Av Per Erling Bakke

Det var stor folkefest i Kringen i 1912 da monumentet ble avduket på dagen tre hundre år etter slaget der. Det skal ha vært flere tusen personer til stede, i tillegg til Kong Haakon som kastet glans over dagen. Foto: H.H. Lie/Sel Historielags fotosamling.

Markeringene i Kringen 

Sinclairstøtta og Kringen er velkjente begrep for folket i Sel. Kringen var også et yndet stoppested for folk på reise etter at monumentet ble reist til 300-årsfesten i 1912. Den nyeste minnesteinen i Kringen ble laget til dette jubileet av den kjente bygdekunstneren Kristen Holbø.

Årene før og etter krigen gikk alltid årets 17. mai tog på Otta til Sinclairstøtta, der nasjonaldagen ble feiret. Foruten i 1912, var det markering der også ved 350-årsjubileet i 1962. På grunn av trafikkforholdene var det ikke markering ved Kringen ved 400-årsjubileet på Otta i 2012, men støtta ble restaurert for anledningen.

Skotske leiesoldater dro i 1612 gjennom Norge til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. En avdeling på 300–400 mann som kom inn Romsdalsfjorden, ble nærmest tilintetgjort i Kringen 26. august 1612 da de ble angrepet av en bondehær. Resten, med unntak av 18 mann, ble massakrert de nærmeste dagene. Blant dem som falt, var kaptein Georg Sinclair.

Mange sagn knytter seg til Skottetoget, blant annet fortellingen om ei tømmervelte og Pillar-Guri. Lite av sagnstoffet blir bekreftet i samtidig kildemateriale.

Den gamle støtta i Kringen  

Støtta ble satt opp av en privatperson i 1827 og fikk innskrift i 1838, ifølge en artikkel av Kristian Hosar i GD 16. februar 2008. Steinen i kleber sto opprinnelig på et smalt platå i bergveggen like ved den gamle Kongevegen gjennom Kringen, og litt nord for steinen fra 1912. Den er blitt flyttet i forbindelse med vegomlegging og står nå lengre nord, der den gamle kjerrevegen til Høgkringom og Solhjemsbergum tar av fra E–6.  

Skottene har egen minnestein i Kringen

I forbindelse med Pillarguridagene 1999 ble det reist en minnestein i Kringen som ble avduket lørdag 21. august dette året. Dette var skottenes egen minnestein for de skotske soldatene som falt der i 1612.

Avdukingen ble foretatt av Lord Malcolm Caithness og Major Nivian Sinclair, den siste en fjern etterkommer av den Sinclair vi kjenner fra historien om slaget i Kringen. Sekkepipeblåsere fra Oslo Caledonian Pipe Band deltok i markeringen sammen med representanter fra kommunen og Pillargurikomiteen, heter det i en artikkel i GD den 23. august 1999.

Minnesteinen er ei skiferhelle med en gravert messingplate. Den står et stykke nord for Kringen ved kjerrevegen som tar av fra E-6. Like ved står den gamle støtta fra 1827.

Støtta på Pillarguritoppen

Pillaruritoppen, tidligere kalt Pillarguripiggen, er et populært turmål med en fantastisk utsikt. Her er minnestøtte som har en gjestebok stukket inn i sokkelen. Dagens støtte, en 200 kilos skiferhelle, ble satt opp i august 2002. Den avløste den gamle støtta som var blitt skadet. 

Det er uvisst når den gamle støtta ble satt opp, men offentlige beskrivelser i forbindelse med kartlegging av området viser at skiferstøtta er satt opp før 1910. Den ble satt opp av skiferarbeidere som hadde arbeidet sitt på Hjellhøen.

Dagens støtte ble levert av Skifer & Naturstein på Otta, skåret til av Jørgen Letrud og satt opp i fellesskap av Sel Historielag og Sel kommune, ifølge artikkelen Den nye Pillarguri i GD den 13. august 2002. Støtten viser konturene av en skikkelse. Etter sagnet var det her at Guri en augustdag i 1612 bles i luren da hun så skottehæren på marsj sørover mot Kringen. Og i Kringen lå bøndene på lur med tømmervelta.

Pillarguristatuen ved Otta Skysstasjon

Så flott. Praktfull. 
Dette utbrøt biskop Rosemarie Køhn og Pillarguri-prisvinner Wenche Foss da Pillarguristatuen ble avduket på Otta lørdag 22. august 1998. 

Endelig hadde Otta fått sin egen Pillarguri på sokkel. Applausen fra de nær 3000 fremmøtte var spontan for Pillarguri i bronse. Hun står på et berg av skifer, og med luren og blikket vendt mot Kringen.

Pillarguri er et velkjent begrep, kvinnen som i 1612 varslet bondehæren i Kringen om de skotske soldaters ferd nedover Gudbrandsdalen. Minnet om slaget i Kringen der skottehæren ble nedkjempet hører til vår historie. Pillarguri er fortsatt levende i vår bevissthet, sjøl om hun trolig er en sagnfigur tilknyttet det som skjedde i Sel for over 400 år siden.

Pillarguri er tidligere hedret i Sel.  I 1912 ble monumentet i Kringen, hogd i kleber, avduket. Her er motivet en kvinne som blåser på lur.

Selsjordkampen, hvor hun angivelig blåste i luren, kalles i dag Pillarguritoppen. Her er det reist en minnestein i skifer som viser en kvinneskikkelse. Det offisielle navnet på vegen dit opp er Pillargurivegen. Sel kommunevåpen viser profilen av en kvinneskikkelse som blåser på lur. 

Initiativet til å reise statuen var tatt av Pillargurikomiteen som besto av seks lokale personer. Komiteen engasjerte billedkunstner Arne Mæland fra Os ved Bergen til å lage statuen. Arbeidet med anlegget ble utført på dugnad og ble finansiert gjennom kronerulling og bidrag fra bedrifter og privatpersoner. 

Det er også laget tre velkomststeiner med Pillarguri ved E-6 og riksvei 15. 

På nettstedet selhistorie.no kan en lese mer om bakgrunnen og realiseringen av statuen i artikkelen «Pillarguri hedret med pris, støtte og egne dager».

Utdrag av diktet Prillar-Guri 

Prillar-Guri på Selsjordskampen
sette luren for munnen,
og bles så det ljoma berg imellom.
No løyser dei timberlunden,
som ligg der og ventar i stupbratt lid
med velduge tyngd og visse dauen
til skottane beint under bratta skrid.
Den siste sekund er runnen.
Diktet er skrevet av Tore Ørjasæter i 1932.

Den gamle Kringen-støtta ble satt opp i 1827. Foto: Palmar Ruste

Skottenes egen minnestein i Kringen. Foto: Palmar Ruste

Den første støtta på Pillarguritoppen ble satt opp av skiferarbeidere før 1910. Ukjent fotograf

Pillarguristatuen ved Otta skysstasjon ble avduket under Pillarguridagene lørdag 22. august 1998 med biskop Rosemarie Køhn og Pillarguri-prisvinner Wenche Foss sterkt til stede. Foto: GD

I 2012, under 400-årsmarkeringen for Slaget i Kringen på Otta, spilte sekkepipeblåsere blant annet i Parken. Foto: Palmar Ruste