Minnesmerket etter hjemmefrontmannen Olav Bismo

Den lokale Milorg-mannen Olav Bismo ble likvidert i 1944 av en norsk gestapist i sitt hjem på Otta. På Rustom, noen kilometer opp i lia, ble den engelske soldaten Laurence Mc Keown skutt i aprildagene 1940.

Av Per Erling Bakke

Olav Bismo var ansatt på Otta Apotek og var 23 år gammel da Norge ble angrepet 9. april 1940. Lørdag 21. oktober 1944 ble han skutt og dødelig såret av en norsk gestapist. Bildet ble i sin tid lånt fra Aslaug Rusten.


Bautaen i Jernbaneparken

Lørdag 21. oktober 1944 ble Olav Bismos skjebnedag. En norsk gestapist skjøt og såret han dødelig med tre revolverskudd i barndomsheimen hans, tidlig denne dagen. På bautaen som er reist til hans minne i Jernbaneparken på Otta står det:

Avsnittsjef i HS
Olav Bismo
Falt 21. oktober 1944
I kampen for sitt land

Olav Bismos død inspirerte hans Milorg-kamerater til enda sterkere innsats i kampen for Norges frigjøring. Olav Bismo fikk en ukjent grav på Jørstadmoen. Minnet om han lever, og hver 17. mai blir bautaen i Jernbaneparken på Otta bekranset i norske farger og med musikk av Otta Musikkforening. En komité hadde arbeidet for å få reist bautasteinen. Det var trolig folk fra hjemmefronten, Otta Idrettslag, Sel Ungdomslag, Otta Musikkforening og Otta Apotek, der Olav arbeidet. 


Avduket to år etter hans død

21. oktober 1946, på dagen to år etter Olav Bismo ble skutt, ble bautaen avduket. Over hele bygda vaiet flagg på halv stang denne ettermiddagen, da flere hundre personer var samlet omkring heimen til familien Bismo. Tidligere medlemmer av hjemmestyrkene i Sel dannet æresvakt, da foreldre og søsken tok plass ved hageporten. 

Otta Musikkforening spilte, og sogneprest i Sel, Nils Berg, holdt minnetale. Han minnet om de to nye minnedagene bygda hadde fått, 21. oktober 1944 og 29. mars 1945. Disse dagene er sterkt sammenbundet, dagen da Olav Bismo ble brutalt overfalt i sitt hjem, og dagen for overfallet i Øvre Havn, der Oluf E. Havn og Einar Boyesen ble drept under en tysk aksjon. 

Forsamlingen sang «Gud signe vårt dyre fedreland» før folketoget med musikkforeningen og Otta Mannskor i spissen marsjerte til Jernbaneparken. 


Hedret av Milorg-kamerater

Bautaen var dekket av det norske flagget, og tidligere mannskap fra hjemmestyrkene dannet æresvakt. Wilhelm Eckhoff, telegrafbestyrer på Otta og tidligere motstandsmann, holdt åpningstalen. 

Etter sang av mannskoret ble steinen avduket av den 23 år gamle jernbanetelegrafisten Ola Dahl. Han sa blant annet:

Jeg var sammen med Olav Bismo da overfallet kom, og så hvordan Olav dekket meg, den ene der inne, og dermed de mange der ute, ved å kaste seg mot døren. Dermed ga han livet for oss. Dette er eksempel til etterfølgelse – å ofre alt – til og med livet for sine venner og kamerater – for frihet og fedreland. Minnesteinen her skal minne oss om dette.   

Etter avdukingen var det to minutters stillhet før han overga steinen til Otta Idrettslag. Oddvar Flagstad, også han jernbanetelegrafist og motstandsmann, overtok steinen på vegne av idrettslaget.

Det ble lagt en mengde blomster og kranser ved steinen. Til slutt takket sogneprest Berg på vegne av Olavs foreldre, dem som hadde reist steinen, Norges Statsbaner for å ha gitt plass til bautaen og alle som var møtt fram for å hedre sønnen deres ved denne høytidsstunden.
Minnestunden ble avsluttet med at forsamlingen sang «Ja, vi elsker», het det i Gudbrandsdølen 22. oktober 1946.

Les mer i artikkelen «Olav Bismo» på selhistorie.no.

Olav Bismo ble skutt i barndomsheimen sin på Otta. Han døde dagen etter på Lillehammer og fikk en ukjent grav på Jørstadmoen. Bismo-huset er i dag revet, men en gate på Otta bærer Olavs navn. Foto: Palmar Ruste, 2015

Ragnhild Bismo, Olavs mor, fortalte dette om da han skulle sendes til sykehuset: – Berre eg og far hans fekk lov å gå ut i bilen og seia farvel til han, og den trøyst han kunne gi, den ga han: «Ver trygg du mor!» var det einaste han fekk seia.

Bautaen i jernbaneparken på Otta er reist til minne om Olav Bismo. Foto: Geir Neverdal