Selhistorie.no

  • Forsiden
  • Geografisk
  • Tematisk
  • English
  • Lyd & bilde
  • Søk

Fjellet

Vi har en rekke artikler fra fjellområder som grenser til hoveddalføret, fra setrene og livet ellers på de gamle seterstulene som i dag har blitt hytteområder.

Klikk og hopp ned til:
Mysuseter Raphamn Rondane Historielaget til fjells Horgen

Mysuseter

Mysusætre før i ti´n

Måssåtåking i Mysusæterfjeillé

Ola Gundersen Moen – fjellmann og grunnlegger av Rondvassbu

Mysuseter og Raphamn før i tida

Minst 250 år gamle seterstuler

1928: Min første påske på Mysuseter

Ulvoldssetra på Mysuseter

Melkekjøring med hest fra Mysuseter

Setervegen til Mysuseter ble ferdig i 1887

Måssåbuene i Mysuseterfjellet

Kirstidalssetra

Rondane

Hvor pokker er alle 70-åringene blitt av?

Historielagstur til Spranget og Ula

Tur til gamle jaktbuer i Mysuseterfjellet

Traff Ola G. på Rondvassbu i 1934

Rondane nasjonalpark: Debatten om opprettinga av den første nasjonalparken i landet

Fra oksedriften i Musvolldalen i 1920-årene

 

Raphamn

Rondeslottet Høyfjellshotell rundet 50 år

Raphamn og Mysuseter før i tida

Minst 250 år gamle seterstuler

Raphamn fra seterstul til rekreasjonsområde

Slik ble navnet Raphamn

Kirstidalssetra

Gustav Rusten – Raphamns staute fjellbonde

 

Historielaget til fjells

Sel Historielag gir ut bok om 200 setrer

Historielaget sikrer historien til 200 setrer

Stor interesse da Sel Historielag lanserte seterboka

Med Sel Historielag til Horgesetrene

 

Horgen

Horgen setergrend

Med Sel Historielag til Horgesetrene

Rondvatnet 2014

Horgen

Horgen ligger 850–900 m.o.h. på vestsida av dalen, i draget under Vetahaugen, Kinnet og Rostkampen. Tvillingtoppene Horgenosi og Blåhø ligger bakom som kjente landemerker, der Horgenosi danner Sels grense mot Vågå og Dovre.

Her har oppsitterne i Rostgrenda og flere fra Sel seterstulen sin. Allerede på 1400-tallet var det husdyr på sommerbeite på Horgen. Det gamle seterstellet tok etter hvert slutt, og i 1981 var det slutt for godt. i dag er setergrenda et populært mål for både turfolk og de som har bygd seg hytte her.

Høvringen

På Høvringen ble det tidlig på 1600-tallet anlagt tre setre, og utover århundret starta flere garder på Sel med seterdrift der. Gjennom tidene har det vært godt over 30 setre på Høvringen. Flere av setereierne starta med ta i mot turister sommerstid. Med tiden utviklet mange av setrene seg til seterpensjonat og hotell.

Seterdriften er forlengst slutt. I dag er det hotellgjester, hyttefolk, turister og fjellvandrere som dominerer den gamle seterstulen, sommer som vinter. Noen har endog valgt Høvringen som sitt faste bosted. Og Høvringen Handel står til tjeneste med butikk, kafé og post, året rundt.

Kringseter

Kringseter ligger i Nordre Kolloen Statsalmenning, og her har det vært 18 setre. Opprinnelig var det fem setre, blant disse setrene til Nordre og Søre Kringen. Trolig er det disse gardene som er opphavet til navnet på seterstulen.

Seterdriften er slutt, og i dag er Kringseter et rekreasjonsområde med lett adkomst. Fra E-6 i Bredebygden går Solhjemslivegen til fjells og videre til Blomseterdalen. Fra Rondanevegen ved Rusten tar den gamle kjerrevegen opp gjennom Bukkedalen og fram til Mjølkeberget på Kringseter.

De første hyttene ble bygd tidlig i 1930-årene. Det var små enkle hytter, som var mye brukt i helgene. Antall hytter er begrenset, og Kringseter er dermed ingen hytteby. Kringseterfjellet er et populært turområde, spesielt vinterstid. Vegen blir brøytet, og Mysuseter og Raphamn Løypelag sørger for oppkjørte, breie skiløyper mellom Kringseter og de forskjellige seterstulene i området.

Mysuseter

På Mysuseter har det vært setring siden midten av 1700-tallet. På det meste hadde setergrenda 20 setre. Setringen opphørte i 1970, og i dag blir de fleste brukt som hytter. Tidlig på1900-tallet etablerte både byfolk, lokalbefolkning og etter hvert folk fra hele Sør-Norge seg med hytter i setergrenda. Det ble etablert overnattingssteder, blant annet hotell og pensjonat. Mysuseter har utviklet seg fra seter- til hyttegrend, og er en viktig inngangsport til Rondane og nasjonalparken.

Raphamn

Raphamn har hatt setre siden midten av 1700-tallet, i alt 13 på det meste. Den første hytta ble bygget i 1924. Takket være sommervegen fra 1950-tallet utviklet seterstulen seg videre med private hytter og hotell. Med helårsveg og sin nære beliggenhet til Otta er Raphamn et populært mål for dagsbesøkende og de mange som har dette fjellområdet som sitt faste rekreasjonssted.

Rondvassbu

Rondvassbu er midtpunktet i Rondane og er en meget poulær hytte med fristende topper på alle kanter. Hytta ligger vakkert til i sørenden av Rondvatnet. Rett bak hytta ruver Svartnuten og bakom der igjen strekker den ene rondekjempen etter den andre seg mot skyene – Vinjeronden, Storronden og sjefen sjøl Rondeslottet (2178 m.o.h.)

Dette sitatet fra hjemmesiden til Rondvassbu Turisthytte er, og har vært, like aktuelt siden den spede starten, da Ole G. Moen fra Selsverket i 1903 bygde seg hytte der og tok imot de første turister. Fjell og vidde, jakt, fiske og friluftsliv var hans store lidenskap. Komforten på hytta har endret seg gjennom årene, men opplevelsen av fjellet er den samme for dagens vandrere som for dem som gikk i Rondane før i tida. 

Copyright © Lokalhistorikeren Kjell Arne Bakke
Publiseringsløsning fra DataTema 2013–23