Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Øvre Dahle var gamlehjem fra 1917 fram til 1960. Av branntakst fra Dahle i 1912 heter det: "en av tømmer 2 etasjer oppført hovedbygning 17.70 meter lang, 7 meter bred og 6.35 meter høy oppunder gesimsen og tekket med skifer. I bygningens 1 ste etasje er indredet i alt 4 værelser. En trappeoppgang til 2 dre etasje. I 2 dre etasje er 4 værelser som ikke er indredet. Takst for bygningen, i alt kr. 6000." Utsnitt av prospektkort fra 1960-årene

Sel Gamlehjem

Tanken om et gamlehjem i Sel dukket etter hvert opp. I 1912 fikk kommunen ny sogneprest. Det var Thomas Hauge. I egenskap av sin stilling inviterte han til møte i Sel kirke.

«Søndag 22 de Marts 1914 afholtes i Sell kirke menighetsmøte til samtale om opprettelse af et gamlehjem og til valg for en arbeidskomite. Paa menighetsmøtet ble det besluttet at inddele arbeidet for gamlehjem efter skolekredsene og at hver kreds valgte sin formand. Bestyrelsen bestaar av alle kredsformænderne.»

Arbeidskomiteen besto av i alt 30 valgte medlemmer. Styret besto av disse kretslederne:

Rosten: Hans Rosten, Selsværket: Johan Nygaard, Sell: Knud Sagsletten, Otta: Thomas Hauge, Ottadalen: Paul Vigen, Solhjem: Marit Solhjem

Hauge ble formann

Ved et nytt møte i april, denne gang på Ebeneser, ble Thomas Hauge valgt som styreformann. Han ble også foreløpig valgt til kasserer.

Pengeinnsamling

Målet for arbeidskomiteen var å samle inn penger. Og at dette skulle være ved bidrag og holde basarer i de enkelte kretser. Styret besluttet at gamlehjemmet skulle være en helt privat institusjon og at arbeidet med innsamlingen skulle drives med dette for øye.

Ved ofring i kirken 2dre påskedag kom det inn Kr. 135.17. Dette ble starten på innsamlingen.

Norsk-amerikanere bidro

For å vekke interesse for saken blant utvandrede selværer til Amerika ville styret få laget en  liten trykksak med bilde - og bygdehistorie for å sende disse til slekt og venner i Amerika.

Det ga resultat, det første bidraget kom i september måned. Det var på 185 kroner og ble overlevert fra kretslederen i Rosten krets.

Sanitetsforening ga bort kapitalen

 Det største bidraget stod den lokale sanitetsforening for. Foreningen overdro sin kapital Kr. 2545.38 mot at foreningen, eventuelt, fikk rentene til lønning av menighetssøsteren.

Sammen med øvrige bidrag hadde styret i desember 1914 samlet et beløp på Kr. 4248.55

Basar og korgfest ga penger i kassa

Ellers ble det holdt flere basarer rundt om i bygda, blant annet på Solvang. Ja, endog korgfest ble det holdt, og stedet var Sells missionsforenings forsamlingshus, Ebeneser på Otta. Sammen med innsamlede bidrag ga dette penger i kassa.

Restaureringsarbeid i gang

I møte 30.10. 1916 i gamlehjemsbestyrelsen ble gjort denne beslutning:

For at istandsette Øvre Dahle til gamlehjem overlates de nødvendige midler dertil som laan.

Til at forestaa indredningen foreslaaes, at herredstyret, fattigstyret og gamlehjembestyrelsen vælger hver et medlem.

For gamlehjemsbestyrelsen valgtes Trond Loftsgaard.

Fra et seinere møtereferat heter det:

Trond Loftsgaard avleverte regnskap for restaureringen av hovedbygningen på Dahle utvistes kr. 2611.51 som han hadde havet på gamlehjemmets bok i Sells Sparebank.

Styremøte 29. februar 1916

Da indsamlingen nu har indbragt ca. 2700 kr. kontant og man har ca. 800 kr. tegnet, samtalte man om at indkjøpe et sted til gamlehjem. Der blev foreslaaet at indkjøpe Nygaard, som er frambudt for kr. 4000. Ola Otbragde fremmødte ogsaa og tilbød Otbragde til salgs.

Da imidlertid Trond Loftsgaard antok at det var herredstyrets mening at hovedbygningen paa Øvre Dahle med tiden skulde bli gamlehjem, enedes man om at sende en forespørsel til herrredstyret ang. Gaarden Dahle.

Bygningsmatrialer fra Lillehammer

Av et fraktbrev fra november 1916 går det fram at fra Lillehammer stasjon ble fraktet flere kolli høvellast, i alt 1700 kilo til Otta stasjon. Mottager Sel Gamlehjem ved Trond Loftsgaard. Avsender var Lillehammer Dampsag og Høvleri (1).

Sel kommune kjøper Øvre Dahle

Sel kommune kjøpte Øvre Dahle i 1916 med «herligheter og rettigheter». Med andre ord: Inn - og utmark, jord og skog. Branntakst av 16.11. 1917 viser at garden da hadde i alt 11 bygninger.

I Norges Land og Folk (Aschehoug 1913. Kristians Amt. Sel Herred) stod dette om Dale øvre (utdrag):

Gaardens areal er efter jordbrugstællingen i 1907, 127 ¼ maal dyrket jord, 42 maal naturlig eng paa indmark, 160 maal udslaatter paa Selsmyrene og 2600 maal havn og skogmark.

Selger var Andrea Dahle Roos og ektefelle Ernst G. Roos. Salgssummen var Kr. 50.000 pluss Kr. 10.000 for buskap, avling og redskap. Med dette kjøpet la Sel kommune grunnlaget for det som ble Sel Gamlehjem.

Etter salget ble samme år fradelt en mindre del fra garden ned mot riksveg 15 hvor Roos seinere bygde sitt Heggelund Pensjonat (2).

Les om Andrea Dahle her.

To Dahlegarder

Ved skylddeling i 1918 ble utskilt bruksnummer 5 Midtre Dahle, og solgt til Ole Nysæter (2). Med denne transaksjonen ble Dahle delt i to garder.

Vedfyring på alle rom

Hans Slaaen, født 1932, forteller at far hans, Sigurd Slaaen, forpaktet Øvre Dahle årene 1935 – 1955. Familien bodde da i vesl`stuggu på garden.

Gamlehjemmet besto av fem – muligens seks værelser i andre etasje og på hvert av de bodde det til vanlig to pensjonærer. Tidvis kunne det være tre på samme rom. I første etasje var stue og kjøkken og eget værelse for bestyrerinne og sykepleier. Foruten bad var det et klosett i hver etasje. Det var vedfyring i alle rom, bare baderommet hadde elektrisk oppvarming.

Av bestyrere husker Hans Slaaen disse: Ragnhild Aasaaren fra Thorgård i Ottadalen, Gunvor Arnekleiv fra Dovre, Margrethe Skamsar fra Lom, Anne Iversen fra Nord- Norge, Oline Slettmo (Hølmo) fra Otta, Ingrid Braaten fra Lalm og Anne Eide fra Skjåk.

Ingrid Braaten var utdannet sykepleier og var bestyrer i 1940 da gamlehjemmet ble brukt til lasarett. Hun arbeidet store deler av sitt yrkesliv innen helse – og eldreomsorgen, først i Vågå og seinere i i flere andre bygder. Ingrid opptrådte alltid i arbeidstida med hvit søsteruniform med Røde Kors emblemet på venstre overarm. De aller fleste på Otta omtalte henne som «Frøken Braaten» (3).

Anne Eide var den siste bestyrer på Sel Gamlehjem og fortsatte som det på Selsro Bygdaheim da gamlehjemmet flyttet dit i 1960.

Den første bestyreren  

Simen Sandbu startet som gards - og gamlehjembestyrer i 1917. Han var fra Gammel- Sandbu som da hørte til Nord – Fron kommune. Han var ung, 28 år gammel. Han hadde emigrert til Canada og der hadde han ryddet og bygd sitt «homestead» og var nå egentlig bare på Norgesbesøk. Men omstendighetene under første verdenskrig gjorde at han ble værende og fikk jobben å ta seg av driften av Øvre Dahle (4).

Les om Simen Sandbu her.

Lasarett på gamlehjemmet

Hermann Køhn, provisor ved Otta Apotek, skrev i aprildagene 1940 en dag for dag beretning: Krigsbegivenhetene i Sel 1940 

På Sel Gamlehjem ble opprettet feltlasarett. Otta Sanitetsforening og Juniorsaniteten under ledelse av søster Marit Eggan gjorde et godt arbeid i det de forarbeidet forbindingssaker til feltlasarettet, skaffet til veie sengeklær og annet utstyr (5).

Kongelig besøk

Hans Slaaen, *som var sju år gammel i 1940 har minner fra aprildagene dette året. En dag fikk han ute på gardsplassen se «to store karer» komme oppover mot Øvre Dahle der gamlehjemmet var gjort om til lasarett. Han sprang inn til mor si, Ragnhild, og fortalte dette. Hun så ut gjennom vinduet og sier «Ja, men detta æ da kongen å kronprinsen dæ». De hadde tatt spaserturen fra Heggelund Pensjonat for å besøke sårede soldater.

Beboerne på gamlehjemmet var da evakuert opp til forskjellige bruk i Slåen og Dahlelia.

Sigurd Slaaen med familie måtte også forlate garden og de dro samme vegen, til Øvre Slåen.

 * Hans Slaaen var bygningssnekker, ansatt hos entreprenør Fred Dohrn og Sel Industrier og har drevet med hyttebygging sammen med andre snekkere. Han har vært med i Sel husnemd , en kommunal komité. En habil treskjærer med læretida si fra Hjerleids Husflidskole på Dovre.

Tre ansatte betjente 12 pensjonærer

På Kringen Forlag Otta ble det i 1959 utgitt et lite hefte: Kjenn din kommune: Sel.

Heftet var resultat av gruppearbeid med studie på forskjellige tema med formål å kartlegge kommunepolitikken i Sel. Dette var i 1958 og studiet ble gjennomført over tre måneder der folk i kommunale verv, i alt 26 personer, møttes i små grupper med hver sine tema. Under gruppen »Sosiale sektor» med fem deltagere står blant annet dette:

Sel kommune har et aldershjem på Dahle i Ottadalen. Det er en gammel gård som kommunen kjøpte og bruker som aldershjem.

Budsjettet for aldershjemmet i år viser en utgift på kr. 84750.- som neppe holder.

Pr. seng koster oppholdet kr. 9.- pr. døgn for oppegående og kr. 12.- pr. døgn for sengeliggende.

Betjeningen består av bestyrerinne, pleierske og kokke.

For tiden er belegget 12 personer.

Aldershjemmet er nå utlyst til salgs da det skal bygges nytt aldershjem.

Det nye alders – og pleiehjemmet som har fått navnet Selsro Bygdaheim er nå under oppførelse. Bygget ligger meget sentralt til innen regulert strøk på Otta.

Iver Hjellum (til venstre) og Iver Notrast var pensjonærer på gamlehjemmet. Mellem dem sitter Liv Fossehagen (Synslien) Bildet er fra 1945 og lånt av Hans Slaaen.

Gammel, tungvint og brannfarlig bygning

Det var– mange skjær i sjøen for styret i Sel Gamlehjem som var bekymret for tilstanden for beboere og betjening i et stort gammelt trehus. Dette går fram i et brev fra styremedlem Ragni Køhn til Sel formannskap datert 9. august 1956. Brevet ble forelagt styret som enstemmig vedtok å oversende brevet til Sel kommune.

Utdrag

Da det på kommunens siste budsjett ikke er avsatt noe beløp til byggefondet for Selsro Bygdaheim, vil jeg som medlem av Sel gamleheims styre beklage sterkt at så ikke er skjedd.

 Her i Sel var jo også Selsro Bygdaheim kommet godt i vei, da det var kjøpt tomt og godkjent byggetegninger, og styret for Sel gamleheim håpet jo at man allerede i høst skulle kommet i gang med graving. Men da det altså ikke er bevilget noe på det nye budsjett, må vi jo gå ut fra at det ikke blir noen bygging i nær fremtid.

Slik som Sel gamleheim er nu, fyller den ingen av de krav som stilles til et slikt sted, hvor mesteparten av klientellet er pleiepasienter. Huset er jo en gammel hovedbygning på en gard, med store rom, til dels uten egen inngang fra gang. Om vinteren er det stort arbeide å fyre i alle rommene, og brannfaren er alltid til stede med så mange ovner og til dels gamle som ikke er helt tilregnelige. En eventuell brann ville sikkert bli en katastrofe. For betjeningen er det tungvint med kalde trapper, et gammeldags bad og kjellerinngang ute. Da gamlehjemmet ligger såpass langt unna Otta, med dårlig bussforbindelse, får de gamle sjelden besøk.

Det største problem er å skaffe habil betjening deroppe. Det er meget vanskelig å få noen til å være lengere tid på et slikt sted hvor alt er så tungvint og hvor det er lang vei til adspredelser.

Som medlem av Sel gamleheim vil jeg derfor få si i fra at en ikke vil ta ansvar for en forsvarlig pleie gjennom lengere tid deroppe, og vil be Sel formannskap nøye overveie dette.

Gamlehjem på Dahle 1917–1960

 Arbeidet med å skaffe et nytt og bedre gamlehjem ble tatt våren 1952 da kommunestyret nedsatte ei nemnd. Den besto av Sel Gamlehjems styre på fem medlemmer samt ordfører og kommunetekniker (6). Sel kommune kjøpte i 1953 ett fem mål stort område fra Ottbragden til byggetomt for nytt gamlehjem.

 I 1958 kunne Sel kommunestyre gi sin tilslutning til endelig plan og finansiering for første byggetrinn. I tillegg omfattet det nye bygget lokaler for distriktslege og Otta Diagnosestasjon og boliger for legeassistent og sykepleier.

 Dahle ble vedtatt å selges uten dyrket mark eller skog.7).

Selsro Bygdaheim

Selsro i to etasjer sto ferdig i 1960 og tirsdag 11. august flyttet de 15 pensjonærene fra Dahle til Selsro (8). Med dette hadde Sel Gamlehjem som startet i 1917 fått avløsning og beboere og betjening flyttet inn i et nytt og etter tiden, moderne pleie – og aldershjem, sentralt på Otta, på grunn av garden Ottbragden og som fikk navnet Selsro Bygdaheim.

Ola Ottbragde sitt tilbud fra 1916 om å selge garden sin til gamlehjem ble på denne måten nært oppfylt ved at ei stor byggetomt ble solgt til Sel kommune for nytt gamlehjem.

Gardsanlegget fradelt Øvre Dahle

Høsten 1959 ble holdt skylddelingsforretning hvor det fra Øvre Dahle ble fradelt bruksnummer 75, Dale. Kjøper var Magnus Lindviksmoen (9). Lindviksmoen brukte imidlertid jordvegen fram til det ble aktuelt med utbygging av Dahlejordet. I tillegg leide han et jordstykke fra ett nabobruk (10).

Eiendommen ble i 1986 overtatt av Anne Lofti, datter av Magnus og Edith Lindviksmoen (11). Det gamle gardsanlegget er sju mål stort med våningshus fra 1862 og to tømmerstuer og stabbur fra 1794 (10).

Andrea Dahle

Andrea Dahle ble født 13. januar 1864 på Mæhlum gard i Ringebu der moren Anne Simensdatter Mæhlum var gardjente og gift med Ole Jacobsen Olstad fra Sel. Året etter Andrea var født, døde mora. Ole Jacobsen valgte da å ta med datteren og flytte tilbake til Sel, og fikk bo hos morbroren Ole Fredriksen Skjenna som da eide og brukte Øvre Dahle. 

I 1876 kjøpte han Øvre Dahle av morbroren for 1000 speciedaler pluss føderåd. Imidlertid måtte han skrive under på en deklarasjon om at han skulle selge garden tilbake til Ole Fredriksen eller til datteren Andrea for samme beløp han hadde kjøpt garden, hvis han inngikk nytt ekteskap.  Han overdro garden til datteren Andrea ved skjøte tinglest 18. november 1890 for 13.000 kroner pluss føderåd til seg og kona. Både Ole Jacobsen og kona Anne Christensdatter, døde på Øvre Dahle i 1911.

Andrea Dahle ble gift med svensken Ernst Gustaf Roos. De fikk ingen barn i ekteskapet. Andrea døde i 1924, 60 år gammel.

Kilde: Aud Sandbu

Familien Roos

Ernst G. Roos kom til Otta i forbindelse med jernbaneanlegget i 1896.(12). Med tiden giftet han seg med Anna Draagen fra Bud i Romsdal. Ernst og Anna Roos bodde på Heggelund der de dreiv pensjonatvirksomhet. De fikk sønnen Einar, født 1931. Ernst Roos døde i 1949, 85 år gammel. Einar, som var utdannet lege, omkom ved en bilulykke i 1965 og ble bare 34 år gammel. Heggelund kom med tiden på andre hender og ble inndelt i i leiligheter. Anna Roos hadde en av leilighetene og bodde der resten av livet. Hun døde i 1976, 85 år gammel. |Etter en brann i 1982 ble deler av tømmeret solgt og brukt til nytt hus i Bøverdalen.

Anna Roos

Ann Roos, født Draagen, kom fra Bud i Romsdal. Bildet er lånt av Sel Historielag sin samling av legitimasjonskort fra annen verdenskrig. 

Ernst Gustaf Roos

Ernst Gustaf Roos, født i Sveriger, kom til Otta i forbindelse med jernbaneanlegget i 1896. Bildet er lånt av Sel Historielag sin samling av legitimasjonskort fra annen verdenskrig.

Simen Sandbu

Simen Sandbu var fra Gammel - Sandbu der han var født i 1889 som den yngste av de åtte barna til Hans og Marit Sandbu. 

På vårparten i 1910 emigrerte han etter sine to brødre Hans og Ole til Amerika, og i forveien lærte han seg litt engelsk av Marcello Haugen.  Han slo seg etter hvert ned på et "homestead" i nærheten av Paddle River nord i Alberta i Canada.  Der bygde han seg hus, gravde brønn, bygde stall og fjøs og kjøpte hester og storfe, ryddet og pløyde nytt land.

I  begynnelsen av 1917 dro han på Norgesbesøk. Da han kom til Norge, fikk han vite at det var blitt tvungen militærtjeneste i Canada.  Simen visste at hvis han dro tilbake, så ville han bli kalt ut, og sendt til Frankrike for å stå i fremre linje sammen med engelskmennene.  Dette ville han ikke, og med "losji" heime på Sandbu hos broren Anders, så han seg om etter en jobb mens han ventet på andre tider. 

Fra våren 1917 til 1918 var han tilsatt som bestyrer av Sel kommunes gard Øvre Dahle som også var gamlehjem. Fra våren 1918 var han tilknyttet Sels proviantråd. Utover høsten reiste han på oppdrag for Centralstyret for Næringsnævndene i Oppland og blant annet bedømte frostskader på åkrene i Dovre og Lesja. Senere, samme høst ble han ansatt som rasjoneringsinspektør for Øst-Oppland, men stillingen opphørte høsten 1919. 

Da tok han seg jobb som bestyrer på Horne gard i Romedal, Han ble deretter ansatt som kontrollassistent og regnskapsfører for 15 gardbrukere i Vardal. 

Han giftet seg i 1921 etter å ha fått tilbud om bestyrerjobb på garden Aspberg i Segerstad, Värmland i Sverige. I 1927 kjøpte han garden etter å ha solgt sin "homestead" i Alberta. Simen døde på Aspberg i 1977 (4).

Kilder:

 (1). Innlandet fylkeskommune Kultur – Fylkesarkiv, møteprotokoll Sel kommune

 (2). Arkivverket, Innlandet fylke, Sel. Grunnbokblad 1935 – 1993, Øvre Dahle, 217/1

 (3). Bråtåslekta, 2008, Kåre Johan Bakke

 (4). Aud Sandbu, 06.05. 2021  

 (5). Selhistorie.no

 (6). Sel Gamleheims styre, møtebok for byggenemda for ny gamleheim,22.10. 1952

 (7). Utskrift av møtebok for Sel kommunestyre 26.08. 1958, sak 243 Selsro Bygdaheim

 (8). Gudbrandsdølen 11.08. 1960

 (9). Arkivverket, Innlandet fylke, Sel. Grunnbokblad Sel 1935 – 1993. Dale, 217/ 1

 (10). Norske Gardsbruk 1998, Sel, Dale 217/75

 (11). Arkivverket, Innlandet fylke, Sel Grunnbokblad 1935 – 1993, Dale, 217/75

(12). Årbok for Gudbrandsdalen 1974. Torgeir T. Nygaard: Minne frå di ti´n jøinnbana kom åt Ottun

TAKK

Morten Tullut, bosatt på Lillehammer, har oppsøkt Innlandet fylkeskommune, avdeling Kultur, og avfotografert gammelt arkiv fra Sel kommune angående Sel Gamlehjem. Aud Sandbu og Hans Slaaen har bidratt med opplysninger. Stor takk til alle tre og til Inger Jeilen som satte meg på ideen å skrive om Sel Gamlehjem.