Ryktene svirret på Mysuseter
På Mysuseter gikk det rykter om at tyskerne holdt på å samle mannfolk som de skulle sende foran seg gjennom en frontlinje som engelske og norske styrker hadde etablert i Rosten. Det skriver Oskar Rønningen i artikkelen ”Sel og Mysuseter aprildagene 1940”.
Av Oskar Rønningen, Elverum
SERIE PÅ 3 ARTIKLER: På Mysuseter hadde Annar Lindby etablert et utsalg av matvarer på Turisthytta. Det var kjørt opp en del varer fra forretningene på Otta. Lindby var på den tiden handelsbetjent på Otta Landhandleri. På hytter og setrer var det kommet en del folk som hadde kommet seg unna krigen. Mange hadde kommet fra Oslo-området. De første dagene var det bare på Rondane Fjellstue jeg så uniformert personell.
Jeg kjente en Oslo-familie som bodde på Holesetra, og disse besøkte jeg daglig. En dag jeg kom dit, var mannen i huset borte og kvinnene satt og frisket opp det de kunne av tysk. Mannen i huset hadde sammen med Gunvald Formo dratt ned i Ultungsetra. Årsaken til dette var rykter om at tyskerne holdt på å samle mannfolk som de skulle sende foran seg gjennom en frontlinje som engelske og norske styrker hadde etablert i Rosten.
Jeg ble anbefalt å komme meg i dekning så fort som mulig. Jeg bestemte meg for å holde meg på skiene og finne meg gode utsiktspunkter. På tilbaketuren til Havnsetra så jeg at det hadde kommet mange engelske soldater som hadde slått seg ned på Salomonsens hytte på Geitsisetra. Hvis det skulle være noe i ryktene om at tyskerne samlet mannfolk, ville jeg oppholde meg på setra minst mulig. Jeg dro derfor mot Furusjøen. Der møtte jeg en norsk skipatrulje på 8-10 mann. Det så ut som om de kom fra området sør for Otta. Det var også en del flyvirksomhet over dalen.
På en hytte ved setra bodde Ludvig Kullbotn med familie. På tilbaketuren til setra traff jeg ham. Han hadde ikke hørt noe om ryktene som gikk. Han hadde tenkt seg en tur ned i bygda for å hente en spekeskinke, og han spurte om jeg ville være med. Vi bestemte oss for å vente til utpå kvelden før vi dro ned i bygda. Da vi kom til Havn, så vi at Stampen Mølle brant. Vi hørte noen skudd fra området nær mølla. På Stampejordet sør for kirken, i skinnet fra brannen, så vi noen kuer som løp rundt omkring. Vi antok da at det var kamp der nede. Far fortalte at en del engelske soldater hadde passert gården, og han trodde de hadde rømt unna tyskerne.
Fortsettelse følger
ARTIKKEL 2 AV 3