Peter Christian Asbørnsen samla folkeleikar i Sel

Ikkje nokon stad i litteraturen om eventyrsamlaren Peter Christen Asbjørnsen, heller ikkje i mi bok om han, står det at han samla folkeleikar. Men han skreiv opp ti-tolv folkeleikar frå Sel etter Tor Øygarden på samlarferda si her i 1842. Desse har i alle år lege i arkiva blant leikar samla av Else Moe, syster til Jørgen Moe.

Av Truls Gjefsen, Otta

Dette er det eldste kjente portrettet av Asbjørnsen. 
Det er datert 1842, same året som han samla folkeminne i Sel og Vågå.

Eventyrforteljarane Asbjørnsen og Moe ville samle alle slag folketradisjonar, og dei delte oppgåvene mellom seg. Asbjørnsen skulle ta seg av segnene, Moe viser og folkeleikar.

Men sjølvsagt tok Moe med seg segner når han kom over dei, og Asbjørnsen skreiv opp ei og anna vise. Det var han som sette ”Paal sine Høno” på prent fyrste gongen, på umiskjenneleg selsdialekt.

Dei leikane eg no har funne under arbeidet med biografien om Jørgen Moe, har Asbjørnsen tydelegvis overlate til Moe for at han skulle granske og publisere dei. Grundig og litt sein som han var, greidde Moe aldri å få gjeve ut noko særleg av visene og leikane han samla.

Men eit manuskript med folkeleikar finst i arkiva i Norsk Folkeminnesamling, og blant dei finn vi òg leikane Asbjørnsen samla. Rett nok står ikkje namnet hans på, berre overskrifta ”Folkelege frå Sell (Thor Øigara)”. Men handskrifta ser ut til

Skrevet om Truls Gjefsens bok om Asbjørnsen:

"Det er tidligere utgitt fire bøker om Asbjørnsen,
men det er mer enn 50 år siden Knut Liestøl utga
den siste. Gjefsen har ikke bare konsentrert seg om eventyrsamleren, naturforskeren og kulturkraften Asbjørnsen. Han har også villet fortelle om eventyrkongens såre sider; pengemangelen og
ikke minst kjærlighetssorgen."

Dagbladet, 22. oktober 2001.

å vera Asbjørnsens.

Og vi veit at Tor Øygarden var kjentmann og informant for Asbjørnsen under den store samlarferda i Sel og Vågå sommaren 1842. Dei to drog på reinsjakt saman, udøyeleggjort i den kjente forteljinga ”Rensdyrjakt ved Rondane”. Øygarden hjelpte òg Asbjørnsen med å finne gode forteljarar.

Moe på si side kom aldri lenger enn til Fron i si tid som samlar. Og systera Else skreiv berre opp leikar ho kjente frå Ringerike, på oppdrag frå broren.

Leikane frå Sel ligg bakarst i samlinga etter Else Moe, og stadfestinga er berre nemnt på første arket. Spørsmålet er da om alle dei siste leikane er herfrå eller ikkje.

Asbjørnsen pla å ta med særmerkte dialektord i oppskriftene sine. Ser ein etter slike, finn ein raskt at åtte av dei tolv siste leikane i manuskriptet har umiskjennelege dølaord. Tre av oppskriftene har ikkje så klare dialektkjenneteikn.

 

 

”Gaa paa Læsten aa slaa i kol Baasten”

Eit skikkeleg karsstykke er å ”Gaa paa Læsten aa slaa i kol Baasten”.

Ein legg seg på golvet med føtene mot veggen og strekk armane så langt ein rekk. Der stillest ein hårbørste.

Så skal ein gå på alle fire, med tærne i golvet og ein skomakarlest i kvar neve, frå veggen til børsten og slå han ned.

”Den Uøvede falder længe før han kommer saa langt, og de fleste naar de skal slaa til,” konstaterte Asbjørnsen.

 

”Stinge Bosten”

Når ein leikar ”Stinge Bosten”, skal ein børste stillast opp på golvet. To konkurrentar stiller seg opp, kvar med sin stav.

Ein står med ryggen til, ser mellom beina og prøver å stikke ned børsten. Den andre står vendt mot børsten og prøver å forsvara han med staven.

 

 

”Julebuk og Julegeit”
På julekvelden kan to gå som ”Julebuk og Julegeit”. Dei kler seg ut i fillete klede her òg, men har horn i staden for snabel. Og så skal dei seia:

”Er du ikke snil saa kjæm Juulbukken og Juulgeita aa tar dig”.

Her kan det seiast at den som har skrive opp denne replikken, uansett har slurva med dialekten. Vi kan jo gjerne tru at det eigentleg er selvær som ligg i botnen. Men det beste er sjølvsagt å få stadfesta det av folk som kjenner tradisjonen lokalt.

”At gaae med Roser”
Kan hende er det nokon som veit om forfedrane i dalen òg leika ”At gaae med Roser”. Oppskrifta ligg sist i samlinga, og er ho som heilt manglar dialektord. Omkvedet lyder slik:

”Lyster skjøn Ungersvend at gaae med Posen en Gang, Roser og Violer, Roser og lille Valmuer smaa, Alt hvad hans Hjerte kan formaae; med Roser og Violer.”

Det er ein litt ”vovet” leik, der ein syng om ”at tage paa Jomfruens Bryst” og så vidare i den duren. Slikt kan vel òg dølar ha funne på å gjera, men heile oppskrifta skil seg så mykje frå dei andre at eg vel å tru at ho ikkje høyrer saman med dei.

Uansett er oppskriftene ei påminning om at dølane visste å more seg før i tida òg. Dette er ein del av folketradisjonen vi gjerne kan ta opp att saman med spelet og dansen.

Denne artikkelen ble første gang publisert i "Vågå – sagt og skrivi gjennom ti’in", Mållaget Ivar Kleiven, 2006.

Flere åndsverk av Truls Gjefsen:

"Historien om Alnæs’ liv og diktning er en historie om en person som hadde mye mer inne, men som gikk seg vill i sine høytflygende planer. Denne historien er fortalt på utmerket og medrivende vis av Truls Gjefsen. Som biografi betraktet ligger "Finn Alnæs. Titan og Sisyfos" tett opp til det eksemplariske."

Øystein Rottem i Dagbladet

 

"… man får et så rystende bilde av forfatteren til Koloss at man sent vil glemme det. Gjefsen har fått det til, fordi han på den ene side forholder seg kritisk til forfatterens liv og virke, og fordi han på den annen side så åpenbart verdsetter Alnæs’ diktning."

Yngvar Ustvedt i VG

Til den første oppsetningen avKransen på Jørundgard i 1999 ble det skrevet åtte sanger.

Jeg skreiv tekstene, og Kjetil Bjerkestrand, som sto for musikken til oppsetningen, satte melodier til.

Vanligvis skriver jeg ikke annen lyrikk enn en og annen revyvise, men dette syns jeg at jeg fikk brukbart til.

Med ett unntak brukte jeg gamle middelalderformer som ballade og gammalstev på sangene.

Ved å bruke typiske folkevisevendinger og en nynorsk som sto til Tormod Skagestads dramatisering, fikk jeg en fin, lyrisk stil som nesten skreiv seg sjøl når jeg først hadde funnet tråden i hver sang.

 

Truls Gjefsen

 

 

"... en biografi som forener det underholdende og velskrevne med innsikt og analyse."

Turid Larsen, Dagsavisen

 

 

 

 

"Den boka Gjefsen har gitt oss, er nemlig blitt en helhet så overbevisende at du skal ha stått Hans Børli temmelig nær for ikke å finne overraskende nye sider ved ham."

Øystein Franck-Nielsen, Vårt Land

.

 

.

.

.

Les mer om Truls Gjefsen på hans egen hjemmeside