2008 var et aktivt år for selhistorie.no

Av Kjell Arne Bakke, ansvarlig redaktør for selhistorie.no

2008: selhistorie.no publiserte 42 artikler i 2008, derav tre artikkelserier og en fullstendig rasoversikt for Sel som ble aktualisert av rasene ved Otta i mai. Innholdet varierte fra handel og annen aktivitet i bygda til historier fra seterlivet. Året startet med Oskar Rønningens dramatiske melketur til Otta i aprildagene 1940. Nettstedet hadde 15.000 besøk i 2008.

Her finner du alle artiklene som er publisert på selhistorie.no siden starten 8. februar 2007

Oskar Rønningen startet med krigsserie

Vi startet 2008 med en artikkelserie om krigen, der Oskar Rønningen fra Verkensbakkom på Selsverket skrev om de dramatiske aprildagene i 1940. Serien fulgte i kjølvannet av en annen krigsserie, Aprildagene 1940 dag for dag

Flyalarmen gikk og bombene falt

Oskar hadde så vidt fått levert melka på Otta ysteri da flyalarmen gikk. Nærmeste tilfluktsrom var kjelleren under Otta Kooperative, så han sprang dit. De første bombene falt nesten før han og de andre kom inn i kjelleren.

Senere fulgte han opp med å skrive om situasjonen på Mysuseter, der ryktene svirret og det var igangsatt innsamling av ski til engelske soldater som hadde tenkt seg til Sverige.

Oskar Rønningen bidro også med artiklene Var gardskar og sveiser i Skjena og Bygging av ny vei i Verkensbakkom.

Rasoversikt fra 1739-2008 ble aktualisert i mai

I januar gjenga vi den fullstendige skredoversikten fra Sel de siste 250 årene, gjennom artikkelen Skredulykker i Sel fra 1739 av skredforsker og forfatter Astor Furset. Det verste skredåret i Sel var 1789, en direkte følge av Storofsen. Det viser oversikten "Skredulykker i Noreg". Minst 17-18 mennesker er døde som følge av skredhendinger i Sel siden dette året.

Denne artikkelen ble aktualisert 4. mai, da det gikk en serie nye ras rundt Otta. Gjennom artikkelen Over 40 ras i Sel fra 1739 til 2006 satte vi de nye rasene i sammenheng med de gamle. Blant annet gikk det også i 1739 ras ved Einangen sør for Otta.

Litt lenger nord gikk det et ras i 1897, da Arvid Jakobsens oldemor mistet sin eldste sønn i et steinsprang fra Pillarguri første påskedag. I artikkelen Oldemora mistet sønn i steinsprang fra Pillarguri skriver han om bestefaren som var preget av den tragiske hendelsen livet gjennom. Eldstebroren lå syk i senga, da steinblokka raste gjennom veggen og drepte han på flekken – med mora og de to yngste sønnene som sjokkerte vitner.

Samarbeid med Næravisa Nordalen

Helt fra starten 8. februar 2007 har selhistorie.no samarbeidet med Næravisa Norddalen om utveksling av stoff. Første artikkelen vi republiserte på nettet i 2008 var artikkelen Taubana frå Lalm til Sel var eit særsyn. Bergensfirmaet A/S Norway Talcmill starta med utvinning av kleberstein på Bårstad i 1912. Snart var 70 mann i arbeid, og ein såg for seg ein mogleg årsproduksjon på opp mot 15.000 tonn.

I april brakte vi avisas artikkel Odd Bakke, historiebæreren på Otta, som 7. april 2008 ble det første æresmedlemmet i Sel historielag gjennom tidene.

Serie om næringsutviklingen

Senere på året fulgte Odd Bakke opp med en artikkelserie om næringsutviklingen på Otta, der han bidro med Fra skysstasjon og krambu til hoteller og butikkjeder. Etter krigen var det stor utvikling innen industri og varehandel.

Odds bror, Kåre Johan Bakke, bidro også med to artikler på selhistorie.no i 2008: Da  Dovregubben  løp  løpsk, om damplokomotivets ville ferd på stasjonsområdet på Otta i 1936, og Da krigen kom til Otta.

Flyktet oppover Blekalia i aprildagene 1940

Søndag ettermiddag den 14. april 1940 gikk flyalarmen, og det gjaldt å komme seg ut av sentrum snarest mulig. Sammen med en del andre sprang Kåre Johan Bakke over den gamle Lågenbrua og oppover Blekalia.

I likhet med Bakke skrev også Lars Grøneng om hvordan han opplevde krigen på Otta. I artikkelen Nyttig lærdom i Losje Kringen skrev han at det ikke var mange tilbud til aktiv ungdom. Han tror det var en medvirkende årsak til den store tilslutningen som avholdslosjen International Order of Good Templars (IOGT) fikk på Otta.

Idyll på Otta etter krigen

Den utflytta ottaværen Aud Austin skreiv at det var mange skibakker og akebakker på Otta etter krigen. På Blekajordet var det ikke et eneste hus, og på Hjellum var det heller ikke mange. Til og med svømmebasseng var det på Otta på denne tida, og i ”Øyom” var det ei fin sandstrand.

Utstillingsvinduene lå på rekke og rad fra Lågenbrua i øst til urmaker Saastad i vest. – Det var triveligare på Otta før, skrev Aud Austin i mai.

En annen som omtalte idyllen på Otta var Kristian Hosar, som gav oss anledning til å republisere en artikkel fra Gudbrandsdølen Dagningen datert 3. april 2004. I artikkelen Da Otta hadde idyllisk hovedgate skrev han at byen til lenge etter krigen hadde en vakker og innbydende hovedgate. I dag er sentrum i norddalsbyen preget av stilforvirring, betongmurer og høybru. Hovedgata fremstår ikke som "Storgate". I begge endene slutter gata i et stengt ingenting, het det i avisens serie "Det var en gang".

Minnet om artiklene fra fjellet i Sel

I anledning sommeren samlet vi de viktigste lokalhistoriske artiklene som handler om fjellet i Sel. Her kan du lese om livet før i tida i og rundt Rondane, fra seterlivet i kommunens fjellområder, måssåtaking og mye annet fra fjellivet fra 1700-tallet og fram til etter krigen.

I 2008 skrev vi også at en Bjøinn ville inn i selet på Kirstidalssetra. På 1800-tallet fekk budeia på Kirstidalssetra og ei ungjente sjå to små bjøinnonger som låg lunt til ved ei rotvelte. Dei syntes synd i dei, tok dei med seg og laga ei boso i indre rummet på selet og stelte med dei. Om kvelden da dei hadde stelt frå seg i fjøset og roa seg inne begynte det å trakke og donke ute på kvea. Da forstod dei at det var bjøinnmora som hadde fått draget av ongene sine.

Ulvolden på Otekren om Botten-Hansen

Rolf Ulvolden, som bor på eiendommen Otekren på Otta, bidro i 2008 med artikkelen Verking ble universitetsbibliotekar og litteraturkritiker. Paul Botten-Hansen (f. 1824) ble født utenfor ekteskap og vokste opp hos sine besteforeldre på Botten på Selsverket. Etter Pauls død i 1869 skriver professor Ludvik Daa i boken ”Vidar” hvor skuffet Paul ble da Henrik Ibsen ga ut boken Peer Gynt. Han jobbet selv med stoffet, men da det var hans beste venn, Ibsen, fikk han tilgivelse.

Selv ble Rolf Ulvolden omtalt i artikkelen Ulvolden gikk fra møbler til sko, og i en annen artikkel omtales hans svigerfamilies tidlige bensinengasjement på Otta: Den første bensinpumpa var på Otekren. Denne artikkelen var en del av en artikkelserie om Ottas bensinhistorie av Per Erling Bakke, som avsluttet året 2008 på selhistorie.no.

 

Se alle artiklene på selhistorie.no

Mange av artiklene som ble publisert på selhistorie.no i 2008 er tidligere trykket i bøker eller andre medier, mens andre er skrevet spesielt for nettstedet.