Bok om Selsjord og gudbrandsdølene

Knut Selsjord med aner fra garden med samme navn i Bredebygden, har skrevet bok om hvordan det det var å leve i Gudbrandsdalen de siste par hundre årene. Her er det mye å kjenne seg igjen i, både for selværer og andre.

Knut SelsjordAv Kjell Arne Bakke

Knut Selsjord (f. 1949) forteller at det hele startet med at han i 2016 begynte å lese brevene etter sin farmor Inga Selsjord (f. Eide) – brev som faren hans hadde tatt vare på, og som lå i Ingas gamle mahognykiste på Knuts loft i Oslo. I kista lå det bunker av små konvolutter med 5- og 10-øres frimerker.

De gamle brevene inneholdt korrespondanse fra over hundre år tilbake mellom slektninger, venner og kjærester, og Knut forstod raskt at dette måtte han grave videre i. Etter fem år var han i mål med boka «Gudbrandsdøler – Fortellinger om jord, penger og kjerringbragder».


Ei dramatisk tid

Forfatteren skriver om tida før og etter Stor-Ofsen, flommen som rammet store deler av Innlandet fra den 1. juli 1789. Katastrofen preget livet til folk i lang tid, ikke bare på Selsjord, men i hele Sel og Gudbrandsdalen.

Det var ei dramatisk tid, både før og etter Ofsen. Knut Selsjord tar oss med rett inn i folks liv på den tida, ikke minst hvordan det var å være kvinne. Han skriver at Gudbrandsdalen forandret seg fra et jordbrukssamfunn til et moderne industrisamfunn, og at endringene gjorde noe med alle.

Folk fikk nye idealer og syn på livet. De begynte å oppføre seg på nye måter, tenkte og følte annerledes. De tok valg i livene sine som besteforeldrene aldri kunne ha gjort. Noen ganger måtte de rett og slett det – i spennet mellom frihet og tvang.


Stort kildemateriale

Det er ikke bare brevene og hva han har hørt av slektningene som Selsjord baserer boka si på. Nei, historiene om folket, slektene og bygdene har han hentet fra en rekke andre solide kilder, som arkiver, bibliotek og museer.

Så har han satt dette i sammenheng med allmenn norsk politisk, økonomisk og kulturell historie – men ikke minst brevene etter Inga gjorde det også mulig for ham å gi et innblikk i hvordan folk sjøl skriver og tenker om livet, kjærligheten og arbeidet. Selsjord skriver også om umulige dilemmaer og konflikter, om håp, drømmer og hemmeligheter.

Boka er autentisk, og slett ingen roman, Selsjord har dokumentert alt han skriver gjennom et solid kildemateriale og med referanser til alle fakta, men så er han da også en garvet journalist som vet å sette sin historie inn i en historisk sammenheng.


En reise i tid

Knut Selsjord tar oss med på en tidsreise i Gudbrandsdalen og det norske innlandssamfunnet, fra 1600–1700-tallet og fram til vår tid. Hovedpersonene i boka kommer fra hans egen slekt og miljøet de levde i – ikke minst i Bredebygden, men også fra det øvrige Sel, Sjoa, Heidal, Vågå og fronsbygdene. Mange ble rotfaste i hjembygda, mens andre satset alt de hadde og dro til Amerika, de fleste av nød, noen av eventyrlyst.

Forfatteren beskriver livet i det norske bondesamfunnet på godt og vondt. Mange i dalen, ikke minst fra Sel, vil nok kjenne seg igjen i boka, men tidsånden den beskriver handler i bunn og grunn om Norge beskrevet gjennom hans slekt.

Boka er langt mer enn en god slektshistorie for Selsjord og en verdifull bygdehistorie fra Bredebygden og Sel, den har overførings- og gjenkjenningsverdi i hele innlands-Norge.


Kvinnene var sentrale

Kvinnene hadde ingen formelle rettigheter, utenom gjennom mannen, men de var helt sentrale i gards- og seterlivet. Selsjord beskriver farmor Inga som et typisk eksempel på kvinnene på den tida. Søre Eide rett nord for Sjoa, der hun kom fra, hadde mye geit og stor seterdrift, og jentene i familien spilte en stor rolle i gardsøkonomien gjennom seterdrifta. Smør produsert på setra sørget for penger og ble blant annet brukt til å betale skatt.

Mest oppsiktsvekkende rent faghistorisk er hans fortelling om den nye intelligentsian i Vågå og Sel i perioden 1867–1948. Han tar utgangspunkt i kvinneaksjonen i Bredebygden i 1889–1890, da 55 kvinner fra Sel, inkludert noen fra helt nord i Fron og hele 33 fra Bredebygden, skrev under på et opprop om kvinnelig stemmerett frontet av lederen i Norsk Kvinnesaksforening, Gina Krog. Denne underskriftskampanjen satte Selsjord på sporet av de mange kvinner og menn som han omtaler som det første utdanna intellektuelle sjiktet i Sel, der blant annet Sel ungdomslag spilte en sentral rolle.

Knut Selsjord i Norli bokhandel på Otta den 2. oktober 2021

Knut Selsjord signerte boka si til kjøpelystne i bokhandelen under Ottamartnan 2. oktober 2021. Alle foto: Kjell Arne Bakke


Selsjord omtalt på Selhistorie.no (søk på Selsjord i søkefeltet)


Artikler frå orntle gåmmålt tå

Solvang på Otta – ungdomshus fra 1898

Steinrøys etter Storofsen

Skredulykker i Sel fra 1739 til 2008

Slik var Verkensbakkom i 1832

Kopperverket og historien bak Selsverket sameieskog

Gårdene som Rik-Hjellin kjøpte av greven

Minne um slage i Kringom 26. august 1612