Av Per Erling Bakke

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

 Statuen av Jo Gjende ved Håndverkstunet i Heidal ble avduket 23. oktober 2010 av ordførerne i Vågå og Sel og med økonomisk støtte fra en lokal bank. Statuen som er laget av kunstneren Roald Høgberget og som eies av Heidal Historielag, stod i 2020 bortgjemt i ytterkanten av en parkeringsplass i Bjølstadmo. Foto: Knut Johan Bakke

Den sagnomsuste jegeren Jo Gjende var født i Vågå, men kom til Heringstad i Heidal som niåring.  126 år etter sin død kom han tilbake til heimbygda på sokkel. 

Avduket i 2010

Lørdag 23. oktober 2010 ble det ved Håndverkstunet i Heidal avduket et minnesmerke over Jo Gjende. Initiativet til å reise statuen av den navngjetne fjellmannen og reinsdyrjegeren fra 1800-tallet var Ole Kristian Ødegård, som ønsket de mange frammøtte velkommen.

Han takket alle som hadde bidratt til å få reist minnesmerket, blant andre kunstneren Roald Høgberget fra Raufoss som hadde laget statuen.

Jo Gjende var både vagvær og heidøl, og det var i disse bygdene han levde hele livet. Det var derfor naturlig at det var ordførerne i to kommunene, Rune Øygard og Dag Erik Pryhn, som hadde æren av å avduke statuen.

Ole Kristian Ødegårds dikt «Vest ved Gjende» som skildrer jegerens liv og virke, ble lest av Jon Ivar Tofte. Ødegård overga statuen til Heidal Historielag ved lagets formann, Sverre Svindland. Fra DNB NOR ble historielaget overrakt en sjekk på 7500 kroner. Arrangementet ble avsluttet på Weistad hvor brødrene Trygve og Pål Svindland i sang og musikk framførte sine sjølkomponerte viser om nettopp Jo Gjende, ifølge Norddalen den 28. oktober 2010.

Jo Gjende var både vagvær og heidøl

Jo Gjende, født i 1794, var fra Søre Kleppe i Vågå der også far hans, Tjostol, kom fra. Han bar dermed navnet Jo Tjøstolsson Kleppe, men fikk tilnavnet Gjende på sine eldre år. Han hadde røtter tilbake til kjente ætter som List, Bratt og Gjesling. Faren drukna da Jo var tre år, og mora døde bare et halvt år seinere, 43 år gammel. Fem unger ble foreldreløse og Jo var den yngste. Garden ble bortleid, og Jo, knapt fire år gammel, kom til Haugøy i Vågå der han ble værende i fem år. Da han var ni år gammel flyttet han til Heringstad i Heidal, der søster til mor hans holdt til. Der vokste han opp.

I unge år drev han med handel og la seg opp penger. Han likte bedre livet som jeger og friluftsmann, og det ble Sjodalen og fjellet omkring som ble hans tilhold. Han bygde seg flere buer ved Gjende. Omkring 1840 bygde han bu ved Gjendeosen, og i 1850 kjøpte han fjellgarden Brurusten i Murudalen. Han fikk tilnavnet Gjende i sine eldre år, til å begynne med Jo Gjendin og seinere Jo Gjende. 

Jo var ungkar, men hadde ei datter, Ymbjør født 1830, med søskenbarnet Marit Jehansdotter. 

I 1884, i sitt 90. leveår, døde han heime på Brurusten. Han ble gravlagt på Vågå kirkegård, og i nyere tid reiste Den Norske Turistforening en minnestein i kleber på grava. Den viser en villreinflokk i relieff, kopiert av Iver Hølmo etter orginalskjering av Syver Jotun. Orginaltegninga var etter Gerhard Munthe. 

På steinen er ord etter Aasmund O. Vinje:
Eg er, som vel du veit,
ein fjellets mann
og difor dreg til fjells
so tidt eg kann

Bua ved Gjendeosen står der den dag i dag, et kulturminne som turister og fjellvandrere har søkt til gjennom alle år for å se hvor den kjente reinsdyrjegeren holdt til mye av livet sitt.
Kilder: GD, Norddalen, Store Norske Leksikon. Årbok for Gudbrandsdalen 1994: Jo Gjende – eit tohundreårsminne, av Mathias Øvsteng

Ole Kristian Ødegård tok initiativet til å reise statuen av Jo Gjende. Han var velsignet med flott vær og godt oppmøte, da han inviterte til avdukingen av statuen. Foto: GD