The Locomotive Garage
(Norwegian version) The first locomotive garage was ready for use when the railway service was opened to Otta in 1896.
Text: Per Erling Bakke Adapted and translated into English by Ivar Teigum The present locomotive garage dating from 1920.
The era of the steam locomotive has passed, and so have the locomotive garages. The garage at Otta was built in a style of its own, and it has had an important function in our local history. In its heyday the railway employed some 100 people at Otta.
The first locomotive garage was ready for use when the service was opened to Otta in 1896. The building was indeed furnished for 100 guests awaiting the opening ceremony, even with electric light powered by a locomibile parked on the outside. Best known among the early locomotive cleaners was Marcello Haugen, later to become respected as clairwoyant.
The locomotive garage could accommodate six locomotives.
With the railway line extended to Trondheim and Åndalsnes around 1920, a new locomotive garage at Otta became a matter of urgency, and a new building was erected. The largest locomotive available for the route across the Dovre plateau was named after the troll Dovregubben in Henrik Ibsen’s drama Peer Gynt.
The locomotive garage, drawing from 1981, long after its function was redundant.
The locomotive garage was built in a circle around the turntable. The locomotives were swept, cleaned, lubricated, and ignited to be moved on to the turntable. But before that it had to pass the water tower and the coal depot. The cleaners had a hard job, and they were a large group among the personnel. Most were family people who settled at Otta, and son would follow father at the locomotives. A photo from 1932 shows ten people at work in the garage.
Photo 1: The present locomotive garage dating from 1920.
Photo 2: The locomotive garage could accommodate six locomotives.
Photo 3: The locomotive garage, drawing from 1981, long after its function was redundant.
Av Per Erling Bakke, Otta
Les også: Da Dovregubben løp løpsk
Dette er den andre lokstallen fra 1920. Den første stod nord for stasjonsbygningen.
Den første lokstallen sto klar da jernbanen ble åpnet fram til Otta i 1896, og i 1900 fikk Marcello Haugen – Norges mest kjente synske mann – jobb som lokomotivpusser på Otta stasjon.
Dovrebanen ble utbygd videre til Dombås i 1913. Man så tidlig behovet for en ny og større lokstall når Dovrebanen og Rauma-banen var ført fram til endestasjonene.
Bygd i 1920
Lokstallen sto ferdig i 1920, året før Dovrebanen ble fullført. Det var en såkalt ringstall, bygd som en del av en sirkel rundt svingskiva, og med plass til seks lokomotiver. I lokstallen hadde pusserne en hard jobb. Her ble ”lokene” feiet, pusset, smurt og fyrt opp – klare til å rulle ut på svingskiva, for så å gjøre jobben sin. Men først måtte ”loket” innom både vanntårnet og kullageret nord for lokstallen.
Pusserne utgjorde en god del av arbeidstyrken ved Otta stasjon. Et foto fra 1932 viser at de var ti pussere i arbeid. Litt spesielt var at over halvparten av dem var familiefolk som i sin tid hadde kommet fra Nord-Østerdalen for å arbeide på Otta stasjon. Flere av deres etterkommere fulgte i fedrenes spor og fikk Otta stasjon som sin framtidige arbeidsplass.
Villniss under svingskiva
I dag er stallportene lukket og under svingskiva vokser villnisset. Og vanntårnet er forlengt borte.
Otta lokstall, i likhet med Otta stasjon, eies av Rom Eiendom AS. Selskapet er en av Norges ledende eiendomsselskap. Kjernevirksomheten er eiendomsutvikling, stasjonsutvikling, samt å eie, forvalte, drifte og vedlikeholde eiendom. Rom har som mål å skape bedre byrom der mennesker møtes.
I 2017 flyttet Banedivisjon Øst inn i lokalene, etter en del ombygging.
Lokstallen ble bygd i 1920 og erstattet dermed den første lokstallen. Det var tre stallporter og seks smøregraver. Omkring 1948 ble det bygd et tilbygg for velferdsom og kontor. Fasaden med vinduene på tegningen øverst til høyre er mot øst. Tegningen er fra 1978 og er utlånt av Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum
Lokstallen, Otta (1981)
(g.nr. 220/5 Sel)
Bruksformål:
Elektroverksted – lager, velferdsrom
Verneværdi:
Middels, endringer skal ikke foretas før arkitektkontoret har godkjent planene. Det gjelder også utskifting av dører, vinduer, kledning, taktekking m.v.
Dimensjoner:
40 x 22.5 m . Bebygd areal 952.6. Antall etasjer: 1,2
Bygningsdel:
Fundament: betongmur
Kjeller/underetasje: oppfylt, betong på kult, smøregrav
Yttervegg: teglmur
Installasjon:
Skorstein: 2 stk.
Elektrisitet: innlagt
Oppvarming: olje, sentral
Vann. innlagt
Fasadekledning: puss
Takform: saltak
Taktekking: papp
Byggeår: 1920
Tilbygg/ombygging: 1948 Tilbygg med velferdsrom og kontor
Vedlikeholdtilstand: I god stand
Andre opplysninger: Registrert 24.09. 1981
Kilde: Jernbanemuseet, Hamar
Denne artikkelen ble første gang publisert 20. oktober 2012.