Sabotasjen på Otta stasjon

Tre karer fra sabotasjegruppen Grebe sprengte i slutten av mars 1945 vasstårnet på Otta stasjon med god hjelp av Ottar E. Havn fra Verkensbakkom. Ottar som jobbet ved jernbanen, hadde laget nøkler slik at de kunne låse seg inn. 

Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

 Otta stasjon i 1941 med vasstårnet i bakgrunnen.


Ottar E. Havn var også virksom på egenhånd

Ottar jobbet ved jernbanen. Hver morgen kastet han en klump kullbrikett oppå kullbingen på "loket." Briketten, som han hadde boret hull i, var nå stappet med plastisk sprengstoff. Når kullet havnet inne i fyrkjelen eksploderte den på grunn av varmen.

Denne opplæringen fikk han av sabotasjegruppen Grebe i Sollia. Ottar ødela 11 lokomotiver på denne måten. Grebe var en spesialavdeling i Milorg. Ottar hadde kontakt med avdeling Grebe. De var opplært i England for å utføre sabotasjeoppdrag.


Sprengte vanntårnet på Otta stasjon

Togene fraktet tyske soldater og krigsmateriell. Det var vrient å komme i nærheten av togene på Otta. De var bevoktet av tyske soldater. Ottar jobbet ved jernbanen og var lokalkjent. Grebe og Milorg bestemte seg for å sprenge vanntårnet til lokomotivene. "Lokene" var avhengig av mye vann. Dette var et farlig oppdrag.

Ottar møtte Rolf Øvergaard og Odvar Dobloug fra Grebe. De hadde gått fra Sollia. De tre skulle gjennomføre operasjonen i vanntårnet. Ottar hadde laget nøkler slik at de kunne låse seg inn. Overalt var det bevoktet.

De måtte låse seg inn, når vaktene var lengst unna på sin vaktrunde. Og så fort de hadde tent på lunta til sprengladningen, måtte de løpe raskt. Ladningen var tidsinnstilt.

Etter utført oppdrag skilte Ottar og de to Grebe-karene lag. Grebekarene startet returen over fjellet til Sollia. En slitsom tur, ryggsekkene var fulle med utstyr. Farefullt var det.


Møtte presten da det smalt

Ottar startet sin hjemtur med å vasse over Lågen, han måtte unngå tyske vakter. Han kom til Verkensbakkein og innkjøringen til Mathias Barhaugen. Der møtte han prest Nils Berg i hurtig gange, som returnerte fra et besøk. Berg var ofte i Øvre Havn, og han var nokså godt informert. Oluf og Berg hadde en del omgang. Berg var engasjert og informert om Milorg.

Berg var nå nysgjerrig og ville snakke. Han stoppet opp og spurte Ottar: – Hvor har du vært så seint da Ottar?

Ottar var nervøs, fordi snart ville det smelle. Han svarte: – Nå får du kåmå deg hemat, for nå smeill det.

Han hadde ikke før sagt det, så kom det enorme SMELLET.

En stor røyksopp steg til værs. Presten skvatt til, og la på sprang. Ned snarveien ved Barhaugen bar det og rett hjem. Ottar gikk hjem. Han hørte aldri noe fra Berg om episoden. (Han hadde jo forsnakket seg.)


Tyskerne forsterket og flyttet mannskaper

Som følge av mye aktivitet og uro i Gudbrandsdalen, måtte tyskerne gjøre noe. De forsterket og forflyttet mannskaper nordfra, til blant annet Lillehammer og Dombås.

I Vågå hadde Rinnan og de tyske styrkene avslørt Milorg. Organisasjonen ble der rullet opp. Flere ble arrestert, torturert og drept. Rinnan skaffet seg opplysninger, som han kunne bruke senere. En utspekulert plan ble lagt.


Tyskerne etablerte AT-tjenesten

Quisling, Norges leder under krigen, ble bedt om å skaffe norske menn til tjeneste for tyskerne. Han skrev utkalling for 50.000 norske menn. Flere steder i Norge organiserte tyskerne arbeidstjenesten (AT-tjenesten) for norske ungdommer.

De ble opplært for å arbeide under tysk kommando. Arbeidet bestod av grunnarbeid med hakke og spade. De måtte lære seg å marsjere. I stedet for gevær, brukte de spader. Min far, Tormod, var også innkalt til tjenesten. Han ble stasjonert på Selsvollene.

Tjenesten var tvilsom. Milorg i Oslo gjorde sabotasje mot arkivene, som lå i Akersgaten 55. Den ble sprengt i luften. De tyske planene var at guttene i AT-tjenesten, sannsynligvis skulle utstyres med våpen og sendes til Østfronten. Etter sabotasjen i Oslo, oppgav tyskerne disse planene. Alle papirer og arkiv brant opp.

Helge Frøysland og Sverre Nilseng rømte fra AT-tjenesten og måtte gå i dekning. De to lillehammerguttene som var litt over 20 år, hadde tatt seg opp i Jotunheimen. De var vant til å være ute i naturen. De brukte ressursene, som de kom over. Wilhelm Molberg Nilssen traff dem i Jotunheimen. Han kjente dem som flotte mennesker og anbefalte hvor de burde dra videre.

Vasstårnet på Otta stasjon i 1941, altså før det ble sprengt av sabotasjegruppen Grebe fra Sollia, med god hjelp av Ottar E. Havn.

Rolf Øvergaard og Odvar Dobloug fra sabotasjegruppen Grebe som gjennomførte aksjonen ved Otta stasjon.

Helge Frøysland og Sverre Nilseng rømte fra AT-tjenesten og måtte gå i dekning. De to lillehammerguttene som var litt over 20 år, hadde tatt seg opp i Jotunheimen, der dette bildet ble tatt i 1940. 

Distriktsjef for Milorg i Gudbrandsdalen, Wilhelm Moberg Nilssen, som får utdelt deltakermedaljen med medfølgende bånd av Kong Olav. Bildet er lånt av Morten Tullut.

To jernbanearbeidere fra Otta før 1940, fotograf: Ukjent.

Sabotasjegruppen Grebe i Sollia.

Les mer sabotasjen ved Otta statsjon på "i Sollia naturligvis"