Av Stein Tore Havn Karlsen og Elin Stordal (Havn).

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

første bildet viser Kari og Ola E. Havn som bodde der. Bildet er lånt av Elin, som har sendt oss dette av besteforeldrene sine.

Stein Tore skriver: Fra gammelt av gikk veien opp Bakkom nærmere Ula. Randen lå et stykke ovenfor Britstuen. Etter at veien ble lagt om, ble huset litt avsides. 
Det er en grusrande der, som sannsynligvis ble bygget opp fra siste istid. Voldsomme krefter har herjet nedover det bratte terrenget.
Randen var muligens bygget etter århundreskiftet. Det var et reisverkhus, bordkledd utvendig og med panel innvendig. Huset var uten isolasjon. Det måtte mye vedfyring til for å holde kulden unna om vinteren. Det var ikke et stort hus.

Ola Havn – ingen handelsmann

Kari og Ola E. Havn bodde der med barna. Ola (Ole) var den tredje eldste sønnen i Øvre Havn (1893–1973) og bror til Ivar E. Havn. Kari Havn (1891–1972) kom fra Skjellum på Øien i Vågå. Hun var søster til Thea Havn, min mormor.

Ola E. Havn måtte også være med som gårdsgutt. I tillegg hadde han lært og slakte husdyr. Han var godt likt og slaktet mye. Før jul reiste han rundt på gårdene og slaktet for bøndene. Etter en slitsom dag, var det ofte vanlig å bli skjenket en dram.

Det har vel aldri vært lønnsomt å begynne med handel under skjenkingen. Det ble gjort likevel. Når han ble eier av Øvre Havn, ble han også tildelt et jordstykke på Selsvollene. Han syntes kanskje det var et ork og eie jord så langt unna. Da han ble tilbudt en liten sum for dette, etter en slaktejobb, takket Ola ja.

En grisehistorie

Vi bodde en del år et stykke nedenfor Randen, i huset til besteforeldrene Thea og Ivar E. Havn. Ivar kom hjem tidlig en vårdag med en hemmelighet. Vi gikk til underetasjen til skålen. På gulvet sto det en liten grisunge. Den har kommet for å fores opp her, sa morfar. Den ble veldig godt mottatt. Daglig slapp vi den ut. Og den fulgte etter oss. Vi hadde godsaker, som den likte.

Et gammelt bildekk kom plutselig til sin rett. Mye trening med grisen, og den hoppet gjennom dekket. Det samme gjorde Sussi, fårehunden vår. Vi stelte godt med grisen. Hver kveld la vi ut høy, som den lå på. seg. Den gryntet fornøyd, når vi gikk.

En dag før jul kom Ola Havn. Han hadde med seg kniver og en maske til grisen. Grisen skulle slaktes.
Ragnhild og jeg fikk ikke være ute, da grisen ble avlivet. Det var ikke morsomt. Kjøtt ble det, men med en bismak.

En spenstig tøffing

Ola var sprek i sine unge dager. Han var kanskje 167 cm over bakken, som brødrene. Rund i ansiktet, brede skuldre, en kraftig kar. Tanta hans fra Havn kom en dag til gården for å hjelpe. Hun hadde med seg sin datter. De gikk raskeste veien oppover, syd for Nedre Havn.

Plutselig ser de en fyr, springende nedover i høy fart. Det var Ola. Da han var få meter unna, tok han salto, landet på bena. Hilste med hånden og løp videre uten å stoppe. Begge to ble helt forskrekket og trodde han hadde blitt helt gal. Han kunne finne på mye. Dette har de fortalt mange ganger i familien.

Ola Havn var også en tøffing. Mange historier har gått i familien om han: Var det sau eller kyr som hadde blitt ødelagt, sydde han igjen sårene. Under trefelling en gang, skadet han seg stygt på leggen. Han kom seg hjem, tok fram sysakene, sydde såret selv.

En gang hadde han ødelagt hånden, og mistet litt på flere fingre. Den gangen, fikk han hjelp av Marit Eggan, som var sykepleier. Hun sydde sårene. Det var sikkert smertefullt, det fantes jo ingen bedøvelse.

Fikk tre barn

Ola var først gift med Marit Løften fra Kvam. De fikk en sønn, Sverre. De ble skilt etter en tid. Senere giftet han seg med Kari. De fikk to barn, Olga og Edvind.

Det kom en tid, da huset Randen, ble stående tomt i flere år. Asbjørn Johansen kjøpte huset, og flyttet det til sin eiendom. Huset står nå i Barhaugen slik som det var på Randen.

Holdt på å gå galt i fjellet

Elin Havn supplerer: Ole Engebretsson Havn ble født den 18. november 1893 i Øvre Havn som den tredje av ti søsken. Han kom tidlig i arbeid og var ikke gamle karen da han gikk til Atna for å hjelpe til i onn på garder der. De var ferdige til Ottamartnan, og en gang holdt det på å gå galt da de på hjemveg ble overrasket av et uvær. De gjemte seg under en heller – altså utoverhengende bergvegg eller berghule – og kom seg frosne men velberget hjem til Øvre Havn.

Han var godt kjent i skogen og hadde fjellet i Kampen som nærmeste nabo. I unge dager drog han ut på jobb i forskjellige anlegg, både for jernbane og veg. Han ble gift med Kari Kristensdatter fra Kvam. De fikk sønnen Sverre Kasper Havn. Kari døde i Spanskesyken og Sverre vokste opp hos sine besteforeldre.

Tok over Øvre Havn etter Oluf

Ole ble så gift med Kari Iversdatter fra Vågå. De fikk barna Olga Kristine Endrestad og Edvin Ingvald. De forpaktet gårder før de måtte ta over i Øvre Havn da Oluf ble skutt av tyskerne under krigen. Setra i Kampen ble brent av tyskerne. Alt det triste som hendte under krigen likte ikke bestefar å snakke om. Det å miste broren og venner, og frykten de levde under, var sikkert tøffere enn vi kan forestille oss i dag.
De hadde da kjøpt Sagranden eller «Randa» som vi kalte det. Et enkelt hus, uthus og dukkestue.

Bestemor og bestefar drev og bodde i Øvre Havn om sommeren og bodde nede på Randa om vinteren. Bestefar syntes alltid det var stas med besøk, og bestemor trylla frem kaker og nydelige middager. Vi var ofte på Randa og i Øvre Havn da vi var små. Vi måtte hjelpe til med flere og flere oppgaver etter hvert som de ble eldre. Det var både lamming, potetsetting, og hesjing.

Applauderte ikke hyttebyggingen

Da hytteutbyggingen tok av, var ikke bestefar den som applauderte dette. Det var nok far som synes dette var en god ekstrainntekt. Husker vi var ofte i Kampen på visninger med fremmede som skulle kjøpe hyttetomt.

Det ble til og med planlagt og tegnet Havnseter Fjellstue, noe de gamle ikke likte. Tanken var nok at man skulle bevare mest mulig som det var.

Streng, livat og snill bestefar

Vi barnebarna husker Ole som en streng, livat og snill bestefar. Han drog oss barna med på eventyr ute i skogen og fjellet. Han hadde en grå ullue som yndlingplagg, og når vi henta juletre gikk han alltid foran for å godkjenne. Den grå ullua gikk alltid forbi de fine juletrea så de fikk vi aldri.

I Øvre Havn var det sau, og bestefar dresserte kopplam som alle hette Pelle. Vi fikk ri på Blakken med ullpledd som sal, noe bestemor ikke likte. Han tok oss med i skogen og kokte kaffe på bål og trivdes best når vi var ute. Han gikk lett i bakkene, og en gang vi skulle til Kampen var han kommet nesten frem da vi kom etter i bil. Han spilte munnspill, steppa og likte fest og sang.

Feira 69-årsdagen som 70

Han feira 69-årsdagen sin grundig, da han hadde liten tro på å bli 70.

Han ble 78 år og jeg husker godt han likte lite å måtte flytte fra Selsverket da han og bestemor ble syke. De døde med kun to måneder imellom i 1972.

Tilleggsinformasjon

Denne tilleggsinformasjon kommer fra Per Amund Uldalen og Olav Barhaugen:
Sagranden, der tomtene etter Ole E. Havn og Gunvald Øyen ligger, er der Hans Nygaard bygslet for mølle på 30-tallet. Tomta til Ole E. Havn lå på Sagranden. Tomta var bygsla mellom 1948 og 1969. Den er i dag ubebygd og har gnr. 328, bnr. 1, fnr. 8. Huset etter Ole E. Havn ble solgt av sønnen Edvin til Asbjørn Johansen, og står nå nedenfor fjøset i Barhaugen.

Den andre tomta på Sagranden, gnr. 328 bnr. 3, ble bygsla av Gunvald Øyen i 1948. Bernt Jakobstad flyttet dit i 1981 fra Jakobstad og tok over huset etter Gunvald Øyen. Her står fortsatt huset, dog ombygd og påbygd.

Tomta til Ivar E. Havn ble også bygsla i 1948. Er i dag gnr. 328 bnr. 8. Huset til Ola Havn er det som står nedenfor fjøset i Barhaugen i dag.

Leif Jakobstad hadde hus på Geitrandin og flyttet ned på Selsverket når randen ble borte. Han bygslet tomt på Geitrandin fra 1948. Huset på Geitranden var et lite tømrahus. Muligens tok Leif det ned og satte det opp igjen som et stabbur i hagen på Selsverket.
 

Elin Stordal (f. Havn) sammen med bestefaren Ola E. Havn og sauene. Bildet er sendt oss fra Elin.

Ola E. Havn skal være den første som kjøpte traktor i Bakkom. Det er et flybilde fra 1954 av Uldalen.Tilfeldigvis kom traktoren fra Øvre Havn opp gjennom jeilen da bildet ble tatt. Før 1976 fulgte veien gjennom Verkensbakkom Uldalsjeilen som går mellom Uldalen og Leirholo.

Midt i bildet ser man husene i Uldalen. Øverst midt i bildet ser man husene i Uldalslien nordre. Uldalslien søndre lå helt inntil nordre, men husene var på dette tidspunkt borte. På venstre side av veien sees hus i Leirholo. Nedre i venstre hjørne sees hus på Øvre Kolbotn. Bildet er sendt oss fra Per Amund Uldalen.

Ola E. Havn, muligens fra hans konfirmasjon rundt 1907. Bildet er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen.

Ola E. Havn rundt 1970. Bildet er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen.


Edvind Havn (1935–2007). Konfirmasjon rundt 1949. Tatt ved Nedre Havn. Ukjent
fotograf. Bildet er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen.


Olga Havn, gift Endrestad. Bildet er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen.

Flyfoto Sagranden 1969.