Den gryende turismen tidlig på 1900-tallet

Det var en gryende turisme tidlig på 1900-tallet, blant annet fra Øvre Havn, som leide ut Ruphusene og setra til sommerturister. Artikkelen handler også om eldhuset som er restaurert til Olufhuset.

Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Sommerturister på Øvre Havn seter rundt 1920. Foto: Mathias E. Havn


Leide ut setra og Ruphusene

Etter at Engebret O. Havn døde i en skiulykke i 1916, drev kona Maria og sønnen Oluf gården, med hjelp av familien. Engebret sine snare og fellefangster på skinn og ryper opphørte. Dette hadde gitt en god inntekt, i tillegg til gårdsdriften. Oluf var 27 år, da han overtok sammen med moren Maria.

Oluf var idérik. Turismen i Rondane hadde startet. Ruphusene ikke langt unna Peer Gynt-hytta, var ferdig restaurert i 1910. De ble utleid første gang i 1917, av Oluf og Maria.

Det ble større etterspørsel for overnattingssteder etter hvert. Øvre Havn seter lå bra til, med sydvestlig terreng, flott solgang, høyt og luftig. Utsikten var flott mot Jotunheimen. Seteren var i drift hele sommeren. Oluf tømret derfor en gjestehytte på Havnsetra. Den ble ferdig i 1932 og utleid i påsken samme år.


Eldhuset ble til Olufhuset

Maria bodde alene i hovedhuset. Flere av sønnene flyttet ut etter hvert. Baksterhuset ble muligens bygget rundt 1850 tallet. Huset hadde da torvtak. I 1915 ble det utført en grundig restaurering av Engebret. Da ble taket skiftet, men det var fortsatt jordtak.

Oftest var det jordgulv i eldhusene, men her ble det lagt tregulv. Sannsynligvis byttet de også baksterovn. I 1915 ble det lagt på bølgeblikkplater på taket. Rundt 1920, flyttet Oluf inngangspartiet fra Veslestua til eldhuset/baksterhuset: «Olufhuset». Dette ble nå Oluf sitt hus. Det kan være det siste arbeidet Engebret utførte på gården før han døde.


Giftet seg med søskenbarnet

Oluf var da kjæreste med Marit Olsdatter (født 1889) Havn fra Nedre Havn. Det er blitt sagt at man ikke likte dette i familien, ettersom de var søskenbarn. Men hun flyttet opp i Olufhuset og de bodde der. I 1943 ble hun syk. De giftet seg den sommeren, og hun døde en tid senere.

Arbeidet i fjellet og på gården tok mye tid. Vedlikeholdet på gården ble stående på vent. En av ideene hans var: skaffe kraft til å male korn. To av Olufs tanter utvandret til Amerika, så det er mulig at han fanget opp ideer derfra. Han laget en stor vindmølle, som ble festet på låveveggen. Jeg vet ikke om den ble utprøvd, men en kraftig storm knuste alt.


Bestemt, ordknapp og rettferdig

Mye kan sies om Oluf. Han var en kar som var bestemt, ordknapp og rettferdig. På søndager gikk han ofte i gudstjeneste på Selsverket. Flere bibler og huspostiller fra Havn er lesbare i dag. Noen av disse er kommet fra prost Krag i Vågå.

Ragnhild E. Havn ved grinda til Øvre Havn seter. Foto: Mathias E. Havn

Oluf og Marit foran stallene og tuntreet. Foto: Mathias E. Havn

Dette bildet fra 1932 viser bakerst fra venstre Ragnhild E. Havn, Olga Olsen Havn og Kristian E. Havn. Sittende foran fra venstre Maria Havn med Magne Olsen på fanget. Vindmøllen som er beskrevet i artikkelen, ses i bakgrunnen. Foto. Mathias E. Havn.

 Bilde av Kong Håkon den 7. henger i mønet på hovedhuset i Øvre Havn. Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Oluf E. Havn (t.h.) i militæret sammen med Peder Krag fra Harpefoss, avbildet 9. april 1913.

Oluf E. Havn (t.v.) driver med vedhogst på Øvre Havn seter, til høyre ses det som muligens er leietakere. Kona Marit Havn sitter på stigen ved pipa. Foto: Mathias E. Havn rundt 1930.