Utflytta selvær skutt av nazistene i 1942

Oddvar Olsen Tamburstuen ble skutt på Falstad fangeleir ved Levanger i Nord-Trøndelag den 8. oktober i 1942, bare 21 år gammel.

Av Trygve Tamburstuen

Min fetter, Oddvar Olsen Tamburstuen, født 7. juni 1921 på Tamburstuen på Selsverket, ble et offer for nazistenes brutalitet. Han var med på å bringe våpen og ammunisjon til Majavatn og ble arrestert under en rassia fra Gestapo og Rinnan-banden 16. februar 1942. Han ble ført til Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag, stilt for standrett og skutt foran øynene på sin far, Olav, om morgenen den 8. oktober 1942.

Oddvars navn står på minnesteinen foran Sel kirke på Selsverket, på gravmonumentet foran inngangen til Nidarosdomen, og på minnesmerket over ofrene for Majavatn-tragedien som står like ved Majavatn stasjon på Nordlandsbanen.


Faren dro nordover på anlegg

Olav Tamburstuen var den eldste av fars søsken, født i 1892. Han begynte tidlig som anleggsarbeider eller rallar, og var med på byggingen av flere store anlegg, blant annet Nordlandsbanen. Denne banen ble bygget ferdig til Mosjøen i 1940. Majavatn er den første stasjonen på vei nordover etter kryssing av grensen til Nordland.

Olav tok etternavnet Olsen i sin rallarperiode, etter sin far Ola, fordi Tamburstuen var vanskelig å få særlig svenske rallare til å forstå.

Etter at Oddvar ble født, tok Olav med seg kona, Anne, født Veggumsløkken, og barnet, med på anleggslivet. Datteren Agnes ble født i en anleggsbrakke i Lurudalen sør for Grong i oktober 1926. Olav var altså med på arbeidet med Nordlandsbanen i minst 15 år. Banen ble åpnet til Grong i 1929 og til Namsos i 1934.

Etter å ha vært med på å bygge banen, fikk Olav arbeid for NSB på Majavatn.


Majavatn-tragedien under krigen

Familie kom midt opp i en av krigens største tragedier som utspilte seg nettopp på Majavatn. Gjennom hele 1942 var flere grupper av norske soldater blitt sendt fra England – blant annet med Shetlands-Larsens båter – for å bygge opp hemmelige våpenlagre i Grane og Vefsn.

Oddvar var med på dette. Men via lokale angivere kommer dette Gestapo for øret, og den 6. september 1942 blir det arrestert en norsk jernbanetelegrafist, Reidar Aarkvisla. Rinnan-banden var Gestapos hjelpere også i denne aksjonen. Aarkvisla blir skutt fri av en liten gruppe fra kompani Linge, og under flukten tar Linge-karene også livet av lensmannen i Bindal og betjenten hans.

Dermed er helvete løs. Alle menn i Majavatnområdet blir arrestert, og etter hvert blir det også innført unntakstilstand i hele Trøndelag og i Grane kommune. Nå blir Olav også arrestert. Fangene blir 3. oktober 1942 ført til Falstad nær Levanger. Etter en summarisk rettsak blir det avsagt 24 dødsdommer. En 15-åring slipper med tukthus, men 23 menn blir skutt i skogen ved Falstad klokka seks om morgenen den 8. oktober (det er litt usikkert om selve henrettelsen skjedde 8. eller 10.oktober).


Så sønnen bli skutt

Serbiske medfanger måtte grave en fellesgrav for de 23. Onkel Olav må stå og se på at sønnen blir skutt. Oddvar blir dømt til døden for motstandsarbeid, uten at det er spesifisert hva dette skal ha gått ut på.

Til stede under standretten og henrettelsen var Gestaposjefen Gerhard Flesh, som ellers holdt til i Gestapos hovedkvarter i Misjonshotellet i Trondheim. Han samarbeidet tett med Henry Rinnan

En av de overlevende som var til stede i gymnastikksalen på Falstad under den vilkårlige og hjerteskjærende standretten, forteller etterpå at han ikke kunne forstå – selv flere tiår senere – den iskalde, bestemte roen de dødsdømte bevarte under domsavsigelsen. Mange av dem hadde vært utsatt for forferdelig tortur og var ille mishandlet, og for mange av dem kom nok døden slik sett som en befrielse.

En kan bare tenke seg hvilken forferdelig opplevelse det er å oppleve sin egen sønn bli skutt. Onkel Olav snakket aldri om denne opplevelsen. Han ble sittende på Falstad etter at Oddvar var skutt.

Motstandsarbeidet på Helgeland fikk også konsekvenser for ti menn fra Trondheim, Røros og Orkanger, som den 6. oktober 1942 blir skutt på Falstad.


Mora var ei resolutt dame

Meldingen om de dødsdømte ble sendt ut av Gestapo som en pressemelding til skrekk og advarsel, og Anne ble nok kjent med tragedien ganske raskt. Hun satt igjen på Majavatn med Agnes som da var 15 år.

Anne var en resolutt dame med stor kraft. Hun fikk vite at Olav skulle sendes til Sachsenhausen i 1944, med fangeskipet Donau. Hun reiste til Trondheim med toget, banet seg vei inn til Gestaposjef Flesch på Misjonshotellet, og klarte utrolig nok etter hvert å få Olav satt fri.

To år på Falstad må ha vært en helt grusom tilværelse for onkel Olav. Det sies at Falstad var en av de verste fangeleirene, som få kom ut av i live.

Det hører med til historien at Olav og hans familie ble aktive medlemmer av pinsebevegelsen etter krigen.

Det sies at Anne er modellen for den moren som sitter med sønnen sin på fanget på monumentet utenfor Nidarosdomen.

Gestaposjef Flesch forsøkte under frigjøringen å stikke seg vekk blant vanlige tyske soldater, men ble angitt av andre tyskere i en fangeleir i Skien og henrettet på Kristiansten festning i 1948.


Foreldrene flyttet tilbake til Otta

Etter at Olav ble pensjonist flyttet han og Anne tilbake til Otta, der de bygget seg hus og på Tjønnbakken bygget de seg hytte som fremdeles er i familiens eie.  Etter hvert flyttet de videre til Trondheim for å være nær Agnes og hennes familie. Agnes ble gift med Oddbjørn Kjørstad fra Grane, også han NSB-ansatt. De fikk to barn, Knut og Anne Marit.

Anne og Olav er gravlagt ved Moholt kirke i Trondheim.

Utsnitt fra monumentet foran Nidarosdomen med Oddvar Olsens navn øverst til venstre. Foto: Trygve Tamburstuen

 

Trygve Tamburstuen ved monumentet som står foran Nidarosdomen med blant andre Oddvar Olsens navn. Han forteller at det blir sagt at Anne, moren til Oddvar, er modellen for kvinnen som her sitter med sønnen sin på fanget..Foto: Trygve Tamburstuen

Skilt om Majavasstragedien i Majavatn. Foto: Trygve Tamburstuen

 

Minnstein på Majavatn med blant andre Oddvar Olsens navn. Foto: Trygve Tamburstuen