Av Olav Barhaugen.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Flyfoto, fra 80-tallet en gang.

Mathias var snekker og bygde huset selv, med god hjelp av slekt og venner. Det var mangel på det meste i denne tiden rett etter krigen, ikke minst boliger. Derfor måtte man bygge med utleiedel for å få lån i husbanken. Huset ble bygd som en tomannsbolig, men på det meste bodde det fire familier/par i huset.

To barn med timers mellomrom

Min søster Berit var fem år da de flyttet inn sommeren 1948, og i august ble Einar født. Magna og Reidar Lornstad bodde da i andre etasje, og da jordmora hadde tatt imot Einar var hun oppe hos Magna som også var på vei. Hun skjønte da at det ikke var lenge til det ville skje noe der heller. Hun la seg på en divan og hvilte litt, og noen timer senere kom Liv til verden. Dette var første gangen jordmora hadde tatt imot to unger i samme hus på samme turen.

Det var mange forskjellige leieboere i Bjørkly, noen for kortere tid i forbindelse med arbeidsoppdrag, og noen over flere år. Som en kuriositet kan nevnes at fakiren Benifax fra Fåvang ble født i Bjørkly. Hans far jobbet på Otta Sag den vinteren. De siste leieboerne var Karis bror Trygve Haugstulen og kona Kari. Når de flyttet ut i 1965 ble huset bygd om til enebolig.

Startet kafé

Siden huset lå såpass sentralt til i forhold til både riksveien, kirka og ikke minst mølla i Stampen startet Kari med kafé. Det var også sporadisk utleie av rom til turister og andre som trengte husrom for kortere perioder. Dette pågikk bare et par år, men senere var det alltid mye folk innom for å slå av en prat og få en kaffekopp.
Frem til slutten av 70-tallet ble det ikke kjørt ut post i bakkom, så alle hadde kasser på et stativ som sto i veikanten nedenfor Bjørkly. Det var ikke uvanlig at flere av kvinnfolkene oppi bakkom satt rundt kjøkkenbordet og drakk kaffe mens de ventet på posten.

Syerske og snekker

Kari var også syerske med bunader som spesialitet. Det er ikke få rondastakker og plagg som har blitt sydd i dette huset. Særlig om våren mot 17. mai og konfirmasjon var det stor pågang, og Kari hadde vondt for å si nei. Derfor ble ofte nettene tatt i bruk for å bli ferdig.

Mathias var snekker og mye borte på anlegg utover på 50-tallet, men på 60-tallet var det mye aktivitet i hjembygda, og han var med på flere av de store byggeprosjektene på den tida. Industribyggene i øya, tørrmelkfabrikken, og Selsro er noe av det han var med på.

Brønnhus ved Ula

Sammen med Anne Stampen på Sagbakken bygde Mathias et brønnhus nede ved Ula. Der var det pumpe og trykktank, som leverte vann til de to husene. Det var mye styr med pumpe som ikke ville starte, og vannrør som frøs. Det var gravd ned tykke kabler til vannrørene som ble koblet på et tineapparat når vannet frøs. Dette kunne skje mange ganger i løpet av vinteren.

Noen ganger var det også så lite vann i Ula at brønnen gikk tom. Da ble en kilde i skogen ovenfor huset redningen. Det var en stor lettelse når de kunne koble seg på vann fra vannverket på 70-tallet.

Fem barn

Kari og Mathias fikk fem barn. Ivar, Berit, Einar, Marit og Olav. Ivar døde bare halvannet år gammel. Det var Marits datter Sidsel og hennes familie som overtok huset i 2008, og bodde der til de bygde seg nytt hus lengre oppe i bakkom. Huset ble revet på vårparten i 2018 og nå er det bare minnene igjen.

Kari og Mathias med Berit og Einar. 1950.

Dette bildet fra 1950 viser to motorsyklister på reisefot etter et opphold på Bjørkly hos Mathias og Kari Barhaugen. To av barna deres, Berit og Einar (den minste), er også med på bildet. 

Ett av de siste bildene av Bjørkly, våren 2018.