For det meste sjølvberga, men lite fisk

Om høsten ble det slakta både gris, sau og gjerne kalv. Noe ble malt til kjøttdeig og stekt til kjøttkaker som ble hermetisert og lagt i Norgesglass.

Av Gudrun Merkesdal

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Oppveksten i Baksida mellom Selsverket og Nord-Sel var god, minnes Gudrun Merkesdal (f. Rudi). Her er et oversiktsbilde tatt fra Putten-/Skaret-området.

 

Artikkel 9 av 18: Også koteletter ble stekt og hermetisert i slike glass. Griseskinkene ble hengt til speking på stabbursvala. Når gauken gol om våren var skinkene ferdigspeka, og vi kunne begynne å spise.


God sommermat

«Flatbrødsøyll og Spikjiflesk» var god sommermat. Husker ikke at vi spiste mye fisk, det hendte far var i elva og fiska aure og hårr. Det var kanskje ikke så lett å få fatt i fersk fisk den gangen.

Jeg husker så godt første gangen jeg såg tomater i butikken. Marie Nesset og jeg var på Otta, og vi kjøpte hver vår tomat. Det såg så godt ut, men etter én bit kasta vi resten inn i en hage! Skuffelsen var stor, det var ikke noe godt – men nå synes jeg tomater er veldig godt.


Minnes oppveksten i Baksida som god

I denne artikkelserien skriver Gudrun Merkesdal (f. Rudi) om tida før hun flytta fra Baksida mellom Selsverket og Nord-Sel i 1952
Hun bor nå i Bærum.

– Jeg minnes oppveksten i Baksia som god, selv om mye var tungvint på den tida, men vi visste ikke om noe annet. Nå har folk fått bedre hus, vei, lys, biler og maskiner av alle slag, de er blitt en del av et moderne samfunn.

Dette er artikkel nummer 9 i serien Baksida fra Hole til Skotte fra 1936 til 1952 av Gudrun Merkesdal.