Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter under bildet.

En av flere støtter som er satt opp i Murudalen for å minne oss om at dette er Arbeidsfylkingsvegen. Foto: Kjell Arne Bakke

Bureiserne i Murudalen trengte veg fram til der de skulle «brøyte seg rydning i svartaste skog med plass til ei stove og muld til ein plog» (Vilhelm Krag).

Startet arbeid i 1933

Arbeidsfylkingen kom til Heidal i 1933 og startet med å bygge veg fra Leirflata og sørover til Murudalen. Langs vegen ble det reist minnesteiner etter hvert som arbeidet skred fram. Her står det steiner som minner om arbeidet til Arbeidsfylkingen, blant annet en fra juni 1934.  Alle er de minnesmerker over Fylkingsvegen som ble bygd på frivillig basis av arbeidsledig og idealistisk ungdom gjennom Arbeidsfylkingen. Ideen bak fylkingen var at det skulle være et sysselsettingstiltak på nasjonalt plan for arbeidsløse unge bygutter. 

Mot mat og losji i telt og brakker og trolig litt betaling, arbeidet ungdom her i fire somre på rad. Sammen med voksne arbeidsledere laget de vei og bruer inn til bureisingsfeltet som resulterte i et 40-talls nye gardsbruk i Murudalen i 1930-åra.

Arbeidsfylkingen var en organisasjon inspirert av høgreradikale bevegelser i Europa, men var offentlig forankret i Sosialdepartementet under bondepartiregjeringen, heter det i en artikkel på www.lokalhistoriewiki.no om skolemannen og ordfører i Heidal i 25 år, Ivar Dahle.

Sitat fra «Murudalen før og nå» av Jørgen Espelund :
«Fyste såmårn va det 90 – nitti  – by-gute, som kanskje for fyste gong skulle setja spadiin i jordé på veigarbeid. Denne store hopen vart uppdelt i mindre lag med kår sin læremester. I kårt lag var det fire bygute, ein yngre heidøl, og som lagbase ein erfaren anleggskar frå bygden. Heile denne skokken budd i brakko som vart fløtt ettésom arbeidet skred framover.

Ved Øvre Leirflaten, og for kår strekning som vart ferdog, er det reist ei støtte te minne um arbeidet. På ei jønnplåte er bilete tå ein arbeidskar med spade, innskrifté ARBEIDS-FYLKING og årstal.»

Arbeidsfylkingen fikk god service

Sitat fra «Butikkhistorie i Heidal» av Semon Prestgard:

I Rindhølgrenda vart Leirbua bygd i 1937. Opphavet til dette var at da Arbeidsfylkingen kom til Heidal i 1933, hadde desse gutane bruk for eitt og anna frå butikken. Øistein Garmo fekk da Thorvald Sletmo til å gå rundt hjå desse gutane med ei notisbok for å skrive opp ymse ting dei trongde. Dette vart så pakka til kvar enkelt i Bjølstadmo. 

Laurdagseftan reiste så Øistein Garmo oppover med det og leverte det mot kontant betaling. Det vart elles lite om senn til at Thorvald Sletmo hadde ferdigpakka varer heime hjå seg: Kaffe, sukker, mjøl av ymse slag og etter kvart fleire vareslag.

I 1937 vart så Leirbua bygd og Thorvald Sletmo fortsette med handelen der til Johan Stebergløkken leigde butikken i 1945. Seinare kjøpte han lokalet, og posthuset kom inn der óg. 

Kilder: 

• Gudbrandsdølen/Dagningen, 18. august 2007
• Kjell Kroken: Bureisingsgrenda Murudalen, hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo, våren 1997
• Heidal Historielag: Bureising i Heidal, 2010
• Jørgen Espelund: Murudalen før og nå, Dølaringen Boklag, 1986
• Semon Prestgard: Butikkhistorie i Heidal (utdrag). Heidal: Heidal kommune 1908 – 1965, utgitt av Heidalsturist 1996

 Sommeren 1935: Arbeidsfylkinger under arbeidet med vegen nedenfor Meringsdalen i Murudalen. Nummer 4 fra venstre er Hans A. Frigstad. De andre er ukjente. Bildet er lånt av Heidal Historielag ved Magne Teigen.

Støping av brukar til bru på Arbeidsfylkingsvegen i Murudalen. Foto: Statens vegvesen