Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på selhistorie.no "Fra fortid til framtid"

Historielaget sikrer historien til 200 setrer

Sel Historielag har nå gitt ut boka ”Setrer og seterliv i Sel”. Dermed har historielaget sikret historien til over 200 setrer på tilsammen 30 seterstuler i kommunen. Ettersom heidølene nylig har laget en tilsvarende bok om 170 setrer, er seterlivet i Sel nå svært godt dokumentert. Av Kjell Arne Bakke, Oslo

Foto: Knut Johan Bakke

Les også artikkelen Stor interesse da Sel Historielag lanserte seterboka

Kjøp seterboka via selhistorie.no

Sel Historielag har nå gitt ut boka ”Setrer og seterliv i Sel”. Dermed har historielaget sikret historien til over 200 setrer på tilsammen 30 seterstuler i kommunen. Ettersom heidølene nylig har laget en tilsvarende bok om 170 setrer, er seterlivet i Sel nå svært godt dokumentert.

Seterboka har blitt til gjennom et samarbeid mellom Sel Historielag og setereierne i Sel og Sjoaområdet. På femtitallet ble seterdrifta lagt ned på den ene seterstulen etter den andre. Dette, kombinert med det faktum at flere hadde planer om dokumentere seterhistorien på sine stuler, gjorde at Sel Historielag i 2004 bestemte seg for å gi ut ei bok om seterstulene i Sel.

Omtale og bilder fra seterstulene

Boka er inndelt i 25 kapitler, og inneholder omtale og bilder av hver enkelt seterstul. Det er over 300 bilder, en del historier om hvordan seterlivet artet seg samt en del stoff om stell og styr rundt om på setrene. Boka har artikler fra begge sider av dalen, fra Sjoa i sør og Horgen og Høvringen i nord. Boka inneholder også noen artikler fra turer til noen av seterstulene i regi av Sel Historielag. Odd Bakke har vært primus motor i å samle inn stoff. Med seg i boknemnda har han hatt Berit Berget, Jacob Bergum, Ola Blekastad og Ola Haugen. Bjarne Fredriksen og Kåre Bakke har stått for redigeringa. Kåre Bakke døde dessverre like før boka var ferdig, men takket være sønnen Olaf, ble boka utgitt til fastsatt tid. Ivar Hanslin har tegnet kart-

Foto: Knut Johan Bakke

skissene fra de ulike seterstulene. På denne måten er det mulig å finne fram til, og kjenne seg igjen i, de mange setergrendene.

Setrer også utenlands

I innledningen skriver Bjarne Fredriksen at seterbruket ikke er noe særegent for Norge. Seterdrift er kjent fra Europa, Asia, i visse deler av Afrika og i Chile i Sør-Amerika. Dit var setringen trolig overført av europeere. I Skandinavia har seterdriften særlig vært utbredt i Norge og Sverige, men også Finland og Island har hatt slik drift tilknyttet garder.

De tidligeste, mer utførlige skildringene av seterbruket her i landet er fra 1600- og 1700-tallet. Ifølge Bjarne Fredriksen er det tre hovedtyper av setrer: heimsetrer, mellomsetrer og lang- og fjellsetrer. De to siste blir også kalt sommersetrer.

Fjellbeite med hus

Fredriksen forklarer at ordet seter kommer av det gammelnorske intetkjønnsordet setr/sætr som har rot i indogermansk sed, som verbet sitja. Setr kan bety sitjing, sete og bustad. Sætr ble ofte brukt om fjellbeite med hus. Begge ordene har vært brukt om hverandre med samme betydning. 

Mye overtro og åtgjerder hørte med til seterbruket. I lyse sommernetter og mørke høstkvelder høyt til fjells var hulderfolket aldri langt unna. Seterlivet, hulder, seterjenter, lokketoner og særlig den vakre seterjenta som venter på gutten sin på lørdagskvelden, har ofte blitt skildret både i dikt, prosa og malerkunst.

– Her i Sel er kanskje fortellingene om Peer Gynt mest kjent, avslutter Bjarne Fredriksen.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 27.september 2007.

Kjøp seterboka via selhistorie.no