Den gangen Otta jernbanestasjon hadde hundre ansatte I damplokomotivets dager arbeidet rundt hundre personer ved Otta jernbanestasjon en av de største arbeidsplassene i Gudbrandsdalen. Jernbanefolket var med å prege lokalsamfunnet, ikke minst kultur- og idrettslivet i årene før og etter krigen. UTENFOR LOKSTALLEN: Lokomotivpusserne på Otta jernbanestasjon anno 1932. Øverst fra venstre: Per Kristoffersen, Thorleif (Th.) Kristiansen, Halvor Halvorsen, Konrad Svendsen, Ole Byggmester og en ukjent person. Nederst fra venstre: Olaf Bakken, Alfred Halvorsen, Laurits Olsen og Kristoffer Tønseth. Av Odd Bakke, Otta Denne artikkelen er den første i en serie på tre artikler om jernbanefolk som var med å prege lokalsamfunnet fra 1920- og 1930-tallet og framover. Les også: Lokomotivførerens datter minnes førkrigstidas Otta De tre artiklene om jernbanefolk på Otta samlet i én artikkel.
Flest i lokstallen De seks siste hadde søkt seg over til Otta stasjon fra Tynset og Koppang stasjoner på Rørosbanen. (Artikkelen fortsetter nedenfor bildet) Denne tegningen av Otta stasjon viser stasjonen slik den var opprinnelig. I bakgrunnen ses den første lokmotivstallen og i forgrunnen pakkhuset. Begge bygninger er forlengst revet. Ny lokmotivstall, såkalt ringstall, ble bygd i 1920. Den står fortsatt og minner om tida da Otta stasjon var en stor arbeidsplass. Tegningen er av Magne V. Kristiansen og hentet fra hans bok "Da ei reise var ei reise" utgitt i 2010. Les mer på www.adfontes.no I damplokomotivets dager, med nesten all person- og godstrafikk på jernbanen, var personalantallet ved Otta jernbanestasjon oppe i rundt 100. Otta jernbanestasjon var en av de største arbeidsplassene i Gudbrandsdalen. I dag kjøres bare gjennomgående person- og godstog. Otta jernbanestasjon er i dag bare et stoppested uten betjening. Engang en stor og viktig arbeidsplass er forsvunnet. To av familiene som var med å prege tettstedet I bøkene ”Gåmålt og nytt” er mange yrkesgrupper og personer omtalt, men svært lite om jernbanefolk. Så hvor kom disse fra, de som var med å prege lokalsamfunnet her i mange år? Lokomotivfører Bratbakken var en av dem. Som representant for Sel Historielag kom jeg i kontakt med hans datter Margrethe Bratbakken Sørlie, 97 år i 2011, gift med Torbjørn Sørlie, sønn av byggmester Ole K. Sørlie fra Otta. I dag er hun bosatt på et aldershjem i Bærum. På oppfordring skrev hun ned historien i et brev datert 30. april 2009, artikkel to av tre i serien Jernbanefolk på Otta her på selhistorie.no. I den tredje artikkelen forteller jernbanemannen Torgeir Kristiansen (født1922) om sin far som kom fra Koppang og ble lokstallformann på Otta i 1921. Historiene deres viser hvordan to av innflytterfamiliene hadde det på Otta, og hva de betydde for lokalsamfunnet og kulturlivet på et lite tettsted som Otta. Denne artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no 20. desember 2011. ____________________________________________________________________
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff. Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder. Organisasjonsnummer 990 783 624 Les mer om de lokalhistoriske artiklene her. Denne siden ble sist oppdatert Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo |