Nedre Havn

Arne Jørgen Rønningen skriv i denne artikkelen om den første slekta fra Mo, og om den første brukeren som het Isach.

Av Arne Jørgen Rønningen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Nedre Havn øverst i Verkensbakkom.

Den første brukeren i Nedre Havn var Isak (Isach) Halvorsen Moen (1708–1788). Hans oldefar Halvor Rasmusen Ulvolden (ca. 1596-1665) fant kopperet på Raphamn, mens haans bestefar Rasmus Halvorsen Ulmo (ca. 1635-1711 rydda Ulmo i ca 1660.

Hans far Halvor Rasmusen Moen (1664-1733) var leilending/bygselmann i Mo (Moen). Etter farens død i Fl1733 utstedte eier av det forlengst nedlagte Kopperverket grev Ferdinant Anton av Danneskiøld og Laurvigen leiekontrakt/ bygsel til Isak Halvorsen på Moen samt en løkke i Uldalen som far til Isak hadde brukt.


Slik gikk det etter Rik-Hjellins fallitt

Etter Rik-Hjellins fallitt krevde pantehaverne Iver Eliesen og Claus Bendike i 1743 auksjon over «det jordegods Tosten Hielle tilkjøbt sig» fra grev Danneskiøld Laurvigen. Moen hadde en skyld på seks skinn og ble taksert til 250 riksdaler (rd). Isak Halvorsen fikk tilslaget på Moen for 260 riksdaler på auksjonen på Breden 17. desember1743. Ole Bechen kaverte (kausjonerte) for en firedel og panthaverne ga kreditt på restbeløpet mot fem prosent rente.

Allerede fire måneder senere, den 16. april 1744, videreselger Isak Halvorsen gården Moen til Peder Torgersen for de samme 260 riksdaler som han selv har gitt, Men han tilbakeholder som sin eiendom to «herligheter» – «Engeplassen Havnen» og halvparten av Mosetra. I tillegg holdt Isak trolig også tilbake Isaksletta innst i Uldalen. Isak Halvorsen har gjort et lite kupp og skaffet seg Nedre Havn gratis. Dette trengtest ettersom Isak måtte selge Mo «formedelst yderste fattigdom og bebunden med en talrig forsamling børn».


Brukskontrakt på Engeplassen Havnen

Isak Halvorsen skal visstnok ha inngått en brukskontrakt på Nedre Havn i 1746. I så fall kan vel Mo kun hatt en bruksrett på «Engeplassen Havnen». Nedre Havn har vært omtalt som ei havnlykkje under Mo, men den kan også ha vært brukt som vårseter. Ulvolden synes forresten å hatt Drogen som vårseter. Isak har mye å ta fatt på og pansetter "plassen han bur på og alt han eig – 4 kyr og 14 sauer" til Paul Tordsen Rummengaard for 60 riksdaler i 1749. Denne gjelda følger garden og blir «udslettet» i 1800.

Det har vært påstått at denne første brukeren Isak Halvorsen Moen skulle ha vært gift med Marit Rasmusdatter Havn (1713–1774), datter av Rasmus Øvre Havn og Rønnaug Skjenna(?). At de førstefødte sønnedøtrene fikk navnet Marit tilsier at Isak var gift med en Marit. Men Isaks nest eldste datter burde ha vært oppkalt etter mormor Rønnaug, men ingen av jentene har dette navnet i henhold til gode slektsforskere.

I opptegnelser etter Pål Tamburstuen skrev Ola Tamburstuen i 2002 i «Gåmålt og nytt frå Sel» om de fem søsknene i Jakobstad der sønnene var Abraham, Isak, Jacob og Ola. Og at «Rønnaug, den einaste jenta i søskenflokken, havna i Folldal og har der ei stor slekt etter seg». Ola Tamburstuen blanda trolig sammen ungeflokken til Isak Halvorsen i Nedre Havn og ungeflokken til sønnen Jakob i Jakobstad. Men ingen av disse ungeflokkene synes å ha den Rønnaug som Ola Tamburstuen skrev om.

I sin slektstavle for Skjenna har forøvrig Tor Stallvik skrevet at Rønnog Skjenna ble gift med Rasmus Ner-Øygarden – og ikke Rasmus Øvre-Havn. Dette bekreftes av Aud Sandbu – og da må det være rett. Kilden for dette er skiftet etter Engebreth Andersen Skjenna i 1734. På nettet påstås det at denne Rasmus Ner-Øygarden egentlig var en skomaker som kom fra Øvre Havn. I så fall får alle rett om Marits Rasmusdatters opphav.
På nettet finnes flere kuriøse slektstavler som tilsier at Isak Halvorsen i stedet var gift med Endrut Brennjord Havn født Brændgat (1699 –1771) muligens fra Lesja. I en annen slektstavle var Isak gift med en Marit Rasmusdatter som skulle ha kommet fra Lien et eller annet sted.


Ti av elleve unger vokste opp

Isak Halvorsen Moen fikk langt flere barn enn de fire sønnene og den ene datteren som Ola Tamburstuen omtalte i sin artikkel. Hele elleve unger ble født og ti av dem vokste opp:

Halvor Isaksen (1736–1815)
Overtok i Nedre Havn. Tradisjonelt oppkalt etter farfar.

Rasmus (1738–)
Tradisjonelt oppkalt etter morfar.

Sigtrud (1739–)
Tradisjonelt oppkalt etter farmor. Sigtruds mann Peder Mathisen Mathistads slektskap til hennes bror Hans sin kone fra Mathistad er uklar.

Jacob (1740–)
Ble husmann under Nedre Havn i Jakobstad. Han giftet seg med Dorte Andersdatter Berget under Skårå (1756–1826). Ola Tamburstuen skriver at Jakobstad hadde navnet Havnebakken før Jacob overtok.

Isak (1743–1830)
Kjent som Isak Spilleman ble musketer i Kvamske kompani. Han lå ute som soldat i mange år i kriger mot Sverige. Han hadde hjem og familie på Rustom i Kolun nørst i Kvam. Olav Aasmundstad skreiv om «Han Isak Rustom» i Andreas Austlid sin «Lesebok for folkeskulen» i 1903:
«Isak vart den fremste; han var framum dei fleste i mange ting. Han var so glad i fela og so overlag til å låta. Mange av dei beste springdansane i Gudbrandsdalen heiter enda Gammal-Isak-leiken. Sume hev han gjort, og sume hev han spela så godt at folk lagde på deim namnet hans straks dei høyrde deim.» ........ «I 1809 hadde han fenge kjerring og born. Det var hardt for mat hjaa honom som hjaa so mange i dei tider. Borkebraud og alnævergraut var jamfaren kost hjaa baade høge og laage. Da gjekk han Isak aat Veslehamar og kjøpte seg ei tunna korn, og den bar han uppyver att. Han bar henne i tvenningom, fyrst ein halving, og so var han attende etter den andre. Soleis sleit han seg fram dei ni milene, og fekk heim og paa turkestova. Men um natti vart ho burtstoli.»
Det var ikke lett å få kjøpt korn i 1809, så Isak hadde trolig vært hos bror sin Halvor som hadde solgt Nedre Havn og flyttet til Brunlaug i Fåberg.

Kari (1744–1773)
Etter tradisjonen burde hun ha vært oppkalt etter mormor, men hun heter altså ikke Rønnaug.

Abraham (1747–1815)
Var også spillemann og trolig også soldat. Det var muligens på veg fra svenskekrigen at Abraham endte opp på Husfloen i Engerdal. Det blir sagt at Abraham førte med seg musikk og dans da han flyttet dit, og det skal fremdeles finnes danseturer i Engerdal med referanse til ham. Abraham fant seg kone fra Utstu Hornset i Rendalen. Utrolig nok eies denne gården nå av min onkel Jon Bakkoms familie.

Imbjør (Imgjor) (1749–1823)
Vart gift på naboplassen Uldalslien med Hans Johnsen.

Ole eller Ola (1754-)
Vart trolig gift med Anne Tamburstuen og de overtok husmannsplassen Tamburstuggu.

Hans (1754–1754)

Hans (1756–1832)
Vart gift med Kari Olsdatter Mathistad (1773–1851). Deres datter Marit Hansdatter (1809–1895) ble gardkjerring på Nedre Havn ved giftemålet med Syver Johnsen (1811–1893). Den første Mo-slekta i Nedre Havn ble derved inngifta i den nye gardsslekta på gården fra Øvre Havn/Skjenna.


Rydningsplasser betalte mindre skatt

I den gamle matrikkelen av 1764 blir Øvre Havn matrikulert med skyld 1 1/2 skinn ved takseringen i 1759. Nedre Havn får matrikkelnummer 208, men står oppført som «Rydningsplass» og blir ikke matrikulert. Såkalte «Rydningsplasser» betalte 1/8 av full skatt.

Isak Halvorsen avtaler seg god føderåd da han overskjøter gården til den eldste sønnen Halvor Isachsen for 300 riksdaler i 1767. Årlig føderåd er: åtte tønner korn, fôr til to kyr og seks sauer, og Halvor må sørge for mat og klær til de to yngste søsknene sine til de blir så gamle at de klarer seg selv. Søsknene som skal forsørges er minstebroren Hans på 11 år og Ole på 13 år. Søster Imbjør på 18 er forlengst for voksen å regne.

På dette tidspunktet har Nedre Havn blitt matrikulert og fått en skyld på 1 1/2 skinn som Øvre Havn. Året etterpå, i 1768, ble så Halvor Isachsen gift med Kari Jacobsdatter Dahle (1749–1818).

På skiftet etter Isak Halvorsens død i 1769 er det ni gjenlevende barn. Når formuen er på 372 riksdaler og gjelden på over 378 riksdaler blir det ikke mye å dele på. Nedre Havn takseres til 360 riksdaler.

Kun 14 år etter at Halvor Isachsen overtok Nedre Havn etter faren Isak , selger han gården i 1781 til Jon Engebretsen fra Øvre Havn for 630 riksdaler. På dette tidspunktet har Halvor Isachsen allerede flyttet til Brunlaug i Fåberg, som han deretter kjøpte for 570 riksdaler i 1788. Dermed er Moen-slekta borte fra Nedre Havn, og nåværende slekt med Jon Engebretsen fra Øvre Havn og Rannei Engebretsdatter fra Skjenna har overtatt. Dette er forfedrene til den nåværende slekta i Nedre Havn.


Navnene lever videre på kartene

Den første brukeren i Nedre Havn Isach Halvorsen lever trolig videre på kartet med stedsnavnene Isakhølen og Isaksletta. Isak Halvorsen sin bygselkontrakt på Moen i 1733 omfattet «en løkke i Uldalen som far til Isak ... sist hadde brukt og som enken etter ham avsto godvillig til stesønnen». Isaks far kom fra Ulmo, som muligens allerede dengang hadde en løkke innafor nåværende seterbru i Uldalen. Isaks far hadde trolig funnet seg en løkke beliggende enda mer avsides og uveisomt.

Min onkel Oskar nevnte gjentatte ganger at Nedre-Havn fra gammelt hadde ei næpreit (liten nepeåker) innover ved Leggan. Dette må trolig ha vært det som benevnes på kartet som Isaksletta som ligger innafor Isakhølen på nordsida av Ula. Men Isak var ikke alene der inne. I 1781 fikk Engebret (Imbert) Rasmussen Øvre Havn bevilling på et engeland i almenningen kalla Skiæfthollet. Det kunne ha vært et godt engeland ettersom skjefte veks på fuktige steder. Om han ikke selv dyrket skjefte (skavgras) så hadde han ihvertfall materiale til «skurekvost» like ved – om han ikke foretrakk å bruke «busthuggu» frå grisen.

Ordfører Johan Nygård sin sønn Torger Nygård har fortalt om Isaksletta. «Hans Gjeitranda va mykjy på Botte og fortalte oss att det va eit steille i Uldale der det va så mykje bringebær.» »Gjeitrandin tok mæ se Torger og bror hass n'Knut åt Isak-skåla og døm faunn over 50 liter med fin bringebær. Steille heitte truleg Isakskålin fordi dæ ha vore ei lyu der eingong. Dæ låg att ein stokkende tå eit slikt hus da Torger Nygård va dær fysst på 1900 talet.»

Bildet viser slåttonn den gangen rundballene var lange. I forgrunnen til høyre sees den stor rydningsrøysa som Leif fikk fjerna da han dyrka opp(att) Gammelgarn. Nedre Havn har nå den flottaste tomta i Verkensbakkom, mener nå jeg.

Det opprinnelige gardstunet i Nedre Havn lå omtrent 60 meter til høgre for steinrøysa på bildet og litt lenger opp. Før oppdyrkinga var det synlige tofter etter ett par hus og jordkjeller her. Gardsanlegget ble flyttet nedover på 1870 -tallet. Midt på bildet står fremdeles vassbrunnet med vippestang.