Hans Nielsen Hauge og haugianere i Sel

Formo var samlingssted for haugianerne i omlag 50 år. På begynnelsen av 1800-tallet besøkte Hans Nielsen Hauge Nord-Gudbrandsdal, noe som bidro til et haugianermiljø i Sel.  Det var haugianere også på Bu, Blekastad og Mæhlumsvangen.

Av Steinar Løsnesløkken, Heidal

Jeg har sett på kontakten Hans Nielsen Hauge hadde med Nord-Gudbrandsdal og Sel, og hva det fikk å si for dalen og folket her. Hauge fór gjennom Gudbrandsdalen både i 1800 og 1803.

Begge gangene var han óg i Nord-Gudbrandsdalen. Av kjente haugianere her var Gudbrand Haave og Ole Aanstad fra Lom, og Syver Hyrve i Skjåk. Av kjente haugianere i Gudbrandsdalen i Hauges samtid var stortingsmann Christan Fougner i Follebu, og underoffiser og bonde Jo Bleken på Fåberg.

Hauge hadde et fordomsfritt kvinnesyn
Men det var ikke bare menn som ble grepet av Hauge. Han hadde, etter den tid, et forunderlig fordomsfritt syn på kvinner. Fleire kvinner ble med og forkynte Guds ord. Ragnhild Blessom, født Råstad, fra Vågå er nevnt, i tillegg til to kvinner frå vår kommune; Marit Formo frå Sel, født på Hattrem på Lesja og gift til Formo, og Gjertrud Mælumsvangen.

Gjertrud var fra Eresfjorden i Romsdalen. Ho var gift med en av sønnene på Mæhlum, der folket óg var haugianere. De bosatte seg på Mæhlumsvangen i Bredebygden, og soknet derfor til Kvam kirke. Ho både talte og sang ”overleg vakkert”, står det i boka ”Gudbrandsdalen” av Knut Ramberg. Ho heldt ofte oppbyggelige samlinger i Kvam, til prestens store forargelse. Presten trua henne med å bli satt i gapestokken, men da skal ho ha svara: "ja det kan du riktig gjera, så fekk eg tale til alle som var i kyrkja".
 

Formojente gift med haugianer
Formo (t.h.) mellom Sel og Selsverket var samlingssted for haugianerne i omlag 50 år. En datter på garden som het Marit, ble gift med den før nevnte haugianeren og stortingsmann Christian Fougner. Det var forresten til denne Marit at Engebret Haugen skreiv sangen " Sjå soli på Anariepigg".

Eldste bror til Marit, odelsgutten på Formo, gifta seg med dotter til tidligere omtalte Ragnhild Blessom. En søster av Marit ble gift til Romundgard, der de óg var haugianere. Samme slekta er på Formo i dag.

Bredebygding laga preikestol og altertavle
Men også folket på Bu-gardene i Bredebygden er nevnt som haugianere. I denne grenda vokste treskjæreren Estin Sandbu, eller Estin Kjørren, opp.

Det var han som blant annet skar ut preikestolen og altertavla i Sel kyrkje. Han er óg kjent for å ha skrive mange salmer, som er samla i ei bok som i dag er i privat eie i Espelund-familien fra Heidal. Men salmer av legfolk ble ikke antatt i salmeboken på den tiden. En søster av Estin var for øvrig gift til Nigard Bu.

Hauges budskap preget ørk og helg
Familiene i både Nigard og Uppigard Bu ble tidlig grepet av budskapet til Hans Nielsen Hauge, og dette preget både ørk og helg på de to gardene i flere tiår framover. Som nevnt var folket på Hyrve i Skjåk også ivrige haugianere, og dette er trolig grunnen til at tre søsken fra Nigard Bu ble gift med tre søsken fra Hyrve.

Amund Olsson Nigard Bu født i 1804 ble gift med Kari Syversdotter Hørven, som ble født i Skjåk i 1810. De overtok Nigard Bu.
Iver Olsson Nigard Bu født i 1810 ble gift med Goro Syversdotter Hørven, som ble født i Skjåk i 1819. De kjøpte Blekastad. De to ble foreldre til skolemannen Iver Iverson Blekastad og stortingsmann Sigurd Iverson Blekastad (1848–1897).
Anne Olsdotter Nigard Bu, født 1815 i Sel, ble gift med Ola Syverson Hørven, født i 1814 i Skjåk. De flyttet til Romsdalen og var aktive i haugianermiljøet der.

Innflytelsesrike familier
Det var dermed to familier med sterk innflytelse som kan knyttes til haugianerne her i Sel. Kona til stortingsmann Fougner fra Follebu, Marit fra Formo, og foreldrene til stortingsmann Sigurd Iverson Blekastad (t.v.) Otta. Han satt på Stortinget fra 1883 og til han døde i 1897.

Blekastad, som representerte Venstre, framsatte forslaget som førte til det rene norske flagget med korsmerket som symbol. Han var óg en aktiv forretningsmann og starta både butikk og hotell i det som i dag er Enger-bygget.

En annen interessant person fra Bu-/Hyrveslekta er bror til stortingsmann Sigurd Iverson Blekastad. Iver Blekastad – skolemannen som starta det første ungdomslaget her i landet, på Sel i 1868. Laget skulle gi næring og vekst for et ungdomsliv på kristelig og nasjonal grunn.

Stortingsmann Sigurd Iverson Blekastad (1848–1897)

Ivar Blekastad var elev det første skoleåret, da Christoffer Brun startet folkehøyskole på Romungard i 1867.

Brun sin filosofi var at han ville hjelpe elevene til å bli frie, sterke og selvstendige – med en inderlig forankring i Jesu kristendom.

I Årboka for Gudbrandsdal frå 1968 skriv Gunnhild Blekastad om Ivar og Sigurd:

"Dei var frå gode haugianerheimar både mor og far deira."

Framifrå songar på Blekastad
I Årboka frå 1968 står det og om far til Blekastad-brødrene. "Maken has gamle Iva Blekastad, har eg nok ikkje høyrt, og han var ein framifrå songar". Sonen Ivar fortalte om en søndag faren satte seg ned og fortalte om den fortapte sønn fra Bibelen.

”Slik forteljing har eg nok aldri høyrt i heile mitt liv, sa han sidan. Han fortalte så eg tykte eg hadde upplivt det, alt saman”. Dagens eier av Blekastad, Lars, er tipptippoldebarn av Ivar Bu og Goro Hyrve.
 

Også Vis-Knut fikk innpass i Sel
Blant predikantene som fór rundt og holdt møter var óg Knud Rasmussen Nordgarden, eller Vis-Knut, fra Svatsum. Han fekk óg innpass hos haugianerne i Sel. Men både Hans Nielsen Hauge og Vågå-presten Fietzentz advarte mot forkynnelsen som han stod for.

Haugianerne hørte hjemme innenfor gardmannssjiktet. Hans Nielsen Hauge var selv bondesønn, og hadde kanskje et spesielt innpass her. Gjennom Hauge fikk folk en person av egen stand å identifisere seg med også i forhold til en gudstro – noe de ikke hadde hatt på samme måten til presteskapet som representerte kirken og gudstroen.

Haugianerne utgjorde en varig impuls i bygdesamfunnet. Det er for øvrig etter dem vi har fått uttrykket ”lesarar”. Bakgrunnen for det var den daglige omgangen som dette miljøet hadde med bibel og salmebok.

Hauge blant de mest betydningsfulle
I 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov på Eidsvoll. I den forbindelse gjorde VG en kåring av de mest betydningsfulle personene i Norge de siste 200 årene.

En jury rangerte en liste, og så fikk leserne anledning til å stemme på sine favoritter. Juryen satte Hans Nielsen Hauge (1771–1824) på 11. plass på listen, men leserne stemte han opp på 5. plass etter den ukjente krigsseiler, kong Haakon, Einar Gerhardsen og Ivar Aasen.

De fem første på listen over de 200 mest betydningsfulle personene i Norge de siste 200 årene representerer dermed de som har kjempet for Norge i krig, kongehuset – selve samlingspunktet i Norge, arbeiderbevegelsen, målrørsla og legmannsbevegelsen.

Var ikke bare legpredikant
Om Hans Nielsen Hauge skriver juryen i VG at han var:

Hauges legmannsvirksomhet var opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, som senere er videreført av blant andre Indremisjonsbevegelsen. I tillegg til arbeiderrørsla har legmannsbevegelsen, som Hauge startet, hatt større betydning for den vanlige mann og kvinnes rettigheter her i landet enn mange i dag har en bevissthet om.

I de til sammen 18 årene han var predikant, gav han ut 33 bøker i et opplag som til sammen representerte halve befolkningen i Norge på den tiden. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort. 

Etablerte næringsvirksomhet
I tillegg til forkynnervirksomheten satte han i gang folk med handels- og industriforetak over store deler av landet. Han etablerte næringsvirksomhet, fra Lista i sør til Troms i nord.

Hauge ble arrestert flere ganger for overtredelse av Konventikkelplakaten – som forbød legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke. Dette var norsk lov fra 1741 som ga prestene ansvar for å føre kontroll med privat møtevirksomhet, og det var denne loven som var bakgrunn for at Hauge ble satt i fengsel for sin møtevirksomhet.

Da denne loven ble opphevet i 1842, innebar det at det ikke lenger var ulovlig å reise omkring for å forkynne Guds ord i Norge uten at kirken og prestene kontrollerte virksomheten. Hauge er ifølge Store norske leksikon den enkeltpersonen som har hatt størst innflytelse på norsk kirkeliv etter reformasjonen.

Ble dømt til slaveri
200 hundre år er gått siden vi fikk grunnloven vår på Eidsvoll i 1814. Hans Nielsen Hauge var ikke med på Eidsvoll i 1814. Fra 1804 til 1811 satt han i fengsel på grunn av forkynnervirksomheten sin, og fra 1813 til 1815 var han dømt til to års slaveri. Det er for øvrig et tankekors i seg selv, at mens storbønder, prester og embetsmenn vedtok en grunnlov om Norges frihet, satt Hauge i fengsel på grunn av sin ytringsfrihet.

Flere av bøndene som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen (1767–1845) fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten.

Kilder:

Flere artikler i avisen Verden Gang (VG), vinteren 2013.
Årboka for Gudbrandsdalen fra 1968, artikkel av Gunnhild Blekastad.
Hjemmesidene til Bredebygden på internett, om Nigard og Uppigard Bu.
Boka ”Gudbrandsdalen” fra 1974 redigert av Knut Ramberg.
Bygdebok for Vågå og Sel, Bind 2 av Ivar Teigum.

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 7. april 2014.