Norman Heitkøtter i relieff på Spranget

Det var rett og rimelig at fjelloppsynsmann Norman Heikøtter ble æret med et minne da fjellstyreformann i Sel, Jan Olav Solstad, under markeringen av Rondane Nasjonalpark 50 år i 2012, avduket et relieff av han på Spranget. Relieffet er del av et større monument om nasjonalparken. 

Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

Monumentet på Spranget ble avduket 2. september 2012 i anledning Rondane Nasjonalparks 50-årsjubileum. Foto: Kjell Arne Bakke


Sel-ordfører Dag Erik Pryhn var våt i hatten etter ett kort regnskyll, da han i gråværet søndag 2. september 2012 ønsket flere hundre fjellentusiaster velkommen til Rondane Nasjonalparks 50-årsjubileum på Spranget. Som en del av monumentet var et relieff av Norman Heitkøtter, den lokale fjelloppsynsmannen som vi har mye å takke for at det i 1962 ble nasjonalpark i Rondane – den første i landet. Monumentet er plassert ved parkeringsplassen, som er et viktig utgangspunkt for tusenvis av fjellentusiaster.


Fylkesmannen trakk fram villreinen

Markeringen var en av flere i kommuner som har nasjonalparken innenfor sine grenser. Miljøministeren måtte melde forfall til arrangementet, i stedet var han representert av fylkesmann i Oppland, Kristin Hille Valla. Hun sa blant annet at 30.000 år gamle hulemalerier fra Frankrike viser at villreinen en gang levde over store deler av Europa. 

– Stoltheten over at Norge som eneste land har klart å bevare den opprinnelige villreinen, gir oss et enormt ansvar for å bevare dens leveområder og den gamle kulturtradisjonen villreinjakt, for framtida, sa hun blant annet.

Valla mente vi alle har et felles ansvar for å sørge for at den dagen ikke kommer, at villreinfjellet er tomt for rein, og ønsket Rondane–Dovre nasjonalparkstyre lykke til. Deretter hadde hun æren av å avduke bronseplaketten for Rondane Nasjonalpark.

Fjellstyreformann i Sel, Jan Olav Solstad avduket relieffet av Heitkøtter. Det var ledsaget med sitat fra Heitkøtters bok «Levende fjell».

Det var jubileumshilsninger fra fjellstyrene i Rondane, Den Norske Turistforening og reiselivet i dalen. Ellers var det kulturelle innslag av kulturskolene fra Sel, Fron og Ringebu. Den unge folkemusikkgruppa fra Sel, Fjosfolket, slo også til med egenskrevne låter og mer til, refererte GD i avisa dagen etter.


Den mest sentrale var Heitkøtter

Det var både rett og rimelig at Norman Heikøtter er æret med et minne ved inngangen til Rondane nasjonalpark. I 1955 fremmet han forslag om at deler av det storslåtte fjellpartiet måtte bli lagt ut til naturfredet område.  

– Heitkøtter var den mest sentrale enkeltpersonen ved opprettingen av Rondane nasjonalpark, heter det i doktoravhandlingen «Forvaltningen av villreinen og dens ressurssystem i Rondane» av Hans Olav Bråtå fra Otta. Han skriver blant annet at hensynet til villreinen var helt sentralt for både Heitkøtter og fjellstyrene som var sterkt engasjert i denne saken på femtitallet.

Ifølge Heitkøtter var det alt midt på 1950-talet klart for alle som fulgte med på utviklingen i fjellet «at økt folkeferdsel ville bli den største trussel for villreinen i framtida». Naturvernloven fra 1954 gjorde det mulig å verne det som Heitkøtter kalte “større landskapsområder”. Han sonderte stemninga for dette blant de aktuelle fjellstyrene. Det viste seg at det var stemning for et vern av fjellet, spesielt for å ta vare på leveområdene for villreinen. I 1956 sendte han ei orientering om den nye loven til fjellstyrene i Dovre, Folldal, Sel, Nordre Kolloen, Vulufjell, Sollia og Ringebu, og foreslo at de skulle arbeide for å verne et område “inne i Rondane”, heter det i avhandlingen.

Fra 1957 ledet Heitkøtter en tremannskomité som ble valgt til å arbeide videre med saken, og komiteen fikk en del å bryne seg på, både fra Den Norske Turistforening (DNT) og kommunene som grenset til det planlagte fredningsområdet. Blant annet tok Sel kommunestyre i 1959 til orde for at det innenfor det fredede området skulle være mulig å bygge vei i Musvolldalen av hensyn til beitet, regulere Rondvatnet og Ula og bygge en kraftlinje gjennom nasjonalparken. 

Hele historien kan leses i denne artikkelen på www.selhistorie.no: «Rondane nasjonalpark: Debatten om opprettinga av den første nasjonalparken i landet» av Hans Olav Bråtå.

I 1960 skrev Heitkøtter dette i DNTs årbok:
”Ingen skal fortelle meg at villreinen trives langs veikantene, eller at fjellrypas naturlige tilholdssted er søppeldyngen ved de utallige hytter bortover alle fjell. Vi må ha veier, og folk skal få sette seg opp hytter, det er vel alle enige om. Vi må bare passe på å reservere enkelte områder før det er for sent.  En del av våre rovdyr og fugler har krav på å bli fredet. Ikke bare fordi det er synd at de skal bli utryddet, men også ut fra et viltmessig synspunkt.”

Var av tysk slekt

Navnet Heitkøtter høres fremmed ut, utenlandsk, men for folk i dalen og de som kjente han, er navnet gått naturlig inn som et vanlig familienavn – uten at det slår en at navnet er tysk. 

Far hans, Peter Heitkøtter, var tysk og kom fra Münster i Westfalen. Han dro fra Tyskland for å unngå militærtjenesten, det gikk mot storkrig og han kom til Norge og Otta i 1913. Her giftet han seg med Anne Sanden fra bruket Sanden i Ottadalens bakside. De fikk fem barn, tre gutter og to jenter. Norman var den eldste, født i 1924. 

I sine unge år dreiv Norman med skogsarbeid og i skiferbruddene før han begynte i Sel kommune. I disse årene var han en ivrig friidrettsmann med gullmedalje i skogsløp og kretsmester i terrengløp, både på 5000 og 10.000 meter.  


Nasjonalparkens far

Fra 1952 var han fjelloppsyn i Sel og Nordre Kolloen statsallmenning fram til han i 1963 ble oppsynsmann i Rondane Nasjonalpark, et arbeid han hadde til 1993. For sitt arbeid ble han i 1971 tildelt Kulturprisen for Gudbrandsdalen, og i 1992 Kongens fortjenstmedalje i gull.

Norman Heitkøtter er betegnet som «Nasjonalparkens far», med rette.

Den 21. desember 1962 ble en merkedag i hans liv og i Norges historie. Den dagen var den første norske nasjonalparken et faktum. 

Norman Heitkøtter var også naturfotograf og foredragsholder. Under arbeidet i fjellet gjennom 40 år hadde han som regel med seg fotografiapparatet. Ut av det ble det en fin samling av lysbilder fra livet i fjellet. I små og store forsamlinger presenterte han på sin stillferdige måte kåserier og fine bilder. Han skrev også mange artikler, flere av dem er samlet i boka «Levende fjell» som han ga ut i 2003.

Norman Heitkøtter døde i 2008, i en alder av 84 år.

Kilder:
Gudbrandsdølen Dagningen (GD), 3. september 2012
Artikkelen «Han kjempet gjennom landets første nasjonalpark» av Kristian Hosar. Århundrets døler, utgitt av Gudbrandsdølen Dagningen, 1999.
Doktoravhandlingen «Forvaltningen av villreinen og dens ressurssystem i Rondane» av Hans Olav Bråtå, Universitetet i Oslo 2001

Vi har mye å takke Norman Heitkøtter for at det i 1962 ble nasjonalpark i Rondane. Her er han avbildet ved en kalkpyramide i Illmanndalen i 1984. Foto: Ola Matti Mathisen.

 

Fjellstyreformann i Sel, Jan Olav Solstad, avduket i 2012 relieffet av Norman Heitkøtter. Foto: Norddalen

 

Minnesteinen om Norman Heitkøtter på Spranget, på grensa til nasjonalparken. Foto: Kjell Arne Bakke

 

Plakett om Rondane nasjonalpark fra 2012, undertegnet daværende miljøminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Kjell Arne Bakke

Lenke til artikkelen "Rondane nasjonalpark: Debatten om opprettinga av den første nasjonalparken i landet"