Av Per Erling Bakke, Otta

Alt i 1903 startet Jakob Wangen butikk på Otta. Han dreiv på Ottekren inntil han i 1913 kjøpte Sygardsbua på Loftsgård. Fra da kjenner vi huset som Wangenhuset, og butikken som J.K. Wangen. Butikken utviklet seg etter hvert fra kafé og landhandel til spesialforretning i klær og utstyrsvarer.

Blant de eldste husene

Dette bildet av Wangenhuset er fra 1917. Bare det restaurerte huset står igjen (2010) av den tidligere bebyggelsen hvor det utover 1900-tallet, på et relativt lite område, har vært i alt fire kafeer.

Wangenhuset er blant de eldste på Otta. Det ble satt opp i 1890-årene av Knud Loftsgaard på Sygard Loftsgård. Her dreiv Knud handel fra 1897 til han la ned driften i 1904. Da tok Ivar J. Olstad og Sigurd O. Blekastad  – begge Sel, og Ivar I. Blekastad, Østre Gausdal over. Der dreiv de butikk under firmanavnet Olstad, Blekastad & Co.

Kompaniskapet opphørte ved nyttår 1907.

Huset er bygd i to etasjer, dels i tømmer og dels i bindingsverk. Et utbygg mot sør med veranda og trapp er fjernet, bare utstillingsvinduene bryter den opprinnelige fasaden. Huset hadde front mot riksveg 15. I ettertid kjenner vi best denne vegen som Storgata, og huset som Storgata 28. 

I forbindelse med kommunens stedsutviklingsplan for Otta ble huset i1992 vurdert som verneverdig av fylkeskonservatoren. Eiendommen er imidlertid de seinere årene blitt sterkt beskåret. Høgbru, veg og gangveg har tatt både den gamle pakkbua og mye av tomta.
 

Odelsgutt fra Vangen

Jakob Wangen (1874–1957) var fra Nordre Wangen i Bredebygden. Her er han i butikken i slutten av 1940-årene. 

Jakob Wangen var født i 1874, som eldste sønn av Knut Jakobsen Vangen på Nordre Vangen. Mor hans, Anne, var fra nabogarden Solhjem. Alt som unggutt sto han bak disken på Brævangbua heime i Bredebygda. Der var han krambusvenn hos Hans K. Breden, som dreiv både butikk, bakeri, brevhus og skysstasjon på garden sin, Nordre Bredevangen.

Dette var i lasskjørernes tid, da krambuvarer ble hentet med hest på Lillehammer. Jakob var ikke gamle karen da han gjorde sin første skyss dit etter varer. En slik bytur tok noen dager, og da var det å ligge over på ferdmannskvile med både hest og lass.
 

Landhandel på Ottekren og Sygard

Jakob giftet seg med Klara Kristiansen Bakken fra Ringsaker. I 1899 fikk de sitt første barn, Anna. De bodde da på Sygard Loftsgård der Jakob var handelsbetjent. To år seinere var imidlertid Jakob blitt handelsbestyrer. Trolig dreiv han da Sygardsbua for Knud Loftsgaard. I 1903 hadde han begynt egen handel. Det var på Ottekren, dit han hadde flyttet med familien sin. 

Høsten 1912 ble Sygardsbua fradelt hovedbølet, og på nyåret 1913 fikk Jakob Wangen skjøte fra Knud Loftsgaard. Jakob var blitt eier av hus og grunn: Ottvang gnr. 220, bnr. 23. Han fikk etter hvert godt utvalg av ymse varer, med andre ord: assortert landhandleri. Foruten kolonial var det likevel manufaktur og utstyrsvarer som utgjorde det største vareutvalget.

Kafé, men ikke før jul

Klara startet ganske snart kafédrift. Kafeen var ved siden av butikken, i den vestre delen av huset. Anna hjalp til i kafeen. Kafédamene var pent og ordentlig antrukket  ­– skjørt, bluse, forkle og skaut. Kafeen var svært godt besøkt fra både nabobygdene og Sel, blant de mange OGS- sjåfører og jernbanefolk. Hver formiddag kom baker Kristoffer Larsen  med store brett nystekte kaker. I kafeen var det også musikk, et elektrisk piano. Ved å putte på ti øre spilte det en låt. Seinere ble dette gratis. Før jul var det vanlig at kafeen ble stengt og brukt som  butikk.

Spesialforretning

Etter mange år ble kafédriften lagt ned. J. K. Wangen spesialiserte seg, og ble etter hvert en ren bransjebutikk som omfattet alt innen klær, tekstil- og utstyrsvarer. I okkupasjonsårene, med få varer og rasjonering, ble en del av butikken, det tidligere kafélokalet, brukt som folkeskole.

Plakatoppslag på veggen

Pakkbua til butikken lå ut mot gata, og her ble veggen brukt til plakatoppslag av ymse slag. Wangenveggen var et velkjent begrep, og folk stakk bortom for å gjøre seg kjent med alle slags lokale arrangement.

Her var plakater om sesjoner, auksjoner, basarer, møter, fester og forestillinger. Hundrevis av stifter i veggen viste at her var det plakatoppslag i ”alle” år.

Brødre tilbake fra Oslo

I begynnelsen av 1950-årene tok Ole og Kaare Wangen over butikken etter faren. Ole hadde i yngre år arbeidet i en av hovedstadens velrenommerte manufakturforretninger, og fikk der god erfaring i bransjen. Kaare var utdannet jurist og vendte tilbake fra byen.

Brødrene utviklet butikken og fikk et godt vareutvalg i tidens mote. Men de beholdt stort sett det gamle interiøret med stor diskplass og breie djupe hyller. De førte også konfeksjon. Ett av tidens kjente merker innen herreklær var den populære Grudedressen. Den ble også sydd etter mål, og levert fra Grude Konfeksjon i Stavanger.

Seinere tok Kaare over, og dreiv butikken i mange år til han ble pensjonist i 1981.

Lagt ned og solgt

Irma Leren, som var ansatt i butikken, leidde den da og førte dermed den tradisjonsrike og velkjente Wangenbutikken videre. Hun la ned driften i 1985.

En av de første butikkene på Otta ble med det lagt ned etter 82 års drift. Dermed var det slutt for forretningen som Jakob Wangen grunnla i 1903. Huset ble fraflyttet i 2002. I 2003, 100 år etter at det ble startet butikk, ble Wangenhuset avertert til salgs. En epoke i Ottas butikkhistorie var med dette over.

Nye eiere

Tinglysing 20.08. 2003 :  Gnr. 220 br.nr. 23 solgt til Jan Erik Jordet og John Tommy Olsen.

Kilder:

Kaare Wangen, Otta

Statsarkivet i Hamar : Nord- Gudbrandsdal sorenskriveri, firmaregister, pantebok

Reguleringskart for bebyggelsen ved Otta jernbanestasjon, opptatt 1896/1897

Kirkebok for Sel

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnbok

Denne artikkelen er tidligere publisert i Gåmålt og nytt frå Sel, bind 3, 2005.

Wangen-huset satt opp i 1890-årene

ARTIKKEL 2: Wangen-huset er blant de eldste på Otta, satt opp i 1890-årene av Knud Loftsgaard på Sygard Loftsgård. Her dreiv Knud handel fra 1897 til han la ned driften i 1904. I 1913 tok Jacob Wangen over det som da ble kalt Sygardsbua.

Av Per Erling Bakke, Otta 

ARTIKKEL 1: Fra 1913 kjenner vi huset som Wangen-huset, og butikken som J.K. Wangen. Butikken utviklet seg etter hvert fra kafé og landhandel til spesialforretning i klær og utstyrsvarer.

Huset er bygd i to etasjer, dels i tømmer og dels i bindingsverk. Et utbygg mot sør med veranda og trapp er fjernet, bare utstillingsvinduene bryter den opprinnelige fasaden. Huset hadde front mot riksveg 15. I ettertid kjenner vi best denne vegen som Storgata, og huset som Storgata 28.

I forbindelse med kommunens stedsutviklingsplan for Otta ble huset i1992 vurdert som verneverdig av fylkeskonservatoren. Eiendommen er imidlertid de seinere årene blitt sterkt beskåret. Høgbru, veg og gangveg har tatt både den gamle pakkbua og mye av tomta.

Denne artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no 30. september 2012.

Wangen Kafé i et av Ottas eldste hus

Klara Wangen dreiv kafé i flere år etter at Jakob Wangen kjøpte Sygardsbua i 1913. Bildet er fra 1925-1930 og viser kaféinngangen til venstre. Bilen er en Oldsmobile, 1923-modell tilhørende Jakob Wangen. I de tidligere kafé- og butikklokalene er (2010) veterinær og dyrebutikk.

ARTIKKEL 2: Det tidligere Wangenhuset i Storgata 28 er et av Ottas eldste, satt opp i 1890-årene. Jakob Wangen kjøpte huset i 1913 og startet butikk. Vegg i vegg med butikken startet kona, Klara Wangen, kafé.

Hver formiddag kom baker Kristoffer Larsen med store brett med nystekte kaker. I kafeen var også et elektrisk piano som en kunne putte en tiøring på og få høre musikk. 
 

Stengt før jul

Før jul og til over nyttår var imidlertid kafeen stengt. Da ble den brukt som tillegg til butikken.

Blant dem som Klara Wangen (t.v.) gjennom tida hadde til å hjelpe seg i kafeen var datteren Anna, Hanna Andersen og Ingeborg Tamburstuen. Damene var standsmessig antrukket med skjørt, bluse, forkle og skaut. 

Klara Wangen, var fra Ringsaker, fra en gard som het Bakken der hun var født i 1877. Hun var gift med Jakob Wangen (f. 1874) som var fra nordre Vangen i Bredebygda. De hadde barna Anna (f. 1899), Ole Knud (f. 1901), Jarle (f. 1910) og Kaare (f. 1913).

Skole i okkupasjonsårene

Hvor lenge kafeen var i drift er uvisst, men under okkupasjonsårene ble lokalet brukt som skole. Etter krigens slutt ble lokalet slått sammen med butikken.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 13.01.2010