Til juletrefest i bitende kulde
Det kunne være veldig kaldt under turen når ungene i Baksida skulle på julestrefest på Selsverket skule.
Av Gudrun Merkesdal
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Selsverket med Botten/prestegarden i forgrunnen.
Alle hadde med mat
Artikkel 2 av 18: Juletrefestene på skulen husker jeg godt. Alle hadde med mat som ble satt på et bord, og alle kunne gå å forsyne seg. Anna Lie hadde tegna flotte tegninger på tavla, noen ganger var vi flere med å tegna. Det var gang rundt juletreet, flere ringer utenfor hverandre. Skuespill hadde vi også.
Ikke å forglemme «Værkingen», det var en «avis» hvor du kunne levere inn historier fra lokalmiljøet. Det var antagelig en komité som sto for dette. Enkelte grua seg for hva som ble skrevet om dem, men det var som regel harmløse morsomme historier om en eller annen i bygda. Dette ble lest opp til alles store fornøyelse. Skal tru om Værkingen er tatt vare på?
Kjørte med hest og sluffe
Far tok ut hest og sluffe og kjørte oss til juletrefesten. Det var som regel bitende kaldt, men vi frøys ikke, det var tepper og et varmt hestedekken som holdt oss varme. Far hadde en stor tjukk kjørefrakk som han brukte den ene gangen i året. Han satt på setet bakerst på sluffa og mor og ungene foran.
Jeg husker at det noen ganger på hjemveien var klar himmel med mange stjerner, det var gnistrende kulde klar bjelleklang og hvit damp rundt hesten som travet i vei – han lengta sikkert hjem til stallen. Det var magisk, gode minner jeg aldri glemmer.
Dette er artikkel nummer 2 i serien "Baksida fra Hole til Skotte fra 1936 til 1952" av Gudrun Merkesdal.