Av Kjell Arne Bakke

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Vasskjelde for Selsverket

Ula var vasskjelda for gardene på Selsverket, blant andre de på flata som er avbildet i det andre bildet som vi fått tilsendt fra Stein Tore Havn Karlsen. Vannet ble tatt ovafor mølla på Stampen og ledet i grøft sørover Verket. På Ulvolden, som var lengst sør, ble det ofte lite vann når det var tørre somre. Når vannet ble borte var det å gå til Stampen og forsøke å demme på mer, fortalte Syver Ulvolden i Ulvoldsboka fra 1996.

– Denne vatningen var reine vitenskapen, det, fortalte Syver.
Fra vassgrøfta ble vannet ledet ut på jordet i flere nye grøfter. Fra hver av dem gikk det sidegrøfter, slik at en fikk vann over hele jordet. Hvert år ble det laget nye grøfter.

– Vi brukte da en plog som vi drog etter oss. Etter at det var sådd, sleppte vi på vannet. Når det spira, gikk vi å trakka, som i gjørme, for å få spirene ned i åkeren. Dette var en effektiv måte å vatne på, en tradisjon som var videreført fra far til sønn gjennom generasjoner.

Det blir fortalt ei historie fra slik vatning. Det var ein fra Lykkjun som drev å vatna på Formo. Det tok til å regne, og da var det ein som sa:

– Nå vatna'n sjøl nå
– Ja, men'n trakka ikkje, svarte Lykkjun.

Syvers far fortalte ei historie fra vatningen fra Selsverket.

– Gamle Anton Lie var noe av en skøyer, han la ofte av vatnet så de sørover ble vasslause. Lærer Ottesen, Gamle-Ola Smedstuen og far var en gang utsatt for dette. Så snart de hadde vært nordover og fått på vatnet igjen, så ble det borte. Dette ble de lei av, og de ble enige om å ta Anton fatt. Da de kom til Garden og skulle gå inn, sa Gamle-Ola, en ordentlig ringrev:

– Jeg står igjen her jeg, og passer på om han kommer her. Ottesen og far gikk inn, men Anton var ikke å finne. Og det var antakelig det beste, i den sinnstemningen de var i, fortalte Syver.

Det skal fortsatt være garder på Selsverket som får vatn fra Ula.

Storofsen skylte bort garder

I 1789 var ikke Uladammen bygd. De store vannmassene fra Ofsen dette året feide derfor med seg mye stein og grus som fylte elveløpet og flommet utover Verket. Stein- og grusmassene ødela jorda og demmet opp Lågen som tok seg nytt løp.

Storofsen forandra Selsverket totalt. Det er fortalt at Verket var et fruktbart og pent område. Etter Ofsen var det en stor steinrøys. Flommen ødela også mye i liene, bekkene voks opp til store åer og ødela mye areal.

På Selsverket ble hele søre Smestuevollen skyllet bort. Elva tok også nytt løp midt gjennom eiendommen til Ulvolden, og tre firedeler av eiendommen ble borte. Nordover Verket la det seg grus og stein over matjorder, og gravinger har seinere vist matjordlag flere meter under steinmassene, heter det også i Ulvoldsboka.

Oppsitterne på Verket ga ikke opp, men gikk i gang med å rette opp skadene. Det bevitner alle murene og steinrøysene om. På Ulmo bodde de på setra på Raphamn mens dette arbeidet pågikk. Det ble fraktet jord fra bakkene innenfor. Jorda ble blandet med grusen fra flommen, og møysommelig ble Verket omskapt til det som det er i dag.

Oversikt over Selsverket-gardene synnafor Ula.