Ei ny tid rulla inn i dalen

Torsdag 29. oktober 1896 var åpningstoget på den nye jernanestrekningen Tretten - Otta på tur oppover dalen. På alle de nybygde jernbanestasjonene var nasjonalflagget heist, enkelte stasjoner brukte unionsflagget, andre det reine norske. Mange var møtt fram for å hilse toget velkommen. Slik var det også på Otta da toget rullet inn på stasjonen klokken halv to.

Av Per Erling Bakke, Otta


Ved festmiddagen som ble arrangert i lokomotivstallen uttalte  statsminister Hagerup blant annet dette i sin tale:

- Med Jernbanen vil der rulle en ny tid inn i Dalen.

Det ble en ny tid. Den førte til store forandringer og omstillinger i bygdesamfunnet. Forventninger og håp for de mange, og sikkert en viss skepsis hos de få. Hva med de som hadde sitt levebrød av hesteskyss på en eller annen måte: Lasskjøreren, skysskaren, stallgutten, stasjonsholderen og postføreren?

 

Umkalfatringo

Ja, les bare hva verkingen Torgeir T. Nygaard skriver om postføreren i "Minne frå di ti´n jøinnbana kom åt Ottun":

«Nå skul det bli mange umkalfatringo. Skyss-stasjonein på Brævangje og i Mo skul leggjast né. Da vart det forbi for me mæ å få sjå på eille øykjin og kjørdoningun som fór ut og inn i garde i Mo og på di rutakleidde engelskmeinnein. (...) Dein støste saknan for me vart, at postførar´n skul slutte. Det va dein likaste tå eille som fór, tykte e, og det va kar som det sto ågå tå. Grønaktog uniform ha´n mæ blanke knappe, sabel og pistol og ei veondeleg stor klukke forutta posthøinne da, som hein bles ti, når hein kom».

 

Posten til stasjonene

Fullføringen av jernbaneanlegget Tretten-Otta fikk stor betydning for posten. Poståpnerier ble flyttet. Andre ble opprettet. Brevhus kom. De første landpostruter ble etablert, og post ble sendt med tog. Og datoen for alle disse forandringene går igjen nedover hele dalen; mandag 2. november.

Ifølge jernbaneloven av 1848 skulle posten sendes med jernbane. Poståpneriene ble flyttet til jernbanestasjonene, og det var da naturlig at stasjonsmestrene ble poståpnere. Poståpneriene fikk navn etter stasjonene. Navnet ga seg naturlig etter elver, vann, fosser og garder. Eksemplene kjenner vi alle: Otta, Sjoa og Vinstra. Losna, Harpefoss og Myre (Fåvang). Poståpneriene lå tidligere ofte på skysstasjoner, og ved flytting kom det gjerne brevhus der istedet.

 

Ikke alle ville ha Sell

Når det gjaldt navn på endestasjonen «der ligger paa den flade Sandslette der Otta og Laugen støder sammen» ble brukt Sell. I februar 1895 behandlet herredstyret et skriv fra Amtmanden, der han ber «herredstyrelsen at foreslaa benevnelse paa jernbanens station da Postdepartementet anser benevnelsen Sell uheldig fordi der paa et andets sted findes et postaabneri Sell».

Med 13 mot 4 stemmer foreslo herredstyret at stasjonen burde hete «Otta». I sin videre behandling skriver Amtmanden: «Mod at Benævnelsen «Sell» ombyttes med «Otta» har jeg Intet at bemerke.» Med dette var stedsnavnet bestemt for både stasjon og post.

Dette er en del av artikkelen Posten har også jubileum, publisert første gang i "Otta gjennom 100 år", Sel Historielag, 1996.

________________________________________________________________________________________________