel, heter det i historiedelen i høringsdokumentet for Landsverneplan for justissektoren, skrevet av Audun Kjus i 2010 og publisert på www.regjeringen.no 

Også på nettstedet www.bredebygden.com kan vi lese om fengselet, blant annet at her satt det fanger fra midtre delen av Gudbrandsdalen til Lesja og langt oppi Ottadalen. Til fengselet ble det knyttet et tilsynsråd som bestod av fire medlemmer valgt av kommunen, mens «Stedets Præst og Læge forrette den geistlige og legemlige Omsorg».

Fra hjelpefengsel til landsfengsel og arbeidshus

I forbindelse med at Bredtveit kvinnefengsel i 1941 ble omgjort til fengsel for politiske fanger, ble de kvinnelige straffangene overført til Sel Hjelpefengsel.  Fra 15. april 1942 og fram til slutten av 1949 fungerte hjelpefengslet som landsfengsel og arbeidshus for kvinner. Som arbeidshus utførte fangene blant annet tekstilarbeid for folk lokalt. Bestyrer av fengslet var Hjørdis Schanke.

Etter at fengselet ble lagt ned, ble det tatt i bruk som psykiatrisk institusjon, og i 1979 ble den store fengselsbygningen i mur revet for å få bedre lokaler. Steinen, som står på eiendommen til det distriktspsykiatriske senteret i Bredebygden er i dag det eneste håndfaste minnet om den gamle fengselsbygningen.

Steinene fra fengselet havnet på Maurvangen

Men, hvor ble steinen fra bygningen av? Svaret får vi i «Bråtåslekta» av den opprinnelige ottaværen Kåre Johan Bakke, som i 2008 hadde klar dette slektsheftet fra Lalm der kona Oddny (f. Bråthen) kom fra. Her heter det:
«Da den ærverdige mursteinsbygningen, som etter manges oppfatning var bevaringsverdig, skulle rives i 1979, kjøpte Tor Reiremo bygningen slik den sto, for å bruke den på familiens campingplass på Maurvangen. Ikke som campinghytte, men de fine tilhogde steinblokkene egnet seg godt til grunnmur for nye hytter som Tor hadde under oppføring.»

Fengselet i Bredebygden har hatt to navn gjennom tidene: Sell Distriktsfengel som hadde innsatte av begge kjønn og det senere Sel Hjelpefengel med bare kvinnelige innsatte. Dette bildet fra 1965 er lånt fra Sel Historielags fotosamling.

Steinen ved Distriktspsykiatrisk Senter (DPS) i Bredebygden er det eneste synlige minnet etter Distriktsfengselet i Sel/Sel Hjelpefengel. Foto: Knut Johan Bakke