Tekst: Erik Henning Edvardsen
museumsleder, Ibsenmuseet

Det nationale gjennembrud

Paul Botten-Hansen (1824–1869)

Paul Botten-Hansen var den som grep det moderne Norge og førte trådene sammen etter den åndelig oppbyggingsperioden som i ettertid er blitt kalt Det nationale gjennembruds Tid. Det var i hans stuer intelligentsiaen møttes, men før han kom så langt måtte han selv finne sin plass. Det var i løpet av 1840-årene at historieforskning, folkediktning, poesi og dikterkunst, folkemusikk, kunstmusikk og malerkunst ble ført sammen med praktisk politikk og ga kraft til nasjonsbyggingen. Det hele toppet seg da opprørene ute i Europa førte flere av våre eksilkunstnere hjem.

Betegnende er et brev som senere riksarkivar Mikael Birkeland, en av Botten-Hansens nærmeste venner og medlem av hollenderkretsen, sendte om et møte like før jul i 1848, der Ole Bull var innbudt som æresgjest og plassert på bord sammen med Hans Gude, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Birkeland og hans venner overvar deres høylytte passiar: «Asbjørnsen fortalte et eventyr; Jørg. Moe sang «den bagvendte visa», Ole Bull snakkede saa jevnt om sine yndlingsemner «Møllerguten», og om et norsk nationaltheater.»¹ En plan han skulle få realisert ett år senere med opprettelsen av Det norske Theater i Bergen, den 2. januar 1850.

Se stort bilde her

Paul Botten-Hansen var redaktør for llustreret Nyhedsblad, her fra 23. februar 1862.

Lyrikeren og studenten

Det var i august 1847 at Paul Botten-Hansen kom etter to års forberedelse for å ta examen artium som privatist ved Christiania Cathedralskole. Han var alt preget av bibliofile og litterære interesser, så han kastet seg over litteraturstudiet og leverte for publisering i avisene flere dikt under forfatternavnet «Paul». Et av hans poetiske forsøk, «Kringlen», et slags måneskinnsdrømmeri, sto på trykk i Morgenbladet.² Men for dette mottok han svar fra en som kalte seg «Per». Han kritiserte at «… dette Frihedens stolte Lyn / det er at Paul haver tabt sit Syn», og endte sitt angrep med oppfordringen:

Nu med det Raad jeg til Dig vil komme:
naar Du en anden Gang skrive vil,
tag lidt Forstand først paaraads dertil.³

Botten-Hansen hadde i mellomtiden fått flere dikt på prent, både i Morgenbladet⁴ og i Drammens Adresse.⁵ Lille julaften fikk «Parodiskriveren» svar på tiltale. Botten-Hansen kunne bare beklage at «Bogtrykkeren har udeglemt et D i andet Vers («Oldtidsfyr»)», mens formen «Kringlen» istedenfor «Kringen» var noe han hadde brukt etter både prost Krag i hans «Saga» og Andreas Faye i Norske Sagn, og P. A. Munch hadde skrevet «Kringelen», liksom Boyes i hans utgave av Edvard Storms dikt.⁶ Men motdebattanten ga seg ikke.⁷ Det gjorde derimot «Paul». En vittig tunge omtalte ham senere som «Poet paa Vartepenge» (Daae 1917:48). Det har imidlertid neppe vært noe tap for poesien at han sluttet å skrive lyrikk og viet seg andre litterære oppgaver.

I stedet oversatte han utvalgte tekster av Tusinde og en Nat. Av dette utkom det fire hefter i årene 1850 og 1851. Han utla også subskripsjonsinnbydelse for å utgi en serie Nordiske Sagaer, men fikk ikke nok abonnenter til å iverksette planen. Derimot publiserte han et sammendrag av «Nordmændenes gamle Gudelære» i Magazin for Ungdommen.

Samfundsbladet

Paul Botten-Hansen, xylografi (tresnitt) publisert i Almuevennen No 29, Onsdag den 21de Jui 1869.

Paul Botten-Hansen tok våren 1850 anneneksamen ved Universitetet. Og selv om han ikke ønsket å fortsette studiene, hadde han utmerket seg både som litterat og boksamler, og ble valgt redaktør for Studentersamfundets håndskrevne avis, Samfundsbladet. Dette var en stor protokoll hvor artiklene ble skrevet inn for hånd, og aftenens høydepunkt var høytlesning fra denne. Det var her Botten-Hansen skrev verdens første bokanmeldelse for Henrik Ibsen. Den var klar for høytlesning allerede dagen etter at Catilina ble utgitt.

Heltbergs studentfabrikk

Like etter møttes de. Ibsen var blitt klassekamerat av Aasmund Olavsson Vinje på Heltbergs studentfabrikk, og Vinje og Botten-Hansen synes på denne tid å ha delt hybel på kvisten i dr. Kjølstads institutt nederst i Wergelandsveien. En adressepåtegning fra Marcus Thrane sier atskillig om hvordan de hadde innrettet seg der:

«Dette Brev er til Paul Hansen, som boer i Doktor Kjølstads Gaard. Hans Værelse er kjendeligt derpaa, at det ene Vindu er stablet fuldt, proppen[d]e fuldt, af en uhyre Mængde gresselig dumme Bøger, som ikke tjener til andet end at faa Lyset «udestenkt», saaat han aldrig faar Vorhærres Sol, og jeg vil ikke snakke om Maanen, ‘som skinner saa inderlig bleg.’ Hurra!»

Siden Vinje betalte skolepenger og Botten-Hansen brukte hver skilling han hadde på bokkjøp, var det ikke fritt for at de led nød. Vinje forteller at han og «’n Paal» ofte drømte om en fleskeknoke hjemmefra. De syntes verden var urettferdig ettersom de med sitt vett måtte sulte, mens byborgerne spradet rundt med tomme hoder og fylte mager. Men Botten-Hansen tapte alle sine bøker. Da velynderen i Lillehammer fikk vite at pengene gikk til bokkjøp forlangte han hver spesidaler tilbakebetalt – med renter!

Manden / Andhrimner

23. september 1850 var Botten-Hansen i selskap med faktor Niels Fredrik Axelsen fra A. Th. Nissens trykkeri. Der var planene kom opp om å starte et satirisk-humoristisk ukeblad. For at det ikke bare skulle bli med løst festprat, mottok Botten-Hansen et brev fra Axelsen allerede dagen etter for å summere opp hva de var blitt enig om:

S.T.
Hr. Student P. Hansen!

I Henhold til Deres ærede Løfte, om at søge at formaae en Bekjendt af Dem til at komponere nogle Karrikaturtegninger for mig, finder jeg det nødvendigt, for at Ideen og Hensigten klart kan opfattes af vedkommende Komponist, nøiagtigere at forklare mig med Hensyn til Sagen.

En Tegning af omberørte Slags, skal træde istedetfor Titel og Program paa et Blad af mestendeels komisk Indhold. … Den maa bestaae af en Mand der vækker Latter! (Edvardsen 1997:19).

Komponisten av vignettene var Henrik Ibsen, og den andre som Axelsen også hadde «Tiltroe» til, var Aasmund Olavsson Vinje.

Takket være Henrik Wergeland hadde Norge fått sine første xylografer. Det var på dødsleiet han budsendte den danske xylografen Hans Peter Hansen, og fikk ham til å skjære bildene for Hasselnødder med og uden Kjerne (1845). Hansen sørget for å utdanne de første norske xylografer, Haakon Adelsten Lunde og Harald Nissen, bror av forlegger A. Th. Nissen. Lunde startet i 1850 utgivelsen av sitt eget Illustreret Maanedsskrift for Moerskabslæsning, men det kom bare ett nummer i 1850 og to i 1851, så både Lunde og Nissen var klar for å oppgaver i det nye tidsskriftet, som i sin navnløse tilværelse ble utgitt fra nyttår i 1851. Her var det at Botten-Hansen utga føljetongene «Norske Mysterier» og Huldre-Brylluppet. Dramatisk Eventyrdiktning, som også ble utgitt i bokform. Boka solgte kun i 30 eksemplarer, ti bøker færre enn Ibsen hva opplevde med sin skuffende debut året før. Og mens Ibsen fikk fire omtaler av sin bok mottok Botten-Hansen kun en eneste anmeldelse, som ble skrevet av Rolf Olsen i Nationalbladet.

Likevel var ikke Huldre-Brylluppet uten betydning. Botten-Hansen gjorde narr av egne poetiske forsøk, og de måneskinnsstemningene som Marcus Thrane viste til med «den blege Maane». Om han også oppga å bli dramatisk forfatter, ble likevel Huldre-Brylluppet sitert av Ibsen både i Kjærlighedens Komedie og i Peer Gynt.

Det navnløse ukebladet fungerte etter hensikten. Av vignetten ble det kjent som «Manden», men satiren ble for besk, og utsalgsprisen var satt urimelig høy. Antallet kjøpere oversteg aldri hundre abonnenter. Det varte kun i tre kvart år før bladet gikk inn. I siste kvartal bar det tittelen Andhrimner, etter kokken i Valhall som hver dag slaktet grisen og fant den like levende dagen etter, bydende nye porsjoner flesk og skinke.

Akselsen var ingen idealist og kunnskapsformidler, men en kremmer som visste å bruke sparekniven. Tredje og siste kvartal kom uten illustrasjon. Ibsen hevnet seg ved å la Axelsen blitt portrettert som den narraktige boktrykker Aslaksen, en figur som opptrer både i De Unges Forbund og En folkefiende.

For Paul Botten-Hansen representerte «Manden» / Andhrimner bare en overgang, som førte til at han ble tilbudt en annen redaktørpost. Mens Andhrimner strevde med å oppnå oppmerksomhet, lanserte Adam Dzwonkowski planer for utgivelse av et storslått ukeblad med Illustrated London News som forbilde. Navnet ble Illustreret Nyhedsblad. Botten-Hansen gikk rett fra Andhrimner, med siste utgivelse 28. september til Illustreret Nyhedsblad som begynte å utkomme 25. oktober 1851. Bortsett et års tid, fra april 1864 til juli 1865, da Botten-Hansen trådte tilbake for å overta som universitetsbibliotekar etter Fr. W. Keyser, og Fredrik Betzman ble redaktør, var Nyhedsbladet et hovedanliggende for Botten-Hansen inntil det opphørte ved utgangen av 1866-årgangen.

Det lærde Holland

Foreningen Det lærde Holland, som møttes fast i Paul Botten-Hansen stuer, ble det samlende sted for Christianias akademiske intelligentsia. De første som fant sammen var Botten-Hansen, Michael Birkeland og Jacob Løkke, den ene ble riksarkivar, den andre rektor på Lillehammer lærde Skole. Senere kom Henrik Ibsen og senere historieprofessor Ludvig Daae til. Det var Daae som var skyld i navnet. Etter en bokauksjon ble han bedt med hjem til Botten-Hansen i Kongens gate 15. Ved synet av alle sjeldenhetene i bokhyllene, uttrykte han med et sitat fra Ludvig Holbergs komedie, Jacob von Tyboe; «Pokker tage Hollænderen, han har sine Spioner ude allevegne».

Etter dette ble Botten-Hansen omtalt som Stam-Hollænderen, Henrik Ibsen var Geert Westphaler, den megettalende Barbeer, men alle fem kjernemedlemmene i Det lærde Holland bar holbergske navn. De som fra tid til annen ga kretsen selskap ble kalt batavofilene. Navnet skyldes hollendernes nabostamme fra området Batavia mellom Rhinen og Maas.

Illustreret Nyhedsblad

Se stort bilde her

Forsider av Illustrered Nyhedsblad

Riktignok var det en dårlig lønnet stilling å være redaktør. Botten-Hansen ble tilbudt 20 spesidaler (spd.) i måneden, stigende til 30 spd., men både xylografer og gjesteskribenter fikk skikkelig betalt. Det skulle gå nesten ti år før Sverige og Danmark fikk noe tilsvarende, og ingen kunne fatte at det var mulig i fattige, lille Norge, å utgi en slik trykksak som i hovedsak var basert på litterært og allmennvitenskapelig innhold. Men hollenderkretsen var en ressurs og ga bidragsytere som Peter Christen Asbjørnsen, P. A. Munch, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje. Og Botten-Hansen selv utviklet seg til å bli en briljant litteraturanmelder og biograf. Han ga seg også i kast med å formidle oppfinnelser, nasjonale begivenheter, fabrikkbygg, institusjoner og norsk topografi. Stort fokus på biografisk stoff ble rettferdiggjort ved at et godt skåret portrett gjennom å vise personens trekk, kunne formidle så mye mer enn hva teksten alene var i stand til.

Paul Botten-Hansen viste seg også som folkelivsskildrer, og beskrev «Gudbrandsdalsk Klædedragt og Levemaade». I Nyhedsbladet foregrep han til og med Bjørnsons bondefortellinger. Det skjedde i anledning presentasjonen av Adolf Tidemands maleri for Oscarshall; «Børnene paa Sætren», som viser ei strikkende jente og en gutt som blåser på neverlur. For ukebladet var bildet skåret i tre av xylograf Lunde. Bildet og artikkelen sto på trykk i Illustreret Nyhedsblad 18. mars 1854, og hadde tittelen «En norsk Bondefamilies Liv.» Bøndene bar navn som Botten-Hansen kjente hjemmefra, Imbert og Jehans, og han ga et dramatisk bilde av folkeliv, forelskelse og ekteskap.

Ukebladsskribentene

Som sagt hadde redaktøren landets fremste skribenter og forskere i den kameratkrets som gjestet hans egne bibliofile stuer, foruten den skriveføre indre krets; Ibsen, Daae, Løkke, Birkeland og Botten-Hansen selv, batavofilene Peter Christen Asbjørnsen, P. A. Munch, Johan Sebastian Welhaven, Bernhard Dunker, Aasmund Olavsson Vinje, Hans Jørgen Huitfeld-Kaas og mange flere.

I rollen som litteraturkritiker og biograf viste også Botten-Hansen sitt talent. Han var ikke så lite av en sarkastisk kritiker, realist og utviklingsoptimist.

I dette minnet han heller ikke så lite om sin gode venn, Peter Christen Asbjørnsen. Botten-Hansens «Tord Fisker og hans Historie», spm ble skrevet i Magazin for Ungdommen No. 22-23 i 1850, var en fullstendig asbjørnsensk humoreske. Begge hadde evnen til å lytte og videreformidle det verdifulle i menneskesinnet og søkte slike som hadde sitt virke i primærnæringene, men samtidig møtte de folketroen med et moderne, ja, rett ut et rasjonalistisk syn på tilværelsen. Selv om begge var nysgjerrige på folks verdensbilde og skildret de underjordiskes gjøren og laden, var de selv skeptiske reformatorer som ikke ønsket at folk flest skulle være uvitende og leve i villfarelse.

Mikael Birkeland skrev til sin forlovede om Botten-Hansen, at flere kvinner misforsto ham fordi han som har gjennomgått så mye og tenkt så mye, ofte vender vrangsiden ut. Men Birkeland advarer mot å oppfatte vrangsiden som rettsiden, da han gjerne for fornøyelsens skyld er ironisk, mens han egentlig er det mest elskverdige og godmodige menneske som finnes. Til hans karakteristikk er han «… i Grunden snarere sentimental end ironisk», påstår Birkeland: «Han lagde engang i Ovnen, forat en Sommerfugl, som krøb mat og livløs i Kulden opover Vinduesglasset, kunde opvarmes og fryde sig ved Livet.»⁸

Se stort bilde her

Illustrasjonen viser at Dølens Vinje bruker Morgenbladets Stabel til å denge løs på Nyhedsbladets Botten-Hansen. Tegnet av August Schneider for Vikingen No. 43. 27de Oktober 1866, side 176.

Skriftforvalteren

Ved siden av det ruvende Illustreret Nyhedsblad utga Paul Botten-Hansen Norsk illustreret Kalender for årene 1853, 1854 og 1855. Heftevis i perioden 1856 til 1860 kom Eidsvold-Galleri. Med en kortfattet Eidsvoldshistorie og Biographier. Portrettene han klarte å fremskaffe var av avgjørende betydning for at Oscar Wergeland kunne utføre sitt maleri av Eidsvollsforsamlingen, som nå henger bak presidenten og talerstolen i Stortinget, og er Norges mest ikoniske og oftest sette maleri. Det skyldes altså for en stor del Paul Botten-Hansens innsats. Så utga han Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for årene 1860, 1861, 1862 og 1863.

Tre av Ibsens dramaer lyktes det ham å få publisert; Fru Inger til Østeraad som føljetong i Illustreret Nyhedsblad i 1857, Hærmændene paa Helgeland som ekstrabok for Illustreret Nyhedsbladet i 1858 og Kjærlighedens Komedie som Nytaarsgave for Illustreret Nyhedsblads Abonnenter for 1863, og det storslåtte diktet om «Terje Vigen» i samme årbok for 1862. La Norvège Litteraire (1868) ble laget i anledning den norske seksjon på verdensutstillingen i Paris i 1867, men var først lansert i desember året etter. Og sammen med Siegwart Petersen utga han Norsk Bog-Fortegnelse 1848-1865.

Noter i teksten:
^{1 Michael Birkeland til Thorvald Christensen Chra. 10.1.1849 (Birkeland 1920:32).
2 Paul [Botten-Hansen]: «Kringlen» Morgenbladet No. 316. 11/11-1848.
3  [Per]: «Paul ved Kringlen (Kringen)» Morgenbladet No. 345. 10/12-1848.
4  Paul: «Skreiberget og Hamars Ødelæggelse» Morgenbladet No. 331. 26/11-1848, Paul: «Afskeden»
5  «Fantasiens Skabelse» Drammens Adresse No. 144-1848 og «Det affaldende Blad» Drammens Adresse No. 150-1848.
6  Paul: «Parodiskriveren paa ‘Kringlen’» Morgenbladet No. 358. 23/12-1848.
7  Per: «Hr. Paul! Morgenbladet No. 22. 22/1-1849.}

Litteratur

Botten-Hansen, Paul 1851: Huldre-Brylluppet. Dramatisk Eventyrdiktning. Kristiania: A. Th. Nissens Forlag.
Botten-Hansen, Paul 1856-1860: Eidsvold-Galleri. Med en kortfattet Eidsvoldshistorie og Biographier. Christiania.
Botten-Hansen, Paul 1862: Paul Bottens St.-Hansnats Eventyr. En Nytaarsgave for Forfatteren. [En hyllest fra Peter Christen Asbjørnsen.]
Botten-Hansen, Paul 1868: La Norvège Litteraire. Christiania: J. Chr. Gundersen.
Botten-Hansen, Paul og Siegwart Petersen 1867-1870: Norsk Bog-Fortegnelse 1848-1865. Christiania.
Daae, Ludvig 1917: Paul Botten Hansen. Norsk Forening for Bokkunst. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri. [Tidligere trykt i tidsskriftet Vidar 1888.]
Edvardsen, Erik Henning 1997: Gammelt nytt i våre tidligste ukebladet. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 143. Oslo: Aschehoug.
Ording, Fredrik 1920: Breve fra Riksarkivar Birkeland (1848-1879). Kristiania: Steenske Forlag.
Ording, Fredrik 1927: Henrik Ibsens vennekreds Det lærde Holland. Et kapittel av norsk kulturliv. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri.