Stampen mølle
På 1600-tallet ble det anlagt kobberverk ved Stampen ved Ula på Selsverket, og på 1800-tallet var det både mølle, stamping og sagbruk i drift på Stampen.
Av Kjell Arne Bakke
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Stampen mølle på Selsverket rundt 1930.
I 2002 fortalte Ingar Stampen i en artikkel i Norddalen at historien rundt bruken av Ula og Stampen mølle går langt tilbake i tid. Stampa eies i dag av nettopp Ingar.
– Slektsrekka som eier Stampa i dag kom hit i april i 1838, forteller Ivar Stampen.
Kobberverket
Sel kobberverk ble anlagt i 1624. Det var behov for vannkraft til blåsebelgene som ble brukt for å få god varme i masovnene der kobberen ble utvunnet.
– Kobberverket gikk med vekslende lønnsomhet. Det lå nede i noen perioder, og var i drift i andre perioder, fortalte Ingar.
På denne tida var Selsverket sentrum i bygda. I 1742 ble kirka bygd. Ingar forteller at den ene klokka i kirka visstnok skal være klokka fra kobberverket. Den siste perioden med drift på kobberverket var først på 1700-tallet. I 1789 kom flommen Stor-Ofsen. Da sto det bare rester av kobberverket igjen. Disse ble tatt av flommen, uttalte Ingar til avisa.
Stamping
Ifølge gamle reiseskildringer er det fortalt om gamle møller og sagbruk på slutten av 1700-tallet. Men det viktigste på denne tida var nok stamper, som stampet vadmelet etter veving.
– Stampinga ble utført for at ull skulle bli tettere og få bedre egenskaper. Dette ble utført ved hjelp av vannkraft. Et vannhjul drev hammerne som stampet vadmelet. Med stampene kunne man også knuse dyrebein, slik at man fikk beinmjøl. Dette kunne brukes som "mineralnæring" og som gjødsel.
På 1800-tallet var det både mølle, stamping og sagbruk i drift på Stampen. På 1900-tallet ble mølla modernisert. Den eldste delen av mølla som var drevet med vannhjul ble revet, og det ble bygd opp nytt av betong. Det ble bygd to turbiner som ble plassert i kjelleren på det nye betongbygget. Slik ble det turbindrift både til mølle, sag og kleberverksted. Rundt 1920 kom det dynamo til Stampen som ga strøm til mølla og garden.
Mye gammelt ble revet og mølla ble utvidet slik at det kunne males flere sorter mel der.
– I disse tidene ble det mer korndyrking i området. Det førte til at det ble mer maling også. På denne tida var mølle og sag i førsteklasses stand. Slik gikk driften fram til 1940. Da ble det produsert såpass mye strøm at Stampen leverte strøm til flere husstander på Selsverket, fortalte Ingar.
Brua sprengt av engelskmenn
I 1940 ble brua over Ula sprengt av engelskmenn. De mente at de skulle greie å stanse tyskerne på denne måten. I samme slengen brant mølla og to bolighus ved Stampen ned.
Olav Barhaugen forteller at de fleste i bygda hadde rømt til fjells, men far hans og Vesl-Ola Stampeløkken hadde gått nedover igjen på eftan for å stelle dyra.
– Da gikk de nedover for å sjå på brua som var sprengt. De sto på Sagranden, altså oppe på nordsida av fossen. Da så de brua var borte og det brant i gjerdet bortover mot det de kalte papirhuset. Far sa at hvis de hadde kommet seg over og åpnet grinda ville de ha berget huset. Men de måtte stå og se på at det tok fyr, forteller Olav.
Tyske styrker bygget deretter ei bru for sine transporter.
Nybygd mølle i 1941
Brannen stoppet ikke driften lenge. Allerede i 1941 sto ei nybygd mølle klar til bruk.
– Den ble bygd opp slik mølla står igjen i dag, fortalte Ingar til avisa.
Det ble innsatt ny turbin i den nye mølla. I 1956 ble det påbygd ei korntørke. Det var drift på mølla fram til 1965. Da ble det spørsmål om kornsilo på Otta. Felleskjøpet overtok mølleretten til Stampen mølle. På 1950-tallet var det behov for så mye strøm til mølla, at det ble problemer med å levere nok strøm til husstandene på Selsverket.
Kraftverket leverte til noen naboer, blant andre Barhaugen.
– Vi hadde strøm fra Stampen den første tida, og når de satte i gang maskiner gikk spenningen ned hos oss. Det tok derfor ikke lang tid før vi ble kobla til Eidefoss, forteller Olav Barhaugen.
– Da Eidefoss bygde høyspentlinje her på slutten av 1950-tallet, gikk Stampen sine kunder over til Eidefoss, fortalte Ingar til Norddalen.
Den siste mølleren
Olav Barhaugen forteller at Ottar Slorafoss var siste møller i Stampen.
– Han og kona Ragnhild og barna bodde i Stampen. De var de første som hadde fjernsyn i grenda, og det var ofte fullt hus der for å sjå på. De bygde seg hus nord for kirka på 70-tallet, forteller Olav.
Han minnes også mjølkerampa til Stampen som sto på oversida av vegen, litt sør for mølla.
– Den var samlingspunkt for ungdom på Selsverket gjennom mange år. Den er nå restaurert og står oppe i Verkensbakkene ved innkjørselen til Stampeløkken, forteller Olav, som lånte bildet av rampa fra Facebook-sida til Knut Harald Johansen.
Stampen gård.
Midlertidig bru ved Stampen på Selsverket under krigsårene.
Stamperampa er nå restaurert og står oppe i Verkensbakkene ved innkjørselen til Stampeløkken. Foto: Knut Harald Johansen.