Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på selhistorie.no


Del minnene dine med flere på Facebook-siden vår:
Lokalhistorie fra Sel kommune

selhistorie.no åpner for bidrag på vår Facebook-side

Som en prøveordning har vi nå åpnet for at alle som liker vår Facebook-side Lokalhistorie fra Sel kommune selv kan legge ut lokalhistoriske bilder, tekster og videosnutter som de vil dele med andre. Om noen f.eks. har lyst til å kommentere eller komme med tilleggsinformasjon til artiklene våre her på dette nettstedet er det også bare skrive på Facebook-veggen. (20.08.2010)
Kjell Arne Bakke, redaktør

Besøk Facebook-siden: Lokalhistorie fra Sel kommune

Martnasgeneral minnes oppveksten på Otta i etterkrigstida

SENTRUM-OPPVEKST: Jan Petter Hammervold, styreleiar i Ottamartnan, minnes oppveksten i stasjonsbyen, her saman med klassa si på 50-talet.

Han minnes krigane mellom Ogga og Nea lina, tendensen til småborgarskap og dei to pølsebuene. Dei gjorde at Otta tok eit langt steg frå dei andre tettstadene i dalen. (06.06.2010) .................Les artikkelen

selhistorie.no er nå på Meld deg på RSS-feed her

Thorgård Pensjonat – for de vegfarende vestover (27)

OTTDALEN: Omkring1925 startet Ragnhild Aasåren pensjonat på heimgarden (bildet).

Thorgård Pensjonat lå like inntil ferdselsvegen til Ottadalen og Vestlandet, og var dermed et godt overnattingsalternativ for de vegfarende i 1920- og 1930-årene. (25.05.2010) .....Les artikkelen

Heggelund Pensjonat – også for konge og kronprins (26)

OTTDALEN: Svenske Ernst G. Roos bygde Heggelund under første verdenskrig, men det måtte en ny krig til før pensjonatet fikk storfint besøk.

Kongen og Kronprinsen søkte dekning her mens tyskerne bombet dalen. Les også hvaMari Eglum (Grønn) fortalte om dette til lokalavisa GLT. (13.05.2010).....................Les artikkelen

Bjørkly Kafé for turister, bygdafolk og lojserende (25)

SELSVERKET: Nederst i Verkensbakkom, like ovenfor der Mysusetervegen tar av fra E-6, ligger Bjørkly, huset til familien Barhaugen.

Her dreiv Mathias og Kari Barhaugen kafé og overnattingsvirksomhet i 1950-årene. (10.05.2010)

Dette bildet fra 1950 viser to motorsyklister på reisefot etter et opphold på Bjørkly hos Mathias og Kari Barhaugen. To av barna deres, Berit og Einar (den minste), er også med på bildet. Bildet er utlånt av Olav Barhaugen, Skjærhalden.

Medbrakt mat på Kaffestuggu på Stampen (24)

PAPIRHUSET: I papirhuset på Stampen på Selsverket møttes karene ved langbordet og kjøpte seg kaffe hos Kari Stampen, mat hadde de med fra heime.

Det ble drukket mye kaffe mens de ventet på at kornet ble malt.
(05.05.2010)...............Les artikkelen
Kaffestugu var i Papirhuset, huset til høyre i forgrunnen. Bildet er fra 1917.

Båtevjen – det seinere Elva Kro (23)

SKANSEN: Våren 1992 åpnet Båtevjen, hvor det også var servering med plass til 20 gjester. Tre år seinere overtok Astrid Berglien og endret navnet til Elva Kro. I 1998 var det slutt på serveringen. (28.04.2010)
Båtevjen lå der kjedebutikken Sport 1 ligger i dag, nederst i høyre på dette bildet.

Åses Friluftskafé – ungdommens kafé (22)

KLEIVEN-TOMTA: Det var et friskt pust i stasjonsbyens uteliv, da Åse Kleiven omkring 1950 etablerte seg med utekafé på Otta Autos tomt ut mot Storgata. Kafeen var et populært tilbud for turister og Otta-folk. (21.04.2010) Les artikkelen

Åses Friluftskafé i 1952.
Bildet er utlånt av Stig Sørlie Pettersen.

Nyheim – gjestehus med skjenkerett om sommeren (21)

SLETTEN-HUSET: Rundt forrrige århundreskifte startet Harald Hougner fra Lillehammer losjivirksomhet og landhandel i Nyheim, dagens Storgata 5. Fire gjesterom gav plass til ti overnattingsgjester. Om sommeren hadde han skjenkerett for øl og vin. (14.04.2010)

Les artikkelen
Losjivirksomheten på Nyheim – i dag kjent som Slettten-huset – opphørte trolig i 1916, da Anne Hougner solgte huset etter mannens død.

Vi får stadig flere Facebook-tilhengere
Over 700 har meldt seg inn i vår Facebook-gruppe Lokalhistorie fra Sel kommune.
Bli tilhenger, og følg oss på Faceebook.
(08.04.03.2010) Besøk oss på Facebook!

Brit Klomstad drev hotellbedrift i Storgata (20)

HOTELL: Ugifte Brit P. Klomstad fra Lesja drev hotellbedrift i det som senere ble baker Larsens hus. Sammen med søsteren Marit leide hun ut rom rundt forrige århundreskifte. (08.04.2010)

Les artikkelen

Helt foran i bildet innenfor gjerdet ses tomtem til Iver Rakstad, som huset Klomstads hotellbedrift, seinere baker Larsens hus.

Mari Havns hus var forløperen til Pillarguri Café (19)

110 ÅR: I ”Mari Havns hus” drev hovedpersonen en mindre kafé og hotellbedrift. Foruten mat og kaffe, som kostet 25 øre, kunne en også få kjøpt øl hos Mari. Da Sell Sparebank etablerte seg i 1909, fikk banken leie rom hos henne. For rom, renhold og varme fikk hun 30 kroner året. (24.03.2010)

Se alle våre artikler her

Bondeheimen ble startet i bygning fra 1690-årene (18)

SUNDT-FAMILIEN: Henrik og Petra Sedell kjøpte eiendommen i 1925 og startet Bondeheimen. Her var det kafé og losji til leie, to enkelt- og tre dobbeltrom i andre etasje. På tomta stod det tidligere et annet hus, der det fra tidlig 1900-tall også ble drevet kafé og losjihus. (18.03.2010)

Bondeheimen er trolig Ottas eldste hus og er av Fylkeskonservatoren vurdert som verneverdig.

Otta Inn – stedets første kafeteria (17)

SELVBETJENING: Det var en liten revolusjon i kafélivet, da Otta Samvirkelag i 1955 åpnet kafeteria på Otta. Kafékulturen var dermed i ferd med å endre seg, nå fylte en sjøl opp kaffekoppen, tok med ei kake og betalte – ferdig med det, raskt og effektivt. (14.03.2010)

Baker Løkke utvidet med konditori i 1950-årene (16) 

KONDITORI: Det var noe nytt i Ottas kafétilbud, da baker og konditor Per Løkke i begynnelsen av 1950-årene gikk over fra et rent bakeriutsalg til å drive konditori i Løkkehuset. (09.03.2010) Les artikkelen

Til høyre ses huset til baker Løkke, som seinere ble utviklet til kafé og gatekjøkken.

Dølastugu ble etablert av sjoavær (15)

SENTRALT: Dølastugu ble etablert i 1931 av Lina Bilben fra Sjoa. Huset hadde sju gjesterom og kunne om nødvendig gi losji til 20 overnattingsgjester. Vinterstid var flere rom leid ut til skoleelever. (02.03.2010)
......................................Les artikkelen
Blant de mange som holdt til på Dølastugu var fortatteren Tor Jonsson, som bodde her da han var journalist og redaktør av lokalavisa Dølabladet. Huset ble revet i forbindelse med første byggetrinn av Otta Kjøpesenter.

Smedkafeen for bønder i byen (14)

VENTEROM: Bøndene fra områdene omkring Otta oppsøkte Smedkafeen, mens de fikk skodd hesten eller fikk utført annet smedarbeid i smia like ved. Ventetida benyttet de over kaffekoppen hos fru Svendsrud. (26.02.2010)

Smedkafeen lå like ved Otta Ysteri. Huset ble flyttet på 1950-tallet, etter at kafeen opphørte. Her er det på ny tomt, tvers over gata for Ottatunet Kjøpesenter. Bygget ble revet i 2001.

Oline Jostuens kaffestuggu for mannens bekjente (13)

KAFFESERVERING: Oline Jostuen dreiv en mindre form for kafédrift heime i stua si. Her ble det ofte spilt kort, og den som tapte måtte betale for serveringen. (20.02.2010)................Les artikkelen

I dette huset , like ved Otta skole, dreiv Oline Jostuen kaffeservering i mange år. Huset er seinere restaurert og eies idag av Ivar og Inger Grindhaugen, som har lånt ut bildet.

Kleivkafeen startet på Koopen og fortsatte ved Parken (12)

KLEIVENHUSET: Petter og Kari Kleiven dreiv kafeen sin sør for Parken, det som tidligere var Martnasplassen.

Lokalene ble under krigen rekvirert av tyskerne, og etter dette stoppet kafédriften. (14.02.2010)

1924: Kleivenhuset , der Kari og Petter Kleiven seinere startet kafé. Her er familien avbildet sammen med noen av sine bekjente.

Kafé Kvil hadde hjemmelaget bondekost (11)

1937-1972: Da Lina og Ola Sveine i 1935 kjøpte tomt ”Nea lina” kalte de eiendommen for Kvil. Navnevalget tydet på at de hadde tanke om å drive kafé – et sted der folk kunne ta en liten kvil. Og i 1937 var Kafé Kvil en realitet. Helt fram til 1972 tok mange matpausa si der. (10.02.2010)

Kringen Kafé lå i Bakkehuset (10)

ARTIKKELSERIE: Ikke mange av dagens Otta-borgere husker at det var en kafé på Otta som hette Kringen kafé. Den var i huset til poståpner Johan Bakke – seinere kjent som Bakkegården i Storgata 13.

Dette bildet fra 1938 viser Bakkehuset med skiltet ”Kringen Kafé – Lunch”. I andre etasje var det to rom som en periode ble brukt som losji
for gjennomreisende. (07.02.2120)..Les artikkelen

Grand Gjestegård på historisk grunn (9)

HISTORISK: Grand Gjestegård hadde en sterk historisk forankring, da bedriften åpnet 1. desember 1983. Her var det skysstasjon fra 1896, og i 1910 ble Grand Hotell flyttet hit da hotellet like ved brant ned til grunnen året før. (03.02.2010)

Foto: Kjell Myhr

Solstad startet med å avlaste Otta Hotell (8)

JUBILEUMSÅR: Virksomheten på Solstad startet i det små på 1950-tallet, da Lorås-familien begynte å ta imot overnattingsgjester, som Otta Hotell ”sendte over” når de sjøl ikke hadde plass. Tanken om kafédrift modnet, og 1. juli 1960 åpnet Solstad Kafé.

1. juli 2010 er det 50 år siden Solstad Kafé tok imot sine første gjester.

Ajo Café oppkalt etter kjøpmann Arne Jordet (7)

VARESENTER: Vertshusholder Jon Selfors fra Kvam startet Ajo Café. Det skjedde i 1975, i forbindelse med at Arne Jordet dette året etablerte sitt Ajo Varesenter i Madsliens nye forretningsgård i Storgata 17. (28.01.2010)

Arne Jordet dreiv i mange år kafé i tilknytning til sitt varesenter i Madslienbygget. Da han sluttet i 1992, ble Ajo Café drevet videre av andre leietagere inntil den etter noen år ble nedlagt. I de tidligere kafélokalene er det i dag (2010) restaurantvirksomhet..Bildet er utlånt av Otta2000.com

Frichs Konditori lokket med ishockey- og kulespill (6)

KONDITORI: På 1950-tallet ble det like ved jernbaneovergangen etablert ytterligere et serveringssted ”Ogga lina”: Frichs Konditori.

Datidens Otta-ungdom husker sikkert de mange spillene som konditoren fra Dombås lokket med i Engerbygget.

På plassen foran inngangen var det anlagt for uteservering, slik bildet viser. (23.01.2010) ..................Les artikkelen

Otta Jernbanerestaurant – ti minutters opphold (5)

HISTORIE: På begynnelsen av 1900-tallet ble Otta Jernbanerestaurant etablert som et tilbud for togreisende. De reisende hadde ti minutter på seg til å innta måltidet. Med skysstasjonen forsvant etter hvert tilbudet. (20.01.2010)

Jernbanerestauranten på Otta er for lengst opphørt. Og til overmål heter heller ikke stasjonen lenger Otta Jernbanestasjon. Otta Skysstasjon er dagens navn.
......................................................Les artikkelen

Loftsgårds- og Rustenkafeen drevet av samme person (4)

HUSET ER REVET: Martha Rusten dreiv først Loftsgårdskafeen, før ho flytta over vegen og starta Rustens Kafé i eget hus. Denne kafeen dreiv ho til 1928, da ho og mannen solgte huset til Sell Sparebank. (17.01.2010)

Tvers over vegen for Wangenhuset dreiv Martha Rusten kafé i flere år. Huset ble revet i 1957, og i dag (2010) er det et større forretningsbygg på eiendommen. .......................Les artikkelen

Wangen Kafé i et av Ottas eldste hus (3)

FØRKRIGSKAFÉ: Det tidligere Wangenhuset i Storgata 28 er et av Ottas eldste, satt opp i 1890-årene. Jakob Wangen kjøpte huset i 1913 og startet butikk. Vegg i vegg med butikken startet kona, Klara Wangen, kafé. (13.01.2010)

Wangen-huset rundt 1925-1930 viser kaféinngangen til venstre. Bilen er en Oldsmobile, 1923-modell som tilhørte Jakob Wangen. ................................... Les artikkelen

Central Café for stamgjester og forbipasserende (2)

STAMGJESTER: Huset, der familien Jakobsen dreiv Centralkafeen, er for lengst revet. Kafeen ble nedlagt i 1965, etter 48 års drift.

I likhet med flere av kafeene på Otta hadde Centralkafeen også sine stamgjester, som jernbanefolk og ansatte i nærliggende bank og trygdekontor. (10.01.2010)

Jon Borres Kafé og Logihus og etterfølgeren Sagatun (1)

BORREMOEN: Øverst i byen lå Jon Borres Kafé og Logihus – Borremoen, som ble etablert tidlig på 1900-tallet av norsk-amerikaneren Jon Borre.

Forløperen til Sagatun Gjestgiveri hadde plass til 18 nattegjester fordelt på to etasjer. Kristian O. Lien kjøpte Sagatun i 1921 av kjøpmann Aasen. (06.01.2010)
Bildet, trolig fra 1922, viser Kristian og Ingeborg Lien foran Sagatun sammen med barna (fra venstre), John, Ola og Mari. Skiltet på veggen viser at de allerede da dreiv kafé og losji.

Kafeer og losjihus på og rundt Otta i over hundre år

NY ARTIKKELSERIE: Otta og omegn hadde 31 kafeer og losjihus mellom år 1900 og 2000. Til tider var det åtte-ni samtidige kafeer.

Det skriver lokalhistoriker Per Erling Bakke som har tatt et dypdykk i Ottas kaféliv de siste hundre årene. De nærmeste ukene presenterer han en artikkelserie om disse kafeene her på selhistorie.no. (06.01.2010)
Les mer

2009-artiklene på selhistorie.no samlet

ÅRSOVERSIKT: I 2009 publiserte selhistorie.no over 30 artikler, blant annet en om den tøffe arbeidsplassen og kulturminnet Sagflaten (t.v.) mellom Nord-Sel og Vågå. Men også Asbjørnsens folkeleiker fra Sel og en serie om hotellene på Otta er blant det som omtales i artiklene. (28.12.2009)
Norsk bergverksmuseum har slått fast at Sagflaten mellom Nord-Sel og Vågå er et verneverdig kulturminne i første rekke. Det er trolig det eneste anlegget i sitt slag som er noenlunde intakt. Her ser vi tilsaging av foringsstein. Foto: Kjell Voldheim

Se alle artiklene på selhistorie.no her – geografisk inndelt

Språkblanding på Otta på 1950-talet

HØYRDE SKILNAD: Det var stor grad av språkblanding på Otta på 1950-talet, og det var lett å høyre kven som kom frå stasjonsbyen eller like utanfor.

Det skriv den utflytta ottaværen Rolv Mikkel Blakar. På 1970-talet skreiv han boka Språk er makt, ein tittel som fortel mykje om kjernen i desse sosiale og språklege prosessane. (20.12.2009) Les artikkelen

Fenaøyen flyttet fra øya og opp i lia i Høgkringom

FENAØYEN: Boplassen Fenaøyen lå i Høgkringom rett ovenfor dagens E-6, et stykke sør for Sinclairstøtta. Et skjøte datert og tinglyst 20. september 1806, viser at det fra Solhjem ble solgt ei øy i Lågen, kalt Fenaøyé, med et stykke engemark. Etter storflommen som herja dalen i 1860, skal Fenaøyfolket ha flyttet bruket opp i lia. (13.12.2009)

Hva skjedde på Otta for 100 og for 90 år sia?

ARTIKKELSERIEN SAMLET: Lokalhistoriker Per Erling Bakke tok en titt i gamle aviser, arkiver og jubileumsberetninger, og dette var blant det han fant om vekst og utvikling på Otta for henholdsvis 100 og 90 år sia.

For 100 år sia
For 90 år sia
Hundre år siden Sel fikk egen sparebank Otta feltpostkontor blir opprettet på Grand
I 1909 startet Sell Sparebank sin virksomhet på Havnstad, som vi dag kjenner som Pillarguri Café. Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank opprettet
Grand Hotell brant ned til grunnen Paul I. Sletten startet Otta Landhandleri
Dagen etter brannen beskrev Lillehammer Tilskuer hendelsen slik:
Grand hotel paa Otta herjet av Ildebrand.		 Otta Kooperative Handelslag startet
Ulike versjoner:
Ulike versjoner:
Historiene samlet i én artikkel med bilder Historiene samlet i én artikkel med bilder
Historiene samlet i én artikkel med bare tekst Historiene samlet i én artikkel med bare tekst
Kortversjon av begge historiene Kortversjon av alle fire historiene

90 år: Otta Kooperative Handelslag startet i 1919

KOOPEN: Den 10. desember 1919 åpnet ”Koopen”. Otta Kooperative Handelslag lå sentralt ved hovedvegen i lokale leid av Sigurd O. Blekastad. Bak disken sto to ottaværer: Anton Oustad som bestyrer og Hans Bergsvendsen som hans betjent. Og ved dagens slutt ble det i kassaboka ført inn et salg på totalt 1415 kroner. (05.12.2009)
............................................Les artikkelen

Paul I. Sletten startet Otta Landhandleri for 90 år sia

SLETTEN-BUTIKKEN: Butikk-mannen Paul I. Sletten kjøpte eiendommen Nyheim i 1919 og etablerte Otta Landhandleri.

Dette var et assortert landhandleri, der folk fikk kjøpt ”alt” de hadde behov for:

Mat - og forbruksvarer, skotøy, klær, jernvare og bygningsartikler. (28.11.2009)

Grand Hotell brant ned til grunnen

AKKURAT 100 ÅR SIDEN: 23/11-1909 For akkurat hundre år siden brant Grand Hotell ned til grunnen. Dagen etter beskrev Lillehammer Tilskuer hendelsen slik: Grand hotel paa Otta herjet av Ildebrand.

Rett før brannen: Grand Hotel til venstre , skysstasjonen i midten ,våningshust på Loftsgård til høyre og Jernbaneparken i forgrunnen. . Foto: H. H. Lie.
.(22.11.2009)..................................Les artikkelen

Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank opprettet i 1919
KREDITBANKEN: Nordre Gudbrandsdalens Kreditbank leide lokaler i det tidligere Otta Hotel (Enger-bygget), like ved jernbaneovergangen, da denne banken ble opprettet 1. juli dette året. (15.11.2009)

Otta feltpostkontor blir opprettet på Grand

KLONDYKE: I 1919 ble det etablert et midlertidig postkontor på Grand. Til tross for at det var både bank og noen butikker på Otta fra før, ble det dette året også opprettet én bank og to butikker til. I løpet av året utstedte lensmannen fire handelsbrev til personer som startet ny virksomhet på Otta. (08.11.2009) .......................Les artikkelen

Hundre år siden Sel fikk egen sparebank

HAVNSTAD: I 1909 startet Sell Sparebank sin virksomhet på Havnstad, som vi dag kjenner som Pillarguri Café.

Bankkasserer Lie var på plass, og styremedlemmene hadde møtt opp for å bivåne første bankdag. (31.10 2009)
Sell Sparebank startet på Havnstad, til høyre i bildet, også kjent som Pillarguri Café.

Hva skjedde på Otta for hundre og for nitti år sia?

NY ARTIKKELSERIE: Dersom vi tar en titt i gamle aviser, arkiver og jubileumsberetninger, finner vi litt om det som skjedde av vekst og utvikling de første tiårene etter at jernbanen la grunnlaget for stasjonsbyen Otta. I tiden fremover vil lokalhistoriker Per Erling Bakke gjennom flere artikler fortelle om det viktigste som skjedde på Otta i 1909 og 1919. (31.10.2009)

Artikkel 1
Artikkel 4

Den første hytta på Raphamn kom på 1920-tallet
Raphamn er aktuelt for tiden, og vi bringer her en artikkel fra 2007.

Den første hytta (bildet) ble satt opp omkring 1924, og takket være sommervegen fra 1950-tallet utviklet seterstulen seg videre med private hytter og hotell. Med helårsveg og sin nære beliggenhet til Otta er Raphamn et populært mål for både dagsbesøkende og de mange som har dette fjellområdet som sitt faste rekreasjonssted. (08.10.2009)
"Mitt ønske er at Raphamns særpreg og egenart med sine grønne lunger i form av gamle idylliske seterløkker og tidligere seterhus må bevares.

Den siste rest av gammel seterkultur sammen med skånsom bygging av veger, hytter og hotell gjør at Raphamn i dag er et attraktivt sted.

Og slik må det være fortsatt, til nytte og glede for kommende generasjoner."

(Per Erling Bakke, 2007)


Brånålykkja atter en del av utmarka i Øverbygden

I ANDRE HØGDA: I 1875 var det drift med mye folk og fe i Brånålykkja, men stedet lå øde og forlatt før århundret tok slutt og ble atter en del av Bredens skog og utmark. Plassen hører nå dels til Solhjemsbergum og dels det nedlagte Øvre Næprud. (24.09.2009)

Historien om Stampen og stampingen ved Ula

STAMPET VADMEL: På 1600-tallet ble det anlagt kobberverk ved Stampen ved Ula på Selsverket, og på 1800-tallet var det både mølle, stamping og sagbruk i drift på Stampen. (05.09.2009)

Bråtås Handel 1954-1970

SYNNA BRUE: Husker du Bråtås Handel?

På femti- og sekstitallet var butikken samlingssted for barn og voksne Synna brue”.

Kundene kom også fra baksida langs Otta-elva, fra Hjellum og så langt sør som fra Breden og Bugardene. (16.08.2009)

Peter Christian Asbjørnsen samla folkeleikar i Sel

EVENTYRSAMLAREN: Ikkje nokon stad i litteraturen om eventyrsamlaren Peter Christen Asbjørnsen står det at han samla folkeleikar. Men han skreiv opp ti-tolv folkeleikar frå Sel etter Tor Øygarden på samlarferda si her i 1842. Desse har i alle år lege i arkiva blant leikar samla av Else Moe, syster til Jørgen Moe. (25.06.2009)...Les artikkelen

Dette er eit utsnitt av det eldste kjente portrettet av Asbjørnsen. Det er datert 1842, same året som han samla folkeminne i Sel og Vågå.


Ivar Teigum har skrivi bygdebok om Sel og Heidal

BYGDEBOKA: I samsvar med kongeleg resolusjon vart det gamle Vågå herad oppdelt i tre kommunar frå den 1. januar 1908. Som eigne kommunale einingar fekk dei tidlegare anneksa i første omgang namna Sell kommune og Hedalen kommune, seinare endra til Sel og Heidal.

Dette kjem fram i "Bygdebok for Vågå og Sel, band 4". Denne gongen er heile boka via Sel og Heidal. (06.06.2009)

Sagflaten:
Tøff arbeidsplass, eineståande kulturminne

KLEBERSTEIN: Saghuset og verkstaden på Sagflaten mellom Nord-Sel og Vågå er eit verneverdig kulturminne i første rekkje. Det har Norsk bergverksmuseum slått fast.

Grunnen er rett og slett at det truleg er det einaste anlegget i sitt slag som er nokolunde intakt. (12.05.2009)
Sagflaten: Saghuset høsten 2008.
Foto: Kjell Voldheim

Hoteller på Otta gjennom tidene

HOTELLARTIKLENE SAMLET: Jernbaneutbyggingen til Otta i 1896 åpnet for hotelldrift ved åmotet mellom Ottaelva og Lågen. Allerede ved århundreskiftet hadde stedet tre hoteller:
Otta Hotel, Grand Hotel og Bjørkheim Hotel. Optimismen var stor blant de lokale initiativtakerne. Fra stedets skysstasjon ble de reisende skysset videre i alle retninger.
Stasjonsbyen Otta anno 1904. Til venstre Sygard Loftsgård med skysstasjonen og Grand Hotel (bak trærne), Otta Hotel (t.h. for jernbaneovergangen) og Bjørkheim Hotel (hvitt hus t.v. for vegen i forgrunnen). Foto: H. H. Lie, 1904.........................................Les også artikkelen om alle hotellene samlet.

Bjørkheim Hotel:
med eget avlastningshotell tvers over vegen (4)

HOTELLENE 4: Søstrene Forberg fra Skjåk bygde i 1899 Bjørkheim Hotel – med god romkapasitet og egen bensinstasjon for passerende automobiler. Vel 20 år seinere utvidet de med eget avlastningshotell, som senere ble bygdas kommunehus.
(10.05.2009)
Bjørkheim Hotel 1930. ............................................ .. ..Les artikkelen

Grand Hotel:
brant ned i 1909 og flyttet til skysstasjonen (3)

HOTELLENE 3: Knud Loftsgaard bygde det tre etasjer store Grand Hotel, som hadde 55 gjestesenger i 1905. Hotellet brant ned til grunnen i 1909, og ble flyttet til skysstasjonen, der dagens Grand Gjestegård ligger. (03.05.2009)

Knud Trondsen Loftsgaard:
lokalpolitiker, hotell- og og handelsmann

HOTELLMANN 3: Gardbrukeren på Loftsgård etablerte Grand Hotel, og i 1896 ble han også stasjonsholder da skysstasjonen flyttet til Loftsgård. Også butikk og kafé hørte med til hans mangslungne virksomhet på det nye tettstedet som ble bygd opp i jernbanens kjølvann. Knud Trondsen Loftsgaard var lokalpolitiker fra Sel sogn i Vaage herredstyre. (03.05.2009)

Les artikkelen

Trond Loftsgaard:
sentral i utviklingen av reiselivet